Da Miriam skulle ha sitt mesterstykke i hattemakerlauget, hadde Katja lumske planer. Hun ønsker å sabotere mesterstykket, fordi hun mente Miriam ikke fortjente å bli mester før henne selv og Katinka.
– Det kom litt overraskende på meg, men at det var Katja var ikke like overraskende. Hun var der nok mer for spillet enn det jeg var, sier Miriam.
Hun forteller at hun ikke visste om planene før hun så det på TV.
– Det var litt rart, og ikke noe gøy å høre at noen mener at jeg ikke har bidratt like mye. Jeg er ikke enig i det, men det er et spill, sier hun.
Heldigvis for Miriam ble det med tanken for Katja, og hun kunne fullføre sitt mesterstykke uten ødeleggelse.
– Jeg har snakket med Katja i ettertid, og jeg har ikke noe vondt å si om det. Det er jo litt gøy når det skjer litt action, og det hadde vært verre om hun faktisk hadde gjennomført det, og lykkes, sier hun.
- LES MER: Anno-Chris: – Veldig rart om det ikke ble noen gnisninger
- LES MER: Ny sesong av Anno: – Religiøs kontroll og mer primitivt
Mye nerver
Miriam meldte seg på Anno for å få følelsen av å reise tilbake i tid og for å få en unik opplevelse.
– Målet mitt var å komme lengst mulig så jeg fikk opplevd alt. Og et veldig viktig mål var å komme meg gjennom svennestykket og så bli mester. Jeg er ingen typisk håndverker, så det var viktig for meg å få vist meg litt frem, sier hun.
I tillegg til mestertittelen i hattemakerlauget, fikk Miriam også prøvd seg i turneringer, og hun måtte ut i fekteduell. Det ble en svært tett og jevn kamp, der hun slo ut Sunna.
– Fekting var også et minne for livet, og det var ganske mye nerver i sving. Men det var veldig spesielt å slå ut Sunna, var det en jeg ikke ville sende hjem var det henne, sier Miriam.
Men Sunna tapte med ett poeng, og Miriam gikk videre i konkurransen helt til finaleuka. Der ble laugsprøven i gjørtlerfaget og en puslespillturnering til slutt for mye, og Miriam ble første ukesfinalist som måtte reise hjem.
Tro på seg selv
Miriam ser tilbake på Anno som en utelukkende positiv opplevelse, som også har endret henne som person i ettertid.
– Jeg føler jeg vokste veldig der inne. Etter Anno har jeg blitt flinkere til å hoppe uti ting og ha tro på meg selv. Der inne hadde vi ikke noe valg, vi måtte bare gjøre ting, sier hun.