Motebladene er ute i hardt vær

Madeleine Schultz er organisasjonssekretær i Kvinnefronten, men har også jobbet ett år i norsk motepresse.

– Norsk motepresse tar ikke leseren på alvor og gir meg en flau bismak i munnen, sier hun.

Hun reagerer på at redaktør Vanessa Rudjord, i motebladet Costume, har satt av hele 18 sider, pluss forsiden, til bikinikolleksjonen til en av sine nærmeste venner, Jenny Skavlan.

– Hendelsen føyer seg inn i en rekke av nylige saker som gjør at magasinet nå begynner å fremstå mer som en privat reklamebrosjyre for en gjeng «heldige» utvalgtes liv og lek, enn et seriøst, redaksjonelt produkt, sier Schultz i en kronikk på NRK Ytring.

• Ta oss på alvor!

– Hvis hun hadde hatt rett i at vi redigerer våre magasiner ut ifra et vennetjenesteprinsipp, ville det selvsagt vært sterkt kritikkverdig.

Men jeg kan forsikre henne om at alle de navnene hun refererer til, kommer på trykk utelukkende ut ifra en journalistisk vurdering og den målgruppekunnskap vi besitter, sier forlagsdirektør Gry Bjørhovde i Bonnier Media, som eier Costume.

Slik beskriver Schultz motemagasinene:

– De tar meg ikke på alvor og gir meg en flau bismak koblet til det å være feminin, sier Schultz.

– En uskreven regel

Nå er hun redaktør for det feministiske tidsskriftet Under arbeid.

– I motebransjen er det slik at det nesten virker som en uskreven regel at det er greit å koble journalistisk innhold med reklame, hevder hun.

Mari Midtstigen er helt uenig, selv om hun bare kan svare for motebladet hun selv er redaktør for, Det Nye.

– Tvert imot, det er noe vi er veldig bevisst på. I vårt forlag er det en klar holdning at vi skal følge Vær Varsom-plakaten, så dette er noe vi jobber etter hver dag, sier hun.

Det Nye var i søkelyset for sin rolleblanding for ett år siden. Da omtalte bladet en smykkekolleksjon som deres egen moteredaktør hadde interesser i.

Norsk moteverden er liten, påpeker aktørene, og mener at det derfor er vanskelig å unngå dobbeltrollene. De hevder at de presenterer relevante motenyheter for sine lesere.

– At noe har en reklameverdi gjør det faktisk ikke til tekstreklame så lenge det er en journalistisk motivasjon i bunnen, sier Gry Bjørhovde i Bonnier.

– PFU må ta tak

Tirsdag sa generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, at hun vurderte å bruke sin initiativrett til å ta de mange sakene fra motepressen opp i Pressens Faglige Utvalg.

Medieforsker Brita Ytre-Arne, som har forsket på kvinnemagasiner, er enig.

– Det er viktig at publikum enkelt kan se hva som er reklame og hva som er redaksjonelt innhold. Hvis det ikke er så lett å oppdage, så svekker det tilliten til at journalistikken er uavhengig, sier hun.

En blind flekk

Hun oppfordrer styret i Pressens Faglige Utvalg, der Stavrum leder sekretariatet, å bruke retten til selv å ta saker opp i utvalget på prinsipielt grunnlag. Årsaken til at ingen klager på brudd på tekstreklameplakaten, er at det ikke finnes noe «offer» eller krenket tredjepart.

Statsviter Carl-Erik Grimstad kaller området for «en blind flekk» i presseetikken og oppfordret tirsdag PFU til å behandle hele feltet fra A til Å.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, har ennå ikke bestemt seg for om hun vil bruke initiativretten, men hun vurderer det.

Les også:

• Truer med å klage moteblad inn for PFU
• Gedigen rolleblanding
• Ytring: Ta oss på alvor!