NRK Meny
Normal

– Ikke alle i Norge har like muligheter for god helse

Jevnt over står det bra til med folkehelsen i Norge, men bak gjennomsnittstallene vokser det frem et helsemessig klasseskille i Norge, ifølge helsedirektøren.

Bjørn Guldvog, helsedirektør

Helsedirektør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet på pressekonferansen mandag.

Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpix

Folkehelseinstituttet fremla i dag Folkehelserapporten 2014 som blant annet beskriver store forskjeller i sykelighet og dødelighet i den norske befolkningen.

– Gjennomsnittstallene skjuler store forskjeller. Vi ønsker selvfølgelig en situasjon hvor hvert enkelt menneske som fødes i Norge har like muligheter for god helse, men sånn er det ikke, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet.

Personer med høyere utdanning og inntekt skårer bedre på forventet levealder, de spiser sunnere og de røyker mindre. I de øverste samfunnslag drikkes det mer alkohol, men personer i denne samfunnsklassen får sjeldnere plager som følge av alkoholkonsumet.

– Det følger veldig systematiske og egentlig diskriminerende spor hvor folk på basis av sosial ulikheter ikke får utviklet sitt helsepotensial. Dette er den største utfordring når det kommer til å nå de helsemålene vi har satt oss.

Saken fortsetter under videoen.

Lav levealder i Osloas østlige bydeler

Vi lever lenger

Nordmenn er ikke lenger i verdenstoppen når det gjelder levealder, men vi lever stadig lenger enn før. I 2013 var forventet levealder 83,6 år for kvinner og 79,9 år for menn i Norge. For fire år siden var forventet levealder henholdsvis 82,3 og 78,3.

Likevel har vi store fylkesvise forskjeller når det kommer til forventet levealder, hvor Sogn og Fjordane kommer best ut og Finnmark kommer verst.

– Årsaken er de gamle kulturelle ulikhetene som vi har hatt i Norge, og det er nok levevanene og mulighetene for god ernæring som spiller en vesentlig rolle. Likevel er de geografiske forskjellene i Norge i ferd med å gå ned, sier Guldvog til NRK.

Forskjellene i hovedstaden bekymrer imidlertid helsemyndighetene. I Oslo er forventet levealder for befolkningen på vestkanten ti år høyere sammenliknet med østkanten. Forklaringen er ifølge Guldvog ulikheter i oppvekstvilkår og ulik utdanningsbakgrunn.

– Hvis du tar T-banen i Oslo fra vest til øst vil forventet levealder synke for hvert stopp. Selv om vi i Norge har forholdsvis liten ulikhet i inntekt fortsetter den helsemessige ulikheten å øke på bakgrunn av de sosiale ulikhetene og det har det gjort siden 60-tallet.

For menn er denne ulikheten i ferd med å stanse opp og kanskje snu. Hos kvinner har ikke denne kurven snudd like tydelig, men helsemyndighetene aner en tendens til at forskjellene mellom kvinner stagnerer.

– Det må gjøres mer for å få disse forskjellene til å bli vesentlig mindre

Spiser for mye
Camilla Stoltenberg

Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Ett av seks barn har overvekt eller fedme, viser Folkehelserapporten 2014. Forekomsten ser ut til å ha stabilisert seg etter flere år med økning.

Rapporten viser også at en av fem ungdommer på ungdomsskolen er overvektige. På videregående skole er en av fire ungdommer overvektige.

Kostholdet spiller en stor rolle for helse og dødelighet, i tillegg til røyking, fysisk aktivitet, alkohol og andre rusmidler.

– Det norske kostholdet er veldig godt og vi har et mye bedre kosthold en tidligere, men vi får i oss for mye mat og det er for mye salt, sukker og fett i maten, sier Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet til NRK.

Flere undersøkelser viser at utdanning og økonomi har betydning for kostholdet. I en studie fra 2010 med over 9000 voksne i Oslo, ble det funnet at jo lengre utdanning, desto større inntak av sunn.

Tall fra Helsedirektoratet i fjor viser også at personer med høy utdanning spiste mer og frukt og grønnsaker enn personer med lav utdanning.

For fullstendig oversikt over status på folkehelsa, les her.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger