Hopp til innhold

Advarer mot rengjøringsspray

Norske eksperter mener at rengjøringssprayer er unødvendige produkter. Både fordi mye spraying kan gi astma, og fordi mikrofiberklut er like effektivt.

Rene vindusflater

Til daglig renhold er mikrofiberklut det mest effektive. Det er helt unødvendig å spraye kjemikalier i tillegg, mener flere eksperter.

Foto: Colourbox

Utvalget av rengjøringssprayer er større enn noen gang. Du kan faktisk spraye hele hjemmet rent. Kjøkkenbenken, badegulvet, toalettet, vinduer, speil og dører, ovn og grill, tv-skjerm, klær og sko, inneluft, hundeseng. Det meste kan rengjøres med spray.

Inger Dahl

Rengjøringsspray er penger rett ut av vinduet, mener Inger Dahl hos Teknologisk Institutt.

Foto: Teknologisk Institutt

– Men mitt råd er å holde seg unna. Rengjøringsmidler på sprayflaske er som oftest penger rett ut av vinduet, sier renholdsekspert og spesialrådgiver Inger Dahl hos Teknologisk Institutt til NRK.no.

Hun var nylig til stede i Amsterdam på verdens største messe for renholdsbransjen.

– Antallet sprayprodukter øker hvert eneste år, og dekker nå nesten ethvert tenkelig formål. Det var tydelig på messen i Amsterdam. Utviklingen er den samme på det norske markedet, sier Dahl.

– Kan være helsefarlig

Medisinske eksperter mener at den finkornede aerosolen som dusjes ut av sprayflaskene kan være helsefarlig, fordi mye av den havner i luftveier og lunger når stoffene pustes inn.

– Forskningsdata fra de siste årene viser at mange av de 50.000 ansatte i renholdsbransjen i Norge blir syke av sprayingen, sier Jan Vilhelm Bakke til NRK.no. Han er overlege hos Arbeidstilsynet og spesialist i arbeidsmedisin.

Bakke regner med at 2500 tilfeller av astma og 1500 tilfeller av KOLS kunne vært unngått hvis renholderne ikke brukte sprayflasker på jobben. Dette er teoretiske risikotall basert på studier som tar høyde for sykdom på grunn av tobakksrøyking.

Bakke tror at kjemikalier fra spray også er årsak til mye skjult sykelighet ellers i befolkningen.

– Data fra Sør-Europa viser at folk som bruker mye spray hjemme hos seg selv, oftere får astma enn andre mennesker. Risikoen øker jo flere typer spray man bruker, og jo oftere man bruker dem, forteller han.

Dansk selvjustis

Jan Vilhelm Bakke

Overlege Jan Vilhelm Bakke tror at husholdningskjemikalier på sprayflaske er årsak til skjult sykelighet i befolkningen.

Bakke har tidligere slått til lyd for et norsk forbud mot rengjøringsspray. Han mener forbrukerne bør være klar over de mulige skadevirkningene, og er spesielt bekymret for den negative effekten på barn.

– Norge og Sverige har flere tilfeller av astma enn Danmark og Estland. Det er interessant sett i lys av sprayflaskene, mener overlegen.

– Folk i Estland har den laveste risikoen for å utvikle astma. Der brukes rengjøringsspray mye sjeldnere enn i de andre tre landene, sier han.

På 1990-tallet vurderte Danmark å forby rengjøringsspray. Men det endte med at bransjen brukte selvjustis og gikk over til andre flasketyper som gjør at man puster inn mindre ved bruk. Hos danskene havner mer av husholdningskjemien der den skal, altså ikke i lufta.

LES OGSÅ:

Sier alltid nei

På sin nettside med anbefalte produkter gir Astma -og allergiforbundet tommelen opp for én universalspray.

– Men dette er en flaske som lager mousse i stedet for å spraye. Vi sier alltid nei til ordinære sprayflasker fordi innholdet kan irritere eller ødelegge luftveiene, sier kommunikasjonssjef Bo Gleditsch i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK.no.

Forbundet kjenner ikke til undersøkelsene fra Sør-Europa og Norden, men Gleditsch sier at de underbygger forbundets generelle forståelse av problemet med rengjøringsspray.

– Det er høy forekomst av astma i den norske befolkningen. De siste årene har økningen vært spesielt stor hos barn. Hvert fjerde barn får nå astma før de fyller 16 år. I tillegg vet vi at stadig flere godt voksne pådrar seg sykdommen, som ofte kommer i tillegg til andre luftveisplager som for eksempel pollenallergi. Sprayens rolle er omstridt, men vi mener det viktig å være føre var, sier Gleditsch.

– Smør på flesk

Steinar K. Nilsen

SINTEF-forsker Steinar K. Nilsen mener at det produseres altfor mange sprayprodukter med helse- og miljøskadelige kjemikalier.

Foto: SINTEF

SINTEFs seniorforsker innen renhold og innemiljø, Steinar K. Nilsen, mener at rengjøringsmidler på sprayflaske er som smør på flesk.

– Du trenger ikke kjemikalier til annet enn helt spesielle formål, som for eksempel fastbrent fett. Kjemikaliene er ikke gunstige verken for folkehelsa, renholdernes arbeidsmiljø eller naturen, sier han til NRK.no.

– Folk forventer at sprayproduktene skal virke umiddelbart. Derfor brukes det ofte kraftige kjemiske forbindelser som vi helst bør styre unna. Det er betenkelig at forekomsten av astma øker i land der man bruker mye spray, ikke minst blant renholdsarbeidere. Norge er ett av disse landene, sier Nilsen.

– Men det er jo lettvint å spraye?

– Ja, men du må gjøre to operasjoner. Først spraye, og så tørke av. Med en fuktig mikrofiberklut gjør du bare det siste, og resultatet blir minst like bra. Klut og vann er både bedre og raskere, sier Nilsen.

Teknologisk Institutt har testet mikrofiberklutenes evne til å fjerne bakterier. Resultatet var overraskende .

Nilsen mener at bare produsentene kan påvirke bruken av rengjøringsspray.

– Hvis de gjør andre løsninger tilgjengelige, er jeg helt sikker på at folk vil bruke dem. Nå lages det altfor mange sprayprodukter som inneholder helseskadelige og miljøskadelige kjemikalier, sier seniorforskeren.

Ifølge ham gir bruken av rengjøringsspray også en økt belastning på det ytre miljøet i form av kjemikalieutslipp, mer bruk av engangsemballasje, og økte utslipp av CO2 gjennom transport av store menger ferdig utblandede rengjøringsmidler.

Nanospray på vei ut

Rengjøring i dusjen

Mye av kjemikaliene svever rundt i lufta og blir pustet inn når du sprayer. Det er hovedinnvendingen fra flere eksperter.

Foto: Mind on fire/creative commons / Flickr

Også spesialrådgiver Inger Dahl hos Teknologisk Institutt mener at bransjen satser for mye på spraying. Både på grunn av mistanken om helseskade, og fordi resultatet blir like rent med en mikrofiberklut eller to.

– Men bransjetreffet i Amsterdam viste at rengjøringsprodukter med nanopartikler er på vei ut. Heldigvis, for det er ekstra farlig å puste inn aerosol med mikroskopiske partikler. På årets messe observerte jeg bare et par nanoprodukter på sprayflaske. For to år siden var det massevis av dem, forteller Dahl.

Nanoprodukter har ikke vært lenge på markedet, og forskerne vet foreløpig lite om helseeffekten. Men i Danmark ropes det varsko. Denne uka arrangerte det danske Arbeidsmiljøinstituttet et temamøte om mulige helseeffekter av nanofilmprodukter.

– Man bør unngå nanoprodukter til vi vet mer om helseeffekten. Men det betyr ikke at det er greit å bruke «vanlig» rengjøringsspray, sier Inger Dahl.

Til daglig rengjøring mener hun at du ikke trenger annet enn en lett fuktet mikrofiberklut. Kjemikalier er som oftest unødvendig.

– Og når kjemikaliene er påkrevd, trenger man ikke å spraye dem på. Å fukte kluten med kjemisk oppløsning gjør samme nytten, og er ikke på langt nær like skummelt når det gjelder innånding av potensielt farlige stoffer, sier Dahl.

– Strengt regelverk

– Vi utvikler våre sprayprodukter i henhold til et strengt regelverk. Forbrukernes sikkerhet er av høyeste prioritet for oss, sier informasjonssjef Anne Gjemdal hos Lilleborg, landets største produsent av vaskemidler.

– En rådende trend i dag er at forbrukerne ønsker så enkle og effektive løsninger som mulig i hverdagen. Det er bakgrunnen for at sprayproduktene er blitt så populære, sier hun til NRK.no.

Gjemdal understreker at rengjøringssprayer og alle andre vaske- og rengjøringsmidler må brukes i henhold til bruksanvisning og med varsomhet.

Hun er kjent med at det nå rettes et søkelys mot sprayflaskene, og forteller at Lilleborg følger med på utviklingen her.

– Forbrukerne liker sprayformatet fordi det gjør hverdagen litt enklere, sier hun.

– For øvrig er det riktig at en del av den daglige rengjøringen kan gjøres med en tørr eller fuktig mikrofiberklut, men det krever litt mer innsats. Og det krever at mikrofiberkluten holdes ren. For øvrig er det nødvendig å bruke kjemikalier for å fjerne vanskelige flekker/smuss, legger Gjemdal til.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)