Mer om Michael Wiehe: Etterlyser politisk engasjement
- For det første ble jeg jo rasende på dem som hadde slettet tapene, for det gjør man bare ikke. Sånt skjer ikke i virkeligheten, sier Michael Wiehe til NRK.
Bjørn Afzelius døde av kreft i februar 1999. Nå kommer 11 år gamle innspilninger ut på plate. Foto: Heiko Junge, NTB Pluss.
- Og da ble jeg fortvilet, for sånt går det jo ikke an å gjøre om igjen.
Nær ved å gjøre noe kriminelt
Michael Wiehe forteller at han var nær ved å gjøre noe kriminelt da han fikk vite at opptakene var slettet. Men heldigvis husket han at både han og Bjørn Afzelius hadde fått lyttekassetter med sangene for 11 år siden.
- Jeg har aldri vært noen samler. Bjørn (Afzelius) var det. Men det som har kommet i min vei har jeg pakket bort i et skap eller ned i en kasse eller en plastpose. Men da jeg husket at jeg hadde disse kassettene måtte jeg rote gjennom alt dette rotet. Og til slutt fant jeg sannelig kassettene, og da var jeg glad, forteller en tydelig oppglødd Wiehe.
- Så skulle jeg høre på dem, og det første jeg gjør er å sette kassettspilleren på opptak! Så jeg sletter første delen av den første låta. Men den fantes heldigvis i to eksemplarer. Så det ordnet seg likevel. Men det var forferdelig, det var ikke min dag den dagen.
”Malmöinspelningarna”
Fjorten duetter med Wiehe og Afzelius er nå altså hentet fra en god gammeldags kassett. Plata har fått navnet ”Malmöinspelningarna”, og kommer over fem år etter at Bjørn Afzelius døde av kreft i februar 1999.
For Michael Wiehe er den et herlig minne om tida med sin avdøde kamerat.
- Ja, det var som å gjenoppleve da vi satt der i april, det var 25 grader ute hele den våren, og en utrolig varm april. Alle andre lå på stranden og vi satt der og svettet i studio. Og å få høre, det er jo litt prat mellom låtene, og om jeg lukket øynene var det som om Bjørn og jeg satt og spilte sammen igjen, forklarer Wiehe.
- Hvordan har du taklet sorgen etter å ha mistet en venn så alt for tidlig?
- Jeg kjenner at jeg har omsatt sorgen i handling, i aktivitet. Vennskapet vårt var noe privat. Men det vi gjorde politisk var mer offentlig, og jeg fortsetter det politiske arbeidet som vi gjorde sammen. Jeg kjenner at jeg fører det videre. Og det å gi ut denne plata er også en måte å holde Bjørn Afzelius’ minne levende.
Kulturskatt
Uten særlig tegn til blygsel kaller Michael Wiehe ”Malmöinspelningarna” en kulturskatt som er tapt og funnet. Og ikke minst en hilsen og et vink fra kompisen Bjørn Afzelius.
- Jeg er overbevist om at han er glad for å kunne sende en hilsen til alle de som elsket Bjørn Afzelius og musikken hans. Og at dette gir han muligheten til å vinke ned fra sin himmel, der han sitter og ser ned, mener Michael Wiehe.