Mange teknikker kan brukes for å takle smerter bedre. Psykologiske faktorer som motivasjon kan for eksempel ha stor betydning for hvor mye smerte vi tåler.
Og er du hos tannlegen, kan smertene bli mindre hvis du klyper seg i armen.
– Det trikset hjelper for de fleste av oss. En smerte kan faktisk dempe en annen smerte. Men du må klype både lenge og litt hardt da, sier Audun Stubhaug til NRK Puls.
Han er professor ved Universitetet i Oslo, og leder Smerteklinikken ved Rikshospitalet. I flere tiår har han testet smerteopplevelsen til flere tusen nordmenn.
Stubhaug forklarer at smerte i en del av kroppen kan sette i gang prosesser i hjernen som demper smerter fra helt andre steder på kroppen.
Men denne effekten varierer fra person til person.
– De som har mye kroniske smerter i hele kroppen, for eksempel langvarige muskelplager, kan ha mistet denne evnen, sier Stubhaug.
- LES OGSÅ:
Subjektive smerter
Opplevelsen av smerte er svært subjektiv. Det som er smertefullt for en person, er knapt merkbart hos en annen.
Årsakene til ulik smerteopplevelse er en blanding av fysiologi og psykologi, av arv og miljø, som selv de beste forskerne har problemer med å forklare fullt ut.
– Jeg blir veldig ofte overrasket når jeg kjører smertetester på ulike mennesker. Det er vanskelig å gjette på forhånd hvem som tåler mest, sier Stubhaug.
NRK Puls ville teste smerteterskelen hos fire personer. To av dem har mer erfaring med smerte enn det gjennomsnittsnordmannen har. De sliter med kroniske smerter.
Rune Samnøy (53) fra Krokstadelva har slitt med kroniske smerter i venstre bein etter en trafikkulykke for noen år siden.
– Det kjennes som om jeg har foten i en brennende peis og skrudd i en skrustikke. Det klemmer og det brenner, forteller Rune.
Rune har fått operert inn en spinalstimulator i ryggsøylen. Den sender elektriske impulser som blokkerer smertesignalene. Det demper smertene når de er som verst, men helt borte blir de ikke.
– Hvor mye tåler du?
– Erfaringsmessig opplever jeg at jeg har en høyere smerteterskel for andre typer skader etter skaden jeg fikk. I vinter fikk jeg venstre ringfinger i klem, med det resultatet at neglen knakk og falt av. Den smerten ville ha vært særdeles vond tidligere, men nå opplevdes den ikke i nærheten så vondt som basissmerten jeg går med, sier Rune.
- LES OGSÅ:
– Står på klippestupet
Marianne Sundin Hestnes (38) fra Oslo har kroniske smerter på grunn av Ehlers-Danlos syndrom. Hun lever daglig med smerter i ledd og muskler.
– Når du får en annen smerte i tillegg til den du har, hva tror du at du tåler?
– Det kan gå begge veier. Når du allerede har smerter, så tror jeg du står på et klippestup. Og hvis du da legger på mer smerte kan du fort ramle ned klippen. Det kan bli for mye.
– På den andre siden har jeg en viljestyrke som kan være sterk. Så det kommer an på dagen og det kommer an på hva slags type smerter det er snakk om, sier Marianne.
- LES OGSÅ:
Bruker musikk
Også Doan Dinh (25) fra Oslo deltok i smertetesten. Han er nyutdannet lege, og spesielt interessert i smerte og smerteforskning. Men det betyr ikke at han liker smerte selv.
– Jeg tror jeg tåler lite smerte. Spesielt kuldesmerte føler jeg er ubehagelig, sier han.
Men Doans egne erfaringer fra smerter handler mest om at han har hatt mye vondt i magen, og fryser lett på vinteren.
– Hvordan kan du påvirke smerteopplevelsen din?
– Det er flere ting jeg kan gjøre. Jeg kan prøve å slappe av og konsentrere meg om andre ting. Sette på musikk og prøver ikke å tenke på det.
Selv om Doan er oppvokst i Norge, så tror han kanskje at noe av hans følsomhet for kulde handler om biologiske faktorer, at hans forfedre ikke var vant til kulde.
– Jeg tror jeg opplever kulde mer intenst enn andre. Kan hende er det noe kulturelt eller genetisk, eller kanskje det har noe med min personlighet å gjøre at jeg er mer ømfintlig spesielt på kulde, sier Doan.
- LES OGSÅ:
Sinnsstemningen er viktig
Vanlige typer smerte kan distraheres på flere måter. Hvis det er mulig, bør man for eksempel unngå å ligge i ro og bare kjenne på at man har vondt, ifølge smerteprofessor Audun Stubhaug.
– Jo mer du er i aktivitet og utsetter deg for stimuli som ikke er smertefulle, jo mer dempes smertene. Signalene fra denne aktiviteten kommer inn i hjernen på samme sted som smertesignalene, der de "konkurrerer" om oppmerksomheten, forklarer han.
Det er godt dokumentert i forskningen at sinnsstemning påvirker opplevelsen av smerte.
Hvis man ser på noe skremmende mens man har vondt, kjenner man mer smerte enn når man for eksempel ser ansiktet på en person som virker avslappet og harmonisk.
– Fenomenet smerte er ikke bare et varselsignal om at en del av kroppen ikke har det så bra, men også en tolkning av tidligere erfaringer med smerte, forklarer Stubhaug.
– Et godt råd er derfor å finne ut om smertene handler om noe farlig. Hvis man kan fastslå at tilstanden er ufarlig, bør man tenke at "denne smerten skal ikke bestemme hva jeg gjør. Jeg skal ta styringen selv". Tenker man slik, kan smertene bli mindre viktige og ta mindre plass i bevisstheten, sier han.
Det kan høres banalt ut, men ofte kan smerte altså kontrolleres bedre hvis man tenker på noe positivt. Smertene blir forstyrret av noe helt annet.
Avspenning og pusteøvelser, massasje, å høre på musikk man liker eller å se en god film. Alt dette er ifølge professoren eksempler på aktiviteter som kan bidra til smertelindring.
- LES OGSÅ:
Stress forsterker smertene
Smertekontroll handler altså mye om å gjøre behagelige ting, og være avslappet.
– Stress virker derimot negativt på smerter. Hormonene gjør at vi får mer vondt i stressende situasjoner. De som har smerter kan for eksempel kjenne et stikk i kroppen når de blir stresset, etterfulgt av enda mer vondt. Da er det adrenalinet som slår inn, forteller Stubhaug.
– Skrubbsår hos småbarn blir gjerne mindre vondt hvis man blåser på såret. Er dette den samme effekten?
– Ja. Det er både en psykologisk effekt av trøstende omsorg fra en som ikke er skremt, og samtidig en distraherende effekt på smertesignalene fra selve skrubbsåret. I min barndom var det vanlig å legge kaldt stål, for eksempel et knivblad, på skrubbsåret. Resultatet var det samme, sier Stubhaug.
– Er smertestillende tabletter god medisin?
– Både ja og nei. I befolkningen tror jeg det er både overforbruk og underforbruk av medikamenter. Noen bruker altfor mye, mens veldig mange sliter med plager som kunne fått god lindring med smertemedisiner, sier professoren.
Hvis du ofte føler at du trenger smertestillende tabletter, er hans råd at bør du finne ut om det virkelig er en god løsning.
– De som bruker mye smertestillende mot hodepine kan komme inn i en ond sirkel som forverrer plagene og skaper avhengighet. Ta i så fall en prat med fastlegen, oppfordrer Audun Stubhaug.
Et annet problem er at vitenskapen ikke vet nok om langtidseffektene av visse typer langvarig medikamentbehandling. Det gjelder spesielt smertestillende morfinstoffer.
– Vi vet at de virker på kort sikt og er svært nyttige ved kreftsmerter, men effektene ved langtids bruk er mer usikre, sier Stubhaug.
- Se mer om smerte på NRK Puls i kveld kl. 19:45, eller på nett-tv.