Det finnes humor i historien, nemlig. Det finnes pikante politiske betraktninger også. Men de gode tingene kommer dårlig til overflaten. Overflaten er dessuten grumset. Filmbildene er utydelige. Store deler av filmen virker som en kjøkkenbenk-produksjon for litt øvede. Noe av dialogen er ubegripelig og burde vært tekstet. Denne gangen er ikke det skuespillernes skyld.
Spesialeffekter og vanvittige innfall er illustrert med animasjonssekvenser som minner om slike ungdomsskoleelever lager på kurs. Den amatørismen fungerer. Den er godt tenkt og den er underholdende naivt utført.
Uforglemmelig Kong Olav
Forfatter Thomas Cappelen Malling som altså er aspirant som regissør for eget stoff, evner dessuten å instruere skuespillere. Alle i bildene fungerer godt. Trond-Viggo Torgersen er en uforglemmelig Kong Olav. Han kler av sin modell med verdighet og kjærlighet.
Trond Viggo Torgersen spiller Kong Olav.
Foto: Trond Høines/TordenfilmMads Ousdal er en særdeles fascinerenede Arne Treholt-figur, ikke kopi, ikke karikatur, men sin egen geriljaleder som vi innbiller oss har et slektskap til originalen.
Noe av det beste av skuespillet i norsk film i år, utfoldes altså i en tullete film.
Ninjatroppene mot CIA
Ninjasoldatene på Gressholmen som Treholt leder, er en usynlig innsatsstyrke som kong Olav opprettet for å motvirke effekten av dødelige terroranslag og hjernevaskende propaganda fra de CIA-finansierte Stay Behind-grupperingene. De aldrende samfunnstøttene var datidens terrorceller, ifølge forfatter og regissør Cappelen Mallings konspirasjon.
Martinus Grimstad Olsen som Svarte-Per og Amund Maarud som Humla.
Foto: Trond Høines/TordenfilmDet var de som veltet Alexander Kielland-plattformen.
Arne Treholt og Kong Olav kjempet det godes sak.
Hvis fortellingens uforskammede virkelighetsoppfatning hadde vært litt mindre viltert illustrert, ville filmen vært mye mer underholdende.