Hopp til innhold

Zwart vurderer å vrake Norge i ny storfilm

Harald Zwart vurderer å vrake den norske fjellheimen som bakteppe for sin film om den norske krigshelten Jan Baalsrud. – Slik regelverket nå er, blir Norge for dyrt, mener stjerneregissøren.

Jack Fjeldstad som Jan Baalsrud i Arne Skouens film, "Ni liv" . Foto: Aage Storløkken

Jack Fjeldstad som Jan Baalsrud i Arne Skouens oscarnominerte film «Ni liv». Nå skal Harald Zwart lage en ny filmatisering av Jan Baalsruds flukt over Lyngsalpene, men vurderer å vrake Norge som innspillingssted.

Foto: Storløkken, Aage / SCANPIX

Harald Zwart

Filmregissør Harald Zwart ber politikere få fortgang i prosessen med å legge økonomisk til rette for filmproduksjoner i Norge.

Foto: Lien, Kyrre / SCANPIX

Filmen «Ni liv» om den norske krigshelten Jan Baalsrud ble oscarnominert da den kom i 1957, og er en av våre største filmklassikere.

I fjor ble det kjent at regissør Harald Zwart og manusforfatter Petter Skavlan skal lage en Hollywood-produksjon om krigsheltens dramatiske flukt gjennom de nordnorske Lyngsalpene.

Men muligens blir det ingen norske fjell å se i den nye filmatiseringen.

Siden Norge ikke har insentivordninger (se faktaboks), varsler Zwart at han trolig vil legge sin Hollywood-produksjon til New Zealand eller British Columbia i Canada, hvor det er mye mer lønnsomt å gjøre opptak.

– Dette er en film jeg ønsker å filme i Norge, men det er veldig vanskelig å argumentere overfor investorer når de sier at det finnes fjell på New Zealand som ser nesten like ut. Særlig når en innspilling der er en tredjedel av prisen i Norge, sier Harald Zwart i et videoklipp som skal benyttes under et seminar om insentivordningen, arrangert av Norsk Industri, LO og Virke.

Vil påvirke politikerne

Zwart og manusforfatter Petter Skavlan kommer nå med en oppfordring til de norske politikerne om å vedta insentivordninger fortest mulig. En slik mulig ordning er nå ute på høring, men filmfolkene ønsker fortgang i saken.

– Lyngen og Nord-Troms er ufattelig vakkert, og vi skulle gjerne vist frem naturen der. Det gir noe at filmen blir tatt opp der norsk historie faktisk skjedde. Det ville også være en fin mulighet for dyktige norske filmarbeidere som sjelden får bryne seg på internasjonale produksjoner, sier Skavlan.

Innspillingen av Baalsrud-filmen vil trolig starte en gang neste år, og duoen håper en ordning er i boks før det.

– Nå har de fått på plass at folk kan kjøre Segway og i 110 km/t på motorveien, så regjeringen viser at de kan svinge seg fort rundt. Kan vårt prosjekt være en pådriver for å få gjennom insentivordningen, er ingen ting bedre enn det, sier Skavlan.

Tror ikke på forrige rapport

På mandagens seminar om insentivordningen legges det frem en ny rapport som konkluderer med at det vil lønne seg for norsk økonomi å tilby støtteordninger til dem som vil filme i Norge.

Hilde Solheim.

– Det vil være lønnsomt for Norge med en insentivordning, mener Hilde Solheim i Virke.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Rapporten er et motsvar til Utredning av insentivordninger for film- og TV-produksjon, som ble laget av Oslo Economics på oppdrag for Kulturdepartementet. Den forrige utredningen konkluderte med at det ikke er lønnsomt å tilby økonomisk støtte til filmselskap som vil legge sin produksjon mellom norske fjell og fjorder.

Hilde Solheim i Virke mener at den forrige rapporten konkluderer feil.

– 27 land i Europa gir insentiver til film og TV, og de sier det er lønnsomt. Så har vi fått en analyse som har med seg den informasjonen, men som sier at dette ikke vil lønne seg for Norge. Det tror vi ikke på. Vi vil konkludere for at det vil være lønnsomt også for Norge, sier Solheim.

