Hopp til innhold

NRL-leder: – Etter så mange år snur Sverige ved mållinja

Leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund Ellinor Marita Jåma fortviler over at svenske myndigheter har startet rettighetsutredning like før årelang strid om beiter kunne endt med ny avtale.

Ellinor Marita Jåma om reinbeitekonvensjonen

I 11 år har svenske og norske reineiere drevet grenseoverskridende reindrift uten felles avtaler. Reindriftas fremste talsperson i Norge mener at denne situasjonen ikke bør fortsette stort lenger.

Foto: Fotomontasje/NRK

– Denne granskningen kunne de ha gjort for 10 år siden, nå er det viktig å få en ny norsk/svensk reinbeitekonvensjon på plass, i stedet snur de like før mållinjen, sier NRL-leder Ellinor Marita Jåma oppgitt.

Både norske og svenske myndigheter har inn til nylig vært tydelige på at de ønsker å ratifisere en ny reinbeiteavtale i år. Jåma, Sametinget og norske myndigeter tviler på at det lar seg gjøre etter at den svenske regjeringen har startet rettighetsutredning .

– Svært overraskende

I 2005 utløp den forrige avtalen og statene har siden arbeidet med å fornye beitekonvensjonen mellom Norge og Sverige, uten å lykkes. Utkastet som ble ferdig i 2009 er etter sametingenes syn ikke godt nok. En samisk arbeidsgruppe fikk i 2012 oppdraget med å foreslå forbedringer.

Jåma ledet arbeidsgruppen og resultatet fikk de ansvarlige statsrådene i Norge og Sverige overlevert i 2014. Før jul skulle arbeidsgruppen omsider få tilbakemelding fra statene, men det ble det ikke noe av.

– Jeg må si at jeg var svært overrasket da jeg ble orientert om dette i begynnelsen av februar, fordi vi har jo hatt en tett dialog med de respektive statene om at vi skulle komme et steg videre, men i stedet er det nå blitt et steg tilbake, sier Jåma.

Ellinor Marita Jåma, Sylvi Listhaug og Eskil Erlandsson

Både i Norge og Sverige har det vært skifte av statsråder etter at Jåma og arbeidsgruppen leverte sitt forslag til statene.

Foto: NRK

Utreder kun på svensk side

Jåma har forståelse for at mange reineiere mener det er behov for å få avklart reindriftas beiterettigheter, men dette arbeidet har arbeidsgruppen oppfordret statene til å gjøre uavhengig av arbeidet med konvensjonen,

– Det er viktig å få konvensjonen til å tre i kraft, men vi har understreket at slik kartlegging av rettighetene også er nødvendig, det er på sett og vis det svenske myndigheter gjør nå, men man gjør det bare på svensk side, og jeg er bekymret for hvordan dette vil slå ut for det videre arbeidet, sier Jåma.

Også sametingspresident Aili Keskitalo mener den vendingen som saken nå har tatt, er uheldig. Hun har oppfordret statene til å sørge for at ratifiseringen av ny reinbeitekonvensjon ikke trekker ytterligere ut i tid.

Krever handling fra Dale

NRL-lederen møter tirsdag landbruks- og matminister Jon Georg Dale for første gang etter statsrådskiftet.

Jåma forventer at statsråden tar grep for å berolige norske reindriftsutøvere som nå er usikre på hva svenskenes utredning kan føre til.

– Norske myndigheter er nødt til å gå i dialog med norske reinbeitedistrikter slik at de får nødvendig informasjon, og blir beroliget i forhold til deres situasjon, de vil vite hva norske myndigheter gjør for å ivareta rettssikkerheten også til norske reindriftsutøvere som berøres av grenseoverskridende reindrift, sier Jåma.

Beklager utsettelse

Svenske myndigheter håper å bli ferdig med utredningen i slutten av juni. Deretter skal den sendes på høring.

Det norske Landbruks- og matdepartementet har derimot vært tydelig på at de ikke har stor tro på at ny norsk/svensk reinbeitekonvensjon blir realisert i år.

– Senest under det pågående OECD-møtet i Paris har Jon Georg Dale tatt opp saken om reinbeitekonvensjonen med sin svenske kollega Sven-Erik Bucht, og understreket betydningen av at grunnlaget for norsk reindrift sikres, skriver Dales kommunikasjonsavdeling i en e-post til NRK.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK