Helsedirektør Bjørn Guldvog la tirsdag fram nøkkeltall for helsetjenesten i Norge for 2015.
Der kommer det frem at Norge i mange år har ligget svært godt an i globale sammenlikninger. Men selv om vi fremdeles har god utvikling i forventet levealder, er levealderutviklingen enda bedre i andre land.
– Det er tverrpolitisk enighet om at vi skal være blant de tre landene i verden med høyst forventet levealder. Vi er i dag på åttende plass i Europa og 13. plass blant OECD-landene samlet. Vi lå også på 13. plass i 1990, sa Guldvog under presentasjonen.
– Vi er ganske langt fra å nå de målene vi har satt oss, la han til.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Fire sykdommer må bekjempes
Han åpnet presentasjonen sin med å si at helse får mye oppmerksomhet i Norge, men kanskje ikke nok oppmerksomhet for de riktige tingene.
– I møte med andre samfunnsinteresser, kan helse bli tapende, sa helsedirektøren.
Nesten 9 av 10 dødsfall skyldes hjerte- og karsykdommer, kreft, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og diabetes. Hvis vi skal leve lengre og bedre, er det disse fire sykdommene vi må bli flinkere til å forebygge og behandle, mener Helsedirektoratet.
– For å nå disse målene må det jobbes knallhardt med fysisk aktivitet, ernæring, salt- og sukkerreduksjon, tobakksreduksjon og moderasjon i alkoholforbruket, sa Guldvog.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Flere eldre mosjonerer
I årets tale ble det påpekt en rekke positive utviklinger i folkehelsen, spesielt blant unge og eldre.
Fra slutten av 1990-tallet har andelen eldre som i noen grad mosjonerer økt fra omkring 60 til 80 prosent, og dagligrøykingen er gått ned fra 17 til 12 prosent, mest for menn.
– På gruppenivå er det fantastisk. Å endre en atferd i befolkningen med 20 prosent, er ganske formidabelt, mener helsedirektøren.
Samtidig er andelen som drikker alkohol minst to ganger i uka, nesten doblet.
– Det er ikke helt ønskelig. Eller, det er ikke ønskelig, sa Guldvog til latter fra de fremmøtte.
Færre unge røyker
Barn og ungdom får stadig bedre helse. Det er nedgang i røyking og ungdomsfyll er halvert de siste tolv årene.
– I 2002 var åtte prosent av dem dagligrøykere. I dag er det én prosent. Det er en kjempegodutvikling, sa Guldvog.
– Men på en annen side, så begynner disse barna å snuse. Det er vi heller ikke glade for. Men det er samlet sett en god utvikling.