Hvilken søvnpersonlighet har du? Forskere deler oss inn i fire ulike grupper

Hvordan vi sover, påvirker uten tvil hverdagen vår. Man kan føle seg uthvilt og klar for en ny dag, eller helt motsatt: Det å dra seg ut av senga kan være den verste følelsen i verden.

Men dårlig kvalitet på søvnen din kan være skumlere enn som så. For ifølge tidligere forskning, er dårlige søvnvaner sterkt assosiert med langsiktige og kroniske helsetilstander.

• Blant disse øker bruken av reseptbelagte sovemedisiner

For å forstå denne sammenhengen enda bedre, analyserte forskere ved Penn State University i USA søvnvanene til nærmere 4000 mennesker over en tiårsperiode.

Resultatene viser blant annet at det er fire distinkte mønstre som kjennetegner hvordan folk flest sover.

Og ifølge forskerne, kan disse mønstrene også si noe om hvordan den framtidige helsen din vil bli.

Les også Så lite skal du drikke før natta kan bli ødelagt

Fire kategorier dukket opp

Søvnvansker er blant de vanligste helseplagene i befolkningen. Rundt én av tre voksne nordmenn sliter ukentlig med søvnen, mens inntil 15 prosent har insomni av mer langvarig art.

I den nye studien samlet forskerne data fra 3700 middelaldrende amerikanere. Dette ble gjort i to runder med ti års mellomrom. Dataene fortalte blant annet noe om deltagernes søvnvaner og kroniske helsetilstander.

Det var deltagerne selv som rapporterte om hvordan de oppfattet egen søvn. Dette inkluderte regelmessighet, tilfredshet og hvor mye de sov på dagtid.

Forskerne kontrollerte i tillegg for andre medvirkende faktorer som kunne påvirke utfallet, som underliggende helsetilstander, sosioøkonomiske faktorer og arbeidsmiljø.

Ut fra disse opplysningene kunne forskerne se at fire typiske søvnkategorier dukket opp.

Les også Én egenskap kan føre til at du sover bedre og bruker mindre sovemedisin

Kjenner du deg igjen?

• Gruppe 1: Dette er de som sover godt og har en normal døgnrytme. De våkner uthvilt stort sett hver eneste dag.

• Gruppe 2: Det er de som bruker helga på å ta igjen det tapte. Denne gruppen er preget av mer uregelmessig søvn i løpet av uka, men de sover lengre på dager de ikke jobber.

• Gruppe 3: Dette er folk som er plaget med søvnløshet. Det innebærer blant annet kort varighet på søvnen, at det tar lang tid å sovne, at man lettere våkner på natta og at man føler seg trøtt på dagtid.

• Gruppe 4: Dette er kategorien for de som ofte tar seg en dupp på dagtid. Dette er folk som stort sett sover ganske godt om nettene, men som også tar seg en lur i løpet av dagen.

– Kan endre uønsket atferd

Cecilie Lund Vestergaard er lege og doktorgradsstipendiat ved NTNU. Hun sier funnene er noe de kjenner igjen, både fra tidligere forskning og fra møte med pasienter. Men hun understreker at ikke alle nødvendigvis vil føle at de tilhører en av de fire kategoriene.

Selv definerer Vestergaard seg som tilhørende i gruppe 1.

– Jeg er nok i kategorien «sover godt». Heldigvis. Men det er nok ikke laget en kategori for oss småbarnsforeldre som sover litt for lite gjennom uka og som ikke har gode muligheter til å ta igjen det tapte i helgene. Så jeg er i nok i en kategori som heter sover kort og godt!

Hun synes studien gir interessante svar.

– Dette kan absolutt være nyttig om det blir brukt på riktig måte. Det kan gi folk større bevissthet rundt egen søvn. For en del av søvnmønsteret vårt er jo atferd, og med større bevissthet kan man potensielt endre uønsket atferd, sier Vestergaard.

Gruppe 3 og 4 er mest utsatt

Blant gruppen som sov på dagtid, fant forskerne flest eldre. Blant de som tar igjen søvn i helgene, var det et flertall av unge. Forskerne fant også at folk med lavere utdanning eller arbeidsledige, hadde større sannsynlighet for insomni.

Dette kan antyde at både faser i livet og økonomiske forhold kan påvirke søvnmønstre og individuell helse.

Mer enn halvparten av deltakerne tilhørte de to siste gruppene. Å tilhøre gruppe tre var i tillegg assosiert med en betydelig høyere sannsynlighet for kroniske helsetilstander, ifølge studien.

Dette inkluderte hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og depresjon, skriver forskerne.

Folk som sover på dagtid skal også ha økt risiko for diabetes dersom man sammenlignet med deltagerne i den første gruppen. I tillegg så man at deltagerne i gruppe tre hadde økt risiko for skrøpelighet. Men dette funnet kan, ifølge forskerne, ha en sammenheng med alder.

Gruppen som liker å ta igjen søvn i helgene, skal ikke ha økt risiko for kroniske sykdommer.

Lite endret seg på ti år

Fra analysene så man også at det var lite sannsynlig at folk endret søvnmønster i løpet av de ti årene som studien foregikk.

– Resultatene kan tyde på at det er vanskelig å endre søvnvaner fordi søvnhelsen er innebygd i vår generelle livsstil. I tillegg kan det tyde på at folk fortsatt ikke vet hvor viktig søvn er, sier Soomi Lee i en pressemelding.

Hun er førsteamanuensis og har ledet studien.

Dette mener Cecilie Vestergaard er et viktig aspekt.

– Det er mange som lurer på dette – om søvnen vil endre seg over tid.

Studien viste at majoriteten av voksne, omtrent 77 prosent, har samme søvnpersonlighet etter 10 år.

– Det styrker ideen om at måten vi sover på er ganske stabil. Dessverre tyder studien på at det ikke er gode odds for å bli en «god sover» med økende alder, hvis du ikke er det fra før.

Dette kan du selv gjøre

Ifølge forskerne har den nye studien noen svakheter. For de kan ikke med sikkerhet si at alle diagnoser blant deltagerne ble fanget opp. I tillegg er ikke deltagerne nødvendigvis representative for alle grupper og kulturer i samfunnet.

– Det er også verdt å merke seg at forskerne bare har spurt om gjennomsnittlig søvn via spørsmål, og ikke kartlagt dette gjennom andre metoder. Det er en svakhet ved studien fordi svarene på søvnmønstrene blir mer omtrentlige, sier Vestergaard.

Man kan også snu det hele på hodet og spørre om ikke folk med dårlig helse ofte har dårligere søvnkvalitet?

Likevel mener Soomi Lee at det er noe å hente blant disse funnene. Og at de kan bidra til mer målrettet hjelp.

– Det å sove er noe vi gjør daglig, og søvnen kan modifiseres. Så om man forbedrer søvnen litt hver dag, hvilke resultater vil vi da se etter flere måneder eller år? Bedre søvnvaner kan utgjøre betydelige forskjeller i sosiale relasjoner, i arbeidslivet og føre til sunn aldring.

Cecilie Vestergaard sier at det også i dag er god hjelp å få, men at behandlingen kan være lite tilgjengelig for folk. Og at dette er noe hun håper de kan forbedre. I tillegg er det ting man kan gjøre selv for å sikre bedre søvn.

– Vi kan starte med å beskytte søvnen vår og spørre om det egentlig er nødvendig å sove med mobiltelefonen ved senga?

Lee legger til at både trening, samt det å unngå koffein før man legger seg, også vil ha god effekt.

Akutt søvntap kan endre måten vi oppfatter andre på