Onsdag startet en historisk rettssak i Nedre Romerike tingrett. En 21 år gammel mann står tiltalt for heleri etter å ha spredd titusener av stjålne bilder og videoer av jenter og unge kvinner på nett.
Det skal være snakk om nærmere 90.000 bilder og 10.000 videoer, som alle er av privat eller sensitiv karakter.
Dette er ifølge politiadvokat Eirik Trønnes Hansen første gang Kripos går til sak mot personer som har spredd stjålne bilder fra Snapchat på nett.
Bakgrunnen for saken går tilbake til en lekkasje av Snapsaved sine servere i fjor høst. Snapsaved var et program som lot deg lagre bilder og videoer fra bildedelingstjenesten Snapchat uten at avsenderen fikk vite det.
Mannen som står tiltalt onsdag, er én av to menn som er tiltalt i saken. Rettssaken mot den andre mannen starter i Oslo tingrett i november.
Programmet Snapsaved finnes ikke lenger.
Fildeling
I tiltalen mot den 21 år gamle mannen står det at han skal ha delt bildene på nett via torrents, eller fildeling. Derfor mener Kripos at han, med vilje, har gjort bildene tilgjengelige for en større krets.
21-åringens forsvarer Ida Andenæs ønsket ikke å gi kommentarer før rettssaken startet.
Om de to mennene blir dømt etter heleribestemmelsen i straffeloven, risikerer de tre år i fengsel.
Populær tjeneste
– 90 prosent av norske kvinner mellom 18 og 29 år bruker Snapchat daglig, og det er en stor mengde materiale som spres på sosiale medier via elektroniske tjenester, sier Trønnes Hansen.
Snapchat er en av de mest populære bildedelingstjenestene på markedet og har over hundre millioner brukere på verdensbasis.
– En lekkasje, et datainnbrudd, urettmessig spredning, har personvernkonsekvenser, sier han.
To av tusenvis
De to tiltalte i saken er kun to av muligens flere tusen andre som har spredd slike bilder og videoer.
– Ja, det er det grunn til å tro. Akkurat som det er mange som har deltatt i spredning av åndsverkmateriale. Det er også mange som kjører for fort i trafikken uten å bli tatt, sier Trønnes Hansen.
Det er ingen av dem som er avbildet på de stjålne bildene og videoene som skal vitne i retten.
– Litt av problemet er at dette er en type kriminalitet som ikke er offerløs, men hvor ofrene ikke nødvendigvis er klare over at det skjer. Massespredning av titusenvis av fotoer av identifiserbare personer betyr ikke nødvendigvis at de som er avbildet er kjent med aktiviteten, sier politiadvokaten.