Hopp til innhold

Kunstskolen viste frem suksesshistoriene sine for å få flere elever

Det er fortsatt usikkert om den samiske kunstskolen i Karasjok blir å eksistere. Nå håper de på at en elevutstilling skal være med på å berge skolen.

Ina Malene Tretnes

SUKSESS: Ina Malene Tretnes fra Karasjok viser stolt frem et av sine verk, «Min indre demon».

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Tirsdag åpnet utstillingen med 30 verker laget av tidligere kunstskoleelever. Karasjok-jenta Ina Malene Tretnes er en av de som stiller ut sine verk.

Sámi luondu av Ina Malene Tretnes

Med bildet «Sámi luondu» (Samisk natur) deltok Ina Malene Tretnes i Arktisk råds kunstkonkurranse i Canada.

Foto: Ina Malene Tretnes / Privat

Hun har nettopp tatt bachelor i makeup, maske og hårdesign ved Høyskolen i Kristiania i Oslo.

– De to årene på kunstskolen er nyttige. Jeg lærte blant annet skulptering og skyggelegging, som var viktige ferdigheter i arbeidet med min bacheloroppgave i Oslo, forklarer Tretnes.

Tretnes gjorde seg bemerket allerede da hun studerte ved kunstskolen.

I 2015 ble hennes verk «Sámi luondu» (Samisk natur) valgt som et av tre samiske bidrag Arktisk råds kunstkonkurranse i Canada.

– Det var interessant, artig og en stor ære, sier Tretnes.

Elevkunst ved Kunstskolen i Karasjok

Elevene ved Kunstskolen i Karasjok har vist mye kreativitet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Viktig å vise frem suksessene

Den tidligere eleven Ragnhild Lydia Nystad har ledet arbeidet med elevutstillingen.

Ragnhild Lydia Nystad

KUNSTENGASJERT: Ragnhild Lydia Nystad er veldig glad for at hun på sine eldre dager får jobbe med kunst. – Jeg selv skal ikke utdanne meg videre annet enn på «pensjonistskolen», sier hun og ler.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er viktig at kunstskolen viser frem sine suksesser. Flere av studentene har brukt utdanningen her som springbrett til andre utdanninger, forteller Nystad.

Annelise Josefsen

BEKYMRET: Styreleder Annelise Josefsen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Samisk kunstnerforening jobbet i 30 år for å få etablert skolen. Skolen startet i 2011 og har hele tiden slitt med lave elevtall og dårlig økonomi.

– Hittil er det sju sikre søkere. Dette er for lite til å kunne drive skolen uten støtte fra kommunen eller andre medfinansiører, sier styreleder Annelise Josefsen til NRK.

I august tar styret stilling til om skolen kan fortsette.

Nystad nevner blant annet Ina Malene Tretnes, Lisa Boine og Laila Labba som gode rollemodeller for kommende kunstelever.

Laila Labba

Kunststudent Laila Labba.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Labba begynner i høst på tredjeåret på samtidskunst og illustrasjon ved Universitetet i Huddersfield i England.

– Kunstskolen er viktig for meg. Her lærte jeg å tro på meg selv. Uten kunstskolen ville jeg ikke ha jobbet videre med kunst, uttaler Labba til NRK.

– Fikk troen på meg selv

Lisa Boine er også fra Karasjok. Hun sier at de to årene på kunstskolen gav henne troen på seg selv og lærte henne å være mer ydmyk.

– Da jeg begynte her var jeg veldig sta og ville gjøre ting på min egen måte. Jeg var fokusert på å bruke akryl og blyant. Etter to år åpnet jeg meg mer opp, begynte å se ting på en helt annen måte og tok i bruk nye teknikker og materialer, forteller Boine.

Lisa Boine

SUKSESS: Lisa Boine sier hun lærte seg selv å kjenne de to årene hun gikk på kunstskolen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Boine sier at tiden på kunstskolen har gjort henne mer kunstinteressert og samfunnsengasjert.

– Jeg fikk lyst til å videreutvikle mitt kunstneriske arbeid og da søkte jeg på en animasjonsutdanning i Huddersfield. Der gikk jeg i et år. Da lærte jeg hvordan jeg kan bruke datamaskinen på en kreativ måte, forklarer Boine.

Nå er hun student ved Universitetet i Tromsø, der hun studerer bibliotekfag.

Elevkunst ved Kunstskolen i Karasjok

Noe av elevkunsten som vises frem i utstillingen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK