Kunstskole til Karasjok godkjent

I dag kom beskjeden som alle samiske kunstnere har ventet på, nemlig en egen samisk kunstskole i Karasjok.

Kjell Sæther

En glad ordfører ønsker kunstskolen velkommen.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

I går godkjente Kunnskapsdepartementet Kunstskolen i Karasjok etter privatskoleloven, og nå er 30 års kamp over. Dette betyr skolestart med de første elevene høsten 2011

Kunstner Eva Aira er fornøyd med at unge samiske kunstnere nå kan utdanne seg hjemme.

Eva Aira

Kunstner Eva Aira er glad for at samisk ungdom nå slipper å reise sørover for å ta kunstutdanning.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Det er en merkedag, en gledens dag og det er nesten ikke til å tro, sier Aira til NRK Sámi Radio.

Eva Aira tenker tilbake, og forteller om da hun måtte flytte langt vekk fra det samiske for å utdanne seg. For henne er beskjeden om samisk kunstskole noe veldig stort.

HØR: Eva Aira om samisk kunstskole

Lang kamp over

Samiske kunstnere har slitt en årelang kamp. For 30 år siden var kunstutdanning en av de første saker som Sámi Daidačehpiid Searvi, eller Samisk kunstnerforening la fram for Samekonferansen. Ildsjelene var Synnøve Persen, Åge Gaup, Trygve Lund Guttormsen med flere.

Ordføreren i Karsjok, Kjell Sæther er kjempe fornøyd med godkenninga. Kommunen beviglet 150 000 kroner i går til stiftelsen for å begynne med restaurering av lokalene. Lokaler som har ventet på kunstnere i 20 år.


Egen stiftelse

I 2004 ble kunstskolen egen stiftelse. Til stiftelseskapitalen donerte SDS medlemmer den dyreste kapital de har, sine egne kunstverk. Disse kunstverkene utgjorde grunnlaget for å gå videre.

Stiftelsens styre har siden anket og klaget på alle avslag fra Utdanningsdirektoratet. Da det siste avslaget kom høsten 2009 ba styret Kunnskapsdepartementet om å få saken politisk behandlet. Dette var også siste utvei som nå har ført fram.

Korte nyheter

  • Bekymret for valgdeltakelse

    – Til tross for at Sametingets valgmanntall øker fra år til år, ser vi ikke den samme økningen i valgdeltakelsen. Det er også spesielt blant de yngste at valgdeltakelsen er lav. Det er en utfordring både det samiske og norske demokratiet har – nemlig å engasjere unge mennesker. Hvilke ambisjoner og ønsker har vi for det samiske demokratiet, spurte plenumsleder Tom Sottinen i dagens tale under Sametingsåpningen som du kan se her.

    Plenumsjođiheaddji Tom Sottinen sárdnida Sámediggeráhppamis
  • Sámi koara lávllui

    Dál lea ovccát Sámediggeráhppan. ja doppe lávllui sámi koara Majestehta gonagasii. Geahča olles video dá.

    Sámi koarat lávlo gonagaslávlaga
  • 1100 bieggamillo avta bájken tsieggiduvvi

    Bidumin Svierigin 1100 bieggamillo avta bájken dal tsieggiduvvi. Gå de dajna gærggi de la dat stuorámus bieggamillosalljo Europan mij la gátten. 1100 bieggamillo tsieggiduvvi guovlon mij la 20 tjlumiehtara gåbdde ja 50 tjilumiehtara guhkke Biduma allelin, tjállá svt.se. Da la vidnudahka Svevind mij la dáv juo 20 jage plánim, ja moadda stuorra gasskarijkasasj vidnudagá li dal dáv tsieggigoahtemin. Tjoahkkáj máksá prosjækta 60-70 milliarda kråvnå.

    Vindturbiner Frøya
    Foto: Linda Bjørgan / NRK