Svært mange tenåringer sliter seg opp grytidlig om morgenen for å rekke første skoletime. Noen er ikke skikkelig opplagte før ved lunsjtid.
– Kronisk underskudd på søvn er helt vanlig i denne aldersgruppa. Tenåringene, spesielt de eldste, har kortene imot seg fordi naturen overstyres når de tvinger seg opp om morgenen, sier Guy Holloway til BBC.
Han er rektor ved skolen Hampton Court House i Surrey, der undervisningen på videregående nå starter så sent som klokka 13:30. Den nye skoledagen varer til klokka 19.
Både elever og foreldre er godt fornøyd med den nye ordningen. De forteller om økt søvnkvalitet, mer opplagte elever og bedre utbytte av undervisningen.
Selv om man ennå ikke vet om eksperimentet vil påvirke eksamensresultatene, skal Oxford-universitetet se nærmere på om forskjøvet skoletid er noe som bør anbefales for flere videregående skoler i Storbritannia.
- Les også:
Naturlig endring i søvnmønsteret
– Dette er et veldig spennende eksperiment, selv om skolestart klokka 13:30 kanskje er noe ekstremt, sier søvnforsker Børge Sivertsen hos Folkehelseinstituttet til NRK.no.
Han viser til delstater i USA som har forskjøvet skoletida med et par timer, med positiv effekt på både eksamensresultater, psykisk helse og livskvalitet hos highschool-elevene.
– Men det trengs mer forskning. Derfor er det interessant at dette belyses nærmere i et britisk forsøk, sier Sivertsen.
Han forteller at søvnmønsteret endrer seg hos alle tenåringer. I løpet av puberteten forskyves ofte døgnrytmen mot senere legge- og oppvåkningstider. Dette er et normalfenomen, og har ingenting med latskap å gjøre.
- Les også:
Sover to timer for lite
For et par år siden undersøkte Sivertsen og kolleger ved Uni Helse Research søvnmønsteret hos 10.000 elever i videregående skole i Hordaland. De aller fleste viste seg å ha et solid underskudd på god søvn.
– Elevene oppga at de trenger 8,5 timer søvn, men at de bare får 6,5 timer fordi de legger seg så sent på kvelden og må tidlig opp for å rekke skolen, forteller Sivertsen.
Han tror det er mest realistisk å innføre én times utsatt skolestart, slik at også hensynet til sosiale aktiviteter og samvær med familien etter skoletid blir tatt hensyn til.
– Ved å begrense endringen til én time vil ungdommene også lære seg å tilpasse seg det forestående arbeidslivet, sier søvnforskeren.
Les også:
– Viktig forskning
Også lederen i Lektorlaget, Gro Elisabeth Paulsen, mener at det britiske eksperimentet er interessant.
– Forskning om hvordan undervisningssituasjonen påvirkes av elevenes biologiske klokke er viktig, sier hun.
Paulsen ønsker velkommen en diskusjon om å tilpasse skoletida til spesielle elevgrupper, forutsatt at også lærernes behov blir tatt hensyn til.