Hun mener en ny filmordning vil være samfunnsmessig økonomisk.

– Vi betaler ut mindre penger enn det vi får av inntekter til Norge. Når en produsent bruker 100 millioner kroner på Island på én uke, blir mesteparten av disse pengene igjen på Island, sier hun.

– Nå flagges mange norske produksjoner ut fordi Norge ikke har insentivordninger, og det gir tap av arbeidsplasser. Derfor ønsker vi å endre dette fra å være en liten sak for filmbransjen til å bli en næringspolitisk sak, sier Hilde Solheim i Virke.

Vil ha innspill

Kulturdepartementet sier i en kommentar at rapporten de har fått utført av Oslo Economics om insentivordninger for film og tv-produksjon nå er ute på høring med frist 7. august.

– Høringen er bredt lagt opp, og vi håper på mange gode innspill til den videre filmpolitikken. Både spørsmålet om insentivordning og de øvrige virkemidlene for filmbransjens rammevilkår vil behandlet i filmmeldingen som er planlagt våren 2015, heter det i en kommentar fra kulturminister Thorhild Widvey (H).

Norsk drama fra 1957.
Den 30. mars 1943 blir mannskapet på skuta Brattholm angitt og tatt i arrest av tyskerne. Bare Jan Baalsrud unnslipper, og en eventyrlig flukt begynner.
Med Jack Fjeldstad, Henny Moan, Alf Malland og Joachim Holst-Jensen. Regi: Arne Skouen. 
(12 år)

Kulturstrøm

  • Voldsomme reaksjoner på dansk Eurovision-artist

    Danmarks Eurovision-håp, artisten Saba, forteller at hun har vurdert å trekke seg etter kraftige reaksjoner på at hun deltar i den europeiske finalen.

    Reaksjonene kommer i forbindelse med Israels omdiskuterte deltakelse i Eurovision samtidig med krigføring på Gazastripen.

    Anna Saba Lykke sier til Ekstra Bladet at hun har bearbeidet opplevelsen med psykolog, og at hun nå har valgt å stenge alle sine sosiale medier etter kraftige oppfordringer om at hun bør trekke seg.

    Saba mener det er viktig for mangfold og representasjon at hun deltar. Hun har vært åpen om at hun er skeiv, adoptert og har utfordringer med psykisk helse.

    Hun er også blant artistene som har underskrevet oppropet om fred og våpenhvile i Gaza.

    Den danske sangeren Saba, Anna Saba Lykke.
    Foto: Ida Marie Odgaard / AP
  • 3 mill. til første samiske animasjonsfilm

    Norsk filminstitutt (NFI) melder fredag at animasjonsfilmen «Kunnskapens skog / Daajroen boelte» har fått 3 millioner i produksjonstilskudd.

    Ifølge NFI handler filmen om søsknene Anta og Bräjta som følger nordlyset til den parallelle verdenen Saajve

    Totalbudsjettet på den svensk-norske samproduksjonen er på nær 23 millioner kroner.

    Oskar Östergren Njajta står for regi og manus og produksjonsselskapet Krystallplaneten i Tromsø er med fra norsk side.

    Ifølge NTB blir dette historiens første animerte samiske langfilm. Den har planlagt premiere i 2026.

    «Kunnskapens skog» / «Daajroen boelte»er tidenes første samiske animerte langfilm.
    Foto: Bautafilm
  • Israel skjerper reiserådet til Malmö

    Israelske myndigheter har skjerpet reiserådet til Malmö i forbindelse med Eurovision.

    Det skriver Israel National News.

    Reiserådet er oppgradert fra 2 til 3. Det tidligere nivået innebærer at det eksisterer en «mulig trussel», mens det nye nivået innebærer en moderat trussel. Det betyr også at israelere som har planlagt å reise til Malmö, bør revurdere om turen er nødvendig.

    Det forhøyede nivået gjelder i perioden når Eurovision arrangeres i byen.

    (NTB)