«Beklager for ulemper, jeg er i York, United Kingdom. Jeg er her i en uke og jeg hadde bare vesken min stjålet på buss-stasjonen.»
«Etter de siste anual beregninger av finanspolitikken aktivitet har vi fastsl? tt at du er berettiget til? motta en skatterefusjon p? 4550,17 KRN»
Eksemplene over er hentet fra e-poster som er blitt sendt ut den siste tiden. Oppskriften er klassisk: Svindlere utgir seg for å være noen andre enn det de er, for å lure nordmenn til å gi fra seg opplysninger eller penger.
I tillegg er det én spesiell ting som er påfallende i slike e-poster: Språket.
Ofte kan det se ut som svindlerne har brukt en oversettelsestjeneste som Google Translate til å skrive en merkelig tekst på norsk. Det i seg selv burde være et tegn på at noe ikke stemmer.
Finner de rette ofrene
Hans Marius Tessem i Norsk senter for informasjonssikring har i flere år jobbet med forebyggende arbeid innen nettsikkerhet.
Foto: Ida HjerkinnMen det er ikke tilfeldig at svindlerne ikke tar seg tid til å pusse på språket i slike e-poster.
– Det fungerer faktisk som en screeningprosess, sier seniorrådgiver Hans Marius Tessem i Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS).
Ifølge ham kan det nesten se ut til at dårlige oversettelser bevisst brukt for å finne de rette ofrene.
– Det er ingen grunn for svindlerne til å bruke ressurser på godt språk, de får massevis av svar uansett. Man kan nesten spørre seg om det er bevisst? Svindlerne vil nemlig ikke bruke masse tid på personer som er skeptiske – men heller bruke tid på dem som ikke skjønner at det er snakk om et svindelforsøk, til tross for dårlig formulert språk. De er lettere å lure, sier Tessem til NRK.no.
På den måten kan svindlerne prioritere personer som lettere lar seg lure til å gi fra seg informasjon som fødselsnummer eller eventuelt pengesummer.
Økokrim: – Folk flest har vett nok
Økokrim bekrefter at svindlerne bruker dårlig språk for å lokke til seg de aller mest lettlurte. Men heldigvis er det ikke mange som svindles.
Rådgiver Anne Dybo i Økokrim har fulgt trendene innen nettsvindel i mer enn ti år.
Foto: Lasse Lerdahl
Men antall forsøk på å svindle nordmenn er fortsatt omfattende.
– Slike e-poster blir sendt ut i millionvis. Får du en slik e-post, bør du slette den, oppfordrer Økokrims svindelekspert.
Og dersom du mottar en e-post fra en av dine kontakter, som åpenbart ikke vedkommende har sendt, bør du gjøre følgende:
– Hvis du kjenner vedkommende, bør du ta en telefon og oppfordre hun eller han til å skifte passord, sier Dybo.
Spiller på tre virkemidler
Det finnes selvsagt tilfeller på svindelforsøk der språket er litt mer sofistikert enn i eksemplene over. Likevel er det ting i e-posten som gjør at det bør ringe en aldri så liten bjelle.
Tidligere i år ble det blant annet sendt ut e-poster signert Danske Bank, der mottakerne fikk beskjed om å gi både person- og kortopplysninger.
Og da selvangivelsen ble tilgjengelig på nett for en liten stund tilbake, mottok en rekke skattytere en e-post fra noen som utga seg for å være Skatteetaten. Også i dette tilfellet ble mottakerne oppfordret til å gi fra seg informasjon.
Dersom store, seriøse aktører som banker og skattemyndigheter vil at du skal oppgi denne typen informasjon, bør du altså være forsiktig.
Ifølge Hans Marius Tessem i NorSIS passer eksemplene over fint inn i svindlernes klassiske oppskrifter.
– Det er tre ting svindlerne spiller på: Det første er fristelser, der du blir lokket med penger eller kjærlighet. Det andre er frykt, der svindlerne skremmer deg til å gjøre et eller annet. Og det siste er tillit, der du for eksempel blir bedt om å hjelpe en person du kjenner, forklarer Tessem.
Hans råd er derfor at du er skeptisk om du får e-poster som spiller på disse tre tingene.
- LES OGSÅ: Lise opplevde det store nettmarerittet
