Den tredje verdenskrigen har spredd seg rundt hele kloden, og tatt livet til store deler av verdens befolkning. De overlevende har flyktet og gått under jorden. Menneskehetens siste håp ligger blant stjernene.
Ut i verdenrommet
Du får kontrollen over Edge Maverick, rekrutt til ”Space Reconnaissance Force”, som er om bord romskipet Calnus. Sammen med resten av flåten tar Calnus av for og utforske verdensrommet og sånne ting, men det tar ikke lang tid før skipet må nødlande på en fremmed planet.
Dette er bare starten på historien i spillet. Kort tid etter krasjet, dras Edge inn i et massivt eventyr for å redde ikke bare jorden, men hele universet.
The Last Hope er et japansk rollespill, hvor historien er episk og du må slåss deg igjennom store mengder med monstre.
Tradisjonelt
Kampsystemet følger andre japanske rollespill, og er et helt standard sanntidsbasert kampsystem hvor du kan kontrollere en av fire medlemmer av kamplaget ditt. Mens du løper rundt i den tredimensjonale arenaen kampene er satt i kan de tre andre banke løs på hva enn det er som står i nærheten.
Det er ikke mulig å velge angrepsmål manuelt, så du må stole på at det automatiske systemet finner den riktige fienden du vil ta livet av. Heldigvis er det lett å låse siktet når den først har peilet seg inn på riktig fiende. Det hele er likevel tungvint og litt klønete.
Knappene fungerer som ventet av et actionspill, hvor A-knappen utfører forskjellige angrep. Pistolknappene foran på Xbox-kontrolleren styrer spesialangrep for karakteren du styrer. Etter hvert som du spiller, kan du bruke kombinasjoner av disse angrepene for å få maksimal skade, og visuell moro.
Kjedsommelig
Kampsystemet er ganske artig til å begynne med, men etter hvert som spillet skrider frem mister det mye av sin opprinnelige tiltrekning. Det blir rett og slett ensformig.
I tillegg skal det ikke mye til før spillet er alt for enkelt. Jeg hadde få problemer med noen fiender eller bossene, og uten utfordring blir kampsystemet enda fortere kjedsommelig.
Nettopp dette er et gjennomgående symptom for Star Ocean: The Last Hope; kjedelig i lengden.
Ideen bak spillet er gjennomtenkt på de aller fleste plan, ikke minst historien. Men det virker som manusforfatterne fikk litt mye å bite over og resultatet er en ide som er flott på papiret, men som i virkeligheten fungerer best som kiosklitteratur.
Noen av hovedkarakterene er ikke overbevisende, og er så lite ekte og engasjerende i sin fremtoning at det noen ganger skaper ufrivillig komikk.
Et ankerpunkt mot mitt syn her er jo at spillet baserer seg kraftig på japanske kultur- og tegneserie-tradisjoner, men jeg vil vise til andre karakterer (som for eksempel Arumat) i spillet som er underholdende, tøffe og har en nerve de andre ikke har.
Se traileren til Star Ocean: The Last hope her:
Kravene til god historiefortelling blir ikke mindre fordi det er et japansk spill, basert på japanske kulturfenomener. Det finnes mange andre spill i denne sjangeren som får til det Star Ocean: The Last Hope sliter med å oppnå.
Vakkert
Mens romskipet Calnus flyr igjennom verdensrommet går mine tanker til Stanley Kubrik sin 2001 – En rom odysse, og jeg lar meg imponere stort over det visuelle uttrykket Star Ocean: The Last Hope presenterer.
Dette er et av de peneste rollespillene til dags dato, med en vakker grafikk som gjør ære på omgivelsene. Det visuelle representerer og styrker fortellingen, og gjør sitt for å holde oppmerksomheten oppe selv om historiefortellinga blir ganske daff etter en stund. Med hånden på hjertet er Star Ocean: The Last Hope et høydepunkt innen grafikk og utseende i rollespillsjangeren.
Med sine styrker, og svakheter, er Star Ocean: The Last Hope et bevis på at den legendariske japanske utgiveren Square Enix ikke har mistet grepet på den japanske rollespillsjangeren, og at utvikleren Tri-Ace har fått Star Ocean-franchisen i mål for denne gang. Et par grep om historiefortellinga og karakterutviklinga så har jeg stor tro på neste storspill som kommer fra denne gjengen, nemlig Final Fantasy XIII.
I mellomtiden er Star Ocean: The Last Hope et ypperlig alternativ for tilhengerne, og for de som har lurt litt på hva Japan har å tilby på spillfronten.
