Hopp til innhold

Kunstskole sliter økonomisk igjen: – Vi er desperat

Lave søkertall til høstens studier truer Kunstskolen i Karasjok.

Kunstskolen i Karasjok

Kunstskolen i Karasjok.

Foto: Mailinn Anti Eira / NRK

– Vi er desperat etter å få nye studenter. Til nå har vi fått seks søknader om plass, men vi må ha mange flere, sier kunstskolens styreleder Annelise Josefsen.

Annelise Josefsen

Styreleder Annelise Josefsen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hun er for tiden fungerende rektor for skolen og tar ikke ut lønn på grunn av den dårlige økonomien.

Skolens økonomi baserer seg på antall studenter. Sist høst var det åtte studenter som begynte på skolen, men etter jul var det bare fem igjen, forteller Josefsen.

– Skolen ga meg troen på meg selv

De fem studentene som fortsatt studerer utløser i underkant av 60 000 kroner i støtte. Kunstskolen kan gå konkurs dersom det ikke er nok elever til høsten.

Josefsen forteller at de har en husleie på 44 000 kroner i måneden.

– Husleien er veldig høy, og det tar jo nesten alt vi får inn per student når vi har så få, sier hun.

Laila Labba

TIDLIGERE STUDENT: Tidligere student Laila Labba er utrolig takknemlig for årene på kunstskolen i Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Tidligere student Laila Labba gikk på kunstskolen i to år. Hun syns det er trist dersom skolen nedlegges.

– Skolen har vært veldig viktig for meg. Den har lært meg å tro på meg selv. Uten kunstskolen ville jeg nok ikke ha jobbet videre med kunst, sier Labba.

Etter årene på kunstskolen ble hun motivert til å fortsette å studere kunst, og det angrer hun ikke et sekund på. Nå tar Laila en bachelorgrad i illustrasjon i England.

– Mye av det jeg har gjort på universitetet ville jeg ikke klart uten lærdommen fra kunstskolen.

Få vet om skolen

I vår hjalp Karasjok kommune skolen økonomisk slik at skolen klarte seg ut året med fem elever. Skolen har også sett på andre lokaler i Karasjok.

– Vi tør ennå ikke å spå om vi kommer til å flytte, men vi håper jo at vi slipper for lokalene våre er veldig fine, sier Josefsen.

Første søknadsfrist går ut 30. juni, men skolen har rullerende opptak frem til skolestart.

Skolen ble startet i 2011 av samiske kunstnere som er medlemmer av Sámi Dáiddačehpiid Searvi. Likevel er det få som vet om skolen, sier skolens styreleder.

– Særlig folk ved kysten, eller lenger sør i Troms, Nordland og på svensk og finsk side vet ikke at skolen eksisterer, sier hun.

– Fint sabbatsår

Den tidligere studenten mener videregående skoler og grunnskoler burde informere om kunstskolen, og at et slikt tilbud kanskje vil passe for elever som ennå ikke har en videre plan.

– Sabbatsåret er ofte det året som fører til at ungdom ikke begynner å studere videre eller kommer seg ut i arbeidslivet.

Videre forteller hun at skolen har et godt miljø og anbefaler alle om å søke dersom man har interesse for kunst og foto.

– Det hjelper å gå på en slik skole dersom man sliter med angst og depresjon. Ikke la det hindre deg i å begynne, sier Labba.

Korte nyheter

  • Olgešbellodat strivregoahtá Tråante

    Bargiidbellodat lea 20 jagi stivren Tråantes, muhto leat massán fámu.

    Olgešbellodaga Kent Ranum duođašta ahte sii ovttasbargagohtet Birasbellodat Ruonáin, Gurutbellodagain, Pensjonistpartietin, Guovddášbellodagain ja Risttalaš Álbmotbellodagain.

    Ranum šaddá sátnejođiheaddji ja Gurutbellodaga Erling Moe fas šaddá várresátnejođiheaddji.

    Sii dieđihit ahte váldet atnui parlamentáralaš stivrejumi.

    Loga ášši dárogilli.

    Kent Ranum på pressekonferanse fredag. Erling Moe til venstre
    Foto: Bjarte Johannesen / NRK
  • Gávdnet unnit gonagasreabbá 

    Dál orrot Finnmárkkuvuonain unnit gonagasreabbát go ovdal.

    Nu oaivvildit dutkit Mearrádutkaninstituhtas. Dán vahkku leat jahkásaš iskama čađahan Várjavuonas.

    – Dat orru nu ahte mearri lea unnon, dadjá Mearradutkaninstituhta badjeinšenevra Maria Jensen.

  • Uenige om konsultasjonsplikten

    Parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Ronny Wilhelmsen er skuffet over NSR og flertallet.

    Wilhelmsen ville helst sett at flertallet fjernet premisset om hvorvidt regjeringen har brutt konsultasjonsplikten fra sitt forslag og heller lagt det i en egen merknad.

    – Vi kunne ha støttet Melkøya saken om man hadde tatt ut den tekniske biten om konsultasjon. Det er stor usikkerhet om det er konsultasjonsplikt eller ikke.

    Parlamentarisk leder for NSRs sametingsgruppe, Beaska Niillas forklarer at fra NSRs synspunkt er det klart at regjeringen har brutt konsultasjonsplikten.

    – At de mener at dette ikke er konsultasjonspliktig, synes jeg er merkelig, sier Beaska.

    – Det er klart at så store utbygginsplaner har store konsekvenser for den samiske befolkningen.

    Beaska sier at de reagerer spesielt på måten regjeringen har tatt beslutning i denne saken, uten noen informasjon på forhånd.

    Ronny Wilhelmsen
    Foto: Johan Ánte Utsi / NRK