Hopp til innhold

Derfor ser pillene så forskjellige ut

Pasienter kan velge bort billigere piller fordi de ønsker en farge de er vant til, sier Legemiddelverket. Men har pillenes form og farge noe å si for effekten?

Illustrasjonsfoto
Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Tabletter

Er du vant til at pillene du tar er røde, så vil du kanskje reagere dersom du plutselig får gule neste gang du er på apoteket.

Foto: Colourbox
Viagra

Pfizer har hatt suksess med den lille blå pillen, Viagra.

Foto: AFP PHOTO
Øyvind Holte

Øyvind Holte i Statens Legemiddelverk sier at form og farge på pillen ikke har noe å si for effekten i seg selv.

Foto: Statens Legemiddelverk
Piller

Syns du det er enklere å svelge de avlange eller de runde?

Foto: RUZANNA ARUTYUNYAN/Colorbox

Noen er røde, andre gule, og de fleste har kanskje hørt om «den lille blå»?

Piller kommer i alle mulige farger, størrelser og former. Noen er kapsler, mens andre er tablett. Hvorfor?

Øyvind Holte ved Statens Legemiddelverk mener det har lite med effekten i seg selv å gjøre.

– Det er egentlig ingen faglig begrunnelse for å lage den ene eller den andre. Men forskjeller på farge og form kan være nyttig for å skille styrker og typer fra hverandre.

For dem som har mange piller de skal ta daglig, så kan det være verdifullt å skille dem ved hjelp av ulike farger. Det gjelder både for pasienten selv og for helsepersonell.

– Hvis man, for eksempel, skal ta en pille om morgenen og annen om kvelden, så kan det være greit å huske at den gule kommer først og den røde etterpå, i stedet for to hvite.

– Men fargen er kun tilsatt fargestoff. Det skal ikke være noen virkning i fargene i seg selv, sier Holte.

– Kjøper det man er vant til

Han tror også at pilleprodusentene tilsetter fargestoffer av hensyn til markedsføringen.

– Hvis pasientene har blitt vant til å bruke den lille blå, for eksempel, så vil de fortsette med det. Og da kan produsentene utnytte dette.

Han mener at pasientene kan være skeptiske til å gå over på et billigere kopipreparat fordi det har en annen farge enn han eller hun er vant til.

– Men det er alltid like mye virkestoff i kopimedisinen, understreker Holte.

Det er ingen krav til at pillene skal være verken unike eller like når det kommer nye inn på markedet.

– Avlang pille er lettere å selge

Formen kan også påvirkes av salgshensyn, mener Holte.

– Hvis man må lage en stor tablett for å få med hele dosen, så kan det være en fordel å lage en avlang pille for å selge bedre. Det er mange som mener det er lettere å svelge den avlange.

Størrelsen på pillen har altså med størrelsen på dosen å gjøre. Og selv om en avlang pille inneholder like mye pulver som en rund, så vil den være mindre på midten.

Noen store piller har også en delestrek på midten.

– Hovedregelen er at tabletter med delestrek kan deles. Og hvis det er meningen at den skal kunne deles så vil det være vanskelig å dele den uten delestrek, sier Holte.

Men det kan også være at delestreken er der fordi produsenten har droppet å lage en mindre versjon.

– Noen ganger så velger produsentene å ikke lage alle styrkene som trengs, men heller sier at pasienten må dele en tablett med større styrke.

Det kan være nyttig for veterinærer, for eksempel, hvor det er stor forskjell i kroppsvekt hos dyrene, og hvor ulik kroppsvekt trenger ulike doser.

Kapsel eller tablett?

Om medikamentet blir en tablett eller en kapsel avhenger noe av hva slags maskin produsenten foretrekker å bruke for å lage pillene sine.

– Hvis produsenten har en fabrikk hvor de er flinke til å lage kapsler og ikke tablett, så lager de kanskje heller den versjonen, sier Holte.

Han legger til at valget også kan avhenge av hva som får medisinen til å virke som den skal på den enkleste måten.

Erik Hjelvin

Medisinsk direktør i legemiddelfirmaet Pfizer, Erik Hjelvin.

Foto: Pfizer

Erik Hjelvin er medisinsk direktør i legemiddelfirmaet Pfizer. Han mener de fysiske egenskapene til selve virkestoffet er grunnen til å produsere enten kapsel- eller tablettform.

- Er det mulig å presse pulveret sammen i tablettform, eller må man putte det i en kapsel? Valget påvirkes også av hvor i magen virkestoffene skal tas opp, hvor raskt det skal fungere og så videre, i forhold til ulik grad av hardhet.

Det er også tekniske begrensninger som bestemmer formen på tabletten.

– Den skal jo henge sammen, så man kan ikke være veldig fantasifulle der. Og det er avgjørende hva slags produksjonsutstyr som er tilgjengelig.

Hjelvin kjenner ikke til at flere foretrekker en avlang form på pillen, fremfor rund.

- Vi tenker overhodet ikke på formen i forhold til hva som selger best. Men hvis det var noe som tilsa at avlange selger mer, så hadde nok samtlige medisiner vært avlange.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Sikkerhetsmessige grunner

Han mener at de bruker ulik form og farge mest på grunn av sikkerhetsmessige hensyn, altså for at pasientene skal klare å skille de ulike fra hverandre.

Men ofte velger produsentene en basisfarge for medikamentet, som går igjen i markedsføringen.

– Det betyr ikke at selve pillen trenger ikke ha denne fargen. Fargestoffer brukes dessuten i mindre og mindre grad, sier Hjelvin.

– Med alle de kunstige stoffene som vi utsettes for i hverdagen så er det flere og flere som reagerer allergisk på fargestoffene. Derfor bestreber man seg på å lage fargeløse piller.

Pasientene reagerer

Men han har merket at noen også reagerer når pillene plutselig ser annerledes ut.

- Vaneaspektet sitter sterkt hos folk, og når vi tar vekk fargestoffene eller endrer form så reagerer pasientene. De lurer på om dette gjør noe med effekten.

Pfizer har hatt stor suksess med potenspillen Viagra, som også er kjent som ”den lille blå”. Men Hjelvin mener fargen ikke har spilt noen rolle i merkevarebyggingen av pillen.

- Det er heller motsatt. Viagra-navnet ble kjent først og så ble den kjent som blå etterpå. Det er en rekke andre medikamenter som har hatt fancy farger, men de har ikke blitt berømte av den grunn.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)