Hopp til innhold

– En veldig uvanlig sak i norsk kulturliv

Filmfestivaler og cinematek er overrasket over at de mistet støtte, samtidig som det fantes millioner på bok hos Film & Kino.

Programlederne Janne Formoe og Ingar Helge Gimle ønsker velkommen til Amandaprisen 2011 i Haugesund

USIKKER FRAMTID: Filmfestivalen i Haugesund og Amandautdelingen, her fra 2011, sliter med økonomien. – Det er altså slik at Film & Kino har sagt nei til både større og mindre filmfestivaler, filmklubber og filmtiltak for unge, noe som har vært oppgaven deres, sier kulturkommentator Agnes Moxnes.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Agnes Moxnes

PUSSIG: Kulturkommentator Agnes Moxnes mener Film & Kino har opptrådt uryddig, men synes også det er pussig Samtidig synes hun det er pussig at Kulturdepartementet er overrasket over pengebruken, ettersom de har fått oversendt regnskap i alle år.

Foto: Martin Grüner Larssen / NRK

Film & Kino har kuttet i tiltak som filmfestivaler, cinematek og filmklubber mens de har hatt over 100 millioner kroner på bok. Som NRK fortalte tidligere i dag, stiller Kulturdepartementet spørsmål ved pengebruken til Film & Kino.

– Det virker som om Film & Kino har opptrådt uryddig, sier kulturkommentator i NRK, Agnes Moxnes.

– Det er i alle fall en veldig uvanlig sak i norsk kulturliv. Vi snakker om mye penger.

– Rart

Ole Petter Bakken

REAGERER: Ole Petter Bakken, daglig leder for cinemateket i Bergen, reagerer på at Film & Kino ikke vil bruke de resterende midlene i Kinofondet på cinematek, filmfestivaler og filmklubber.

Foto: Andre Granli

Flere av dem som har mistet støtten fra Film & Kino, reagerer nå på det som er kommet fram.

– Jeg fikk beskjed om at det ikke fantes penger. Selv om forskriftene påla dem å bevilge penger til cinemateker, sa de at det ikke var penger. Da er det jo rart at de har hatt penger, sier Ole Petter Bakken, daglig leder for Cinemateket USF i Bergen.

Cinemateket i Bergen mistet støtten fra Film & Kino i 2014, men Kulturdepartementet reddet cinematekene med en ekstrabevilgning over statsbudsjettet. Samtidig sto det 90,6 millioner kroner på et fond i Film & Kino kalt Kinofondet.

Dokfilm i Volda har også overlevd på støtte fra Kulturdepartementet etter kutt fra Film & Kino.

– Saken høres spesiell ut. Det er en dramatisk situasjon for norske filmfestivaler, og avgiftsmidlene bør gå til det formålet det er ment til, sier Guro Sollie Hansebakken, leder dokfilm i Volda.

Departementet mener størstedelen