Hopp til innhold

Kunstskole sliter økonomisk igjen: – Vi er desperat

Lave søkertall til høstens studier truer Kunstskolen i Karasjok.

Kunstskolen i Karasjok

Kunstskolen i Karasjok.

Foto: Mailinn Anti Eira / NRK

– Vi er desperat etter å få nye studenter. Til nå har vi fått seks søknader om plass, men vi må ha mange flere, sier kunstskolens styreleder Annelise Josefsen.

Annelise Josefsen

Styreleder Annelise Josefsen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hun er for tiden fungerende rektor for skolen og tar ikke ut lønn på grunn av den dårlige økonomien.

Skolens økonomi baserer seg på antall studenter. Sist høst var det åtte studenter som begynte på skolen, men etter jul var det bare fem igjen, forteller Josefsen.

– Skolen ga meg troen på meg selv

De fem studentene som fortsatt studerer utløser i underkant av 60 000 kroner i støtte. Kunstskolen kan gå konkurs dersom det ikke er nok elever til høsten.

Josefsen forteller at de har en husleie på 44 000 kroner i måneden.

– Husleien er veldig høy, og det tar jo nesten alt vi får inn per student når vi har så få, sier hun.

Laila Labba

TIDLIGERE STUDENT: Tidligere student Laila Labba er utrolig takknemlig for årene på kunstskolen i Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Tidligere student Laila Labba gikk på kunstskolen i to år. Hun syns det er trist dersom skolen nedlegges.

– Skolen har vært veldig viktig for meg. Den har lært meg å tro på meg selv. Uten kunstskolen ville jeg nok ikke ha jobbet videre med kunst, sier Labba.

Etter årene på kunstskolen ble hun motivert til å fortsette å studere kunst, og det angrer hun ikke et sekund på. Nå tar Laila en bachelorgrad i illustrasjon i England.

– Mye av det jeg har gjort på universitetet ville jeg ikke klart uten lærdommen fra kunstskolen.

Få vet om skolen

I vår hjalp Karasjok kommune skolen økonomisk slik at skolen klarte seg ut året med fem elever. Skolen har også sett på andre lokaler i Karasjok.

– Vi tør ennå ikke å spå om vi kommer til å flytte, men vi håper jo at vi slipper for lokalene våre er veldig fine, sier Josefsen.

Første søknadsfrist går ut 30. juni, men skolen har rullerende opptak frem til skolestart.

Skolen ble startet i 2011 av samiske kunstnere som er medlemmer av Sámi Dáiddačehpiid Searvi. Likevel er det få som vet om skolen, sier skolens styreleder.

– Særlig folk ved kysten, eller lenger sør i Troms, Nordland og på svensk og finsk side vet ikke at skolen eksisterer, sier hun.

– Fint sabbatsår

Den tidligere studenten mener videregående skoler og grunnskoler burde informere om kunstskolen, og at et slikt tilbud kanskje vil passe for elever som ennå ikke har en videre plan.

– Sabbatsåret er ofte det året som fører til at ungdom ikke begynner å studere videre eller kommer seg ut i arbeidslivet.

Videre forteller hun at skolen har et godt miljø og anbefaler alle om å søke dersom man har interesse for kunst og foto.

– Det hjelper å gå på en slik skole dersom man sliter med angst og depresjon. Ikke la det hindre deg i å begynne, sier Labba.

Korte nyheter

  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen
  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring