Sjokkerende om norsk nazist

Flere av de som kjenner krigshistorien vår best, sier i filmen at Marthinsen var den mektigste nazisten ved siden av Vidkun Quisling.

Han var tyskernes viktigste samarbeidspartner. Han var statspolitisjefen. Han formet sin organisasjon etter Gestapo-mønster.

• Les også: Forteller familiens hemmelighet
• Se video: Dokumentar om nazi-onkel

Oversett

Det sjokkerende er at få har visst om ham. Han ble likvidert av Hjemmefronten.

Det er snakket lite om hjemmefrontens likvidasjoner i ettertid. Det kan være en grunn til at Martinsen er oversett. Han opplevde ikke frigjøringen og dermed heller ikke rettsoppgjøret. Han var altså ikke med blant de nazi-toppene som fikk oppmerksomhet den gang da.

Filmen er laget av hans grandniese. Hun visste ikke hvem broren til morfar var. I familien var det bare sagt at han døde under krigen. Regissør Benedicte M. Orvung fant et spor og rullet opp sin skammelige slektshistorie.

Det er i utgangspunktet en jeg-film, og det er den i noen sidespor i fortellingen utover også. Jeg visste ikke, jeg fant tilfeldig, jeg begynte å grave, hvordan kunne mor la være å fortelle?

Dokumentarfilmen til Benedicte M. Orvung er en historie om det familien fortrengte.

Jeg-et dominerer

Jeg-fokuset legger et ekstra filter på historien, særlig fordi den dramaturgiske ideen brukes for ofte. Jeg-fortellinger dominerer i norsk dokumentarfilm nå, særlig når gammelt stoff graves frem.

Orvung har grunn til å ta utgangspunkt i seg selv, fordi hemmeligholdet i egen familie var den opprinnelige historien. Men idet filmen gir Karl A. Marthinsen sin egen skremmende identitet gjennom bilder og vitner, er filmskaperens jeg mindre interessant, etter min smak.

Perspektiv

Kjell Fjørtoft snakker, Knut Erik Jensen leser tekster, Gunnar Sønsteby snakker, gamle nazister snakker - flere av dem fremstående. Mange av de som så og opplevde den gangen snakker.

Filmavisen fra den gang illustrer. Mor til regissøren og grandniesen, erindrer – vi lytter intenst når historien får hennes perspektiv.

Så er det lagt til en god del bilder fra Mehamn, for perspektivets skyld. Det var i Mehamn Karl A. Martinsen ble født, vokste opp og ble nazist. Det var der Benedicte M. Orvung ble født, vokste opp og ikke fikk vite noe. Bildene er relevante, men noe av det som rekker linjene til nåtid, er for fikst.

Historien er en sensasjon. Noe av innrammingen virker ikke etter hensikten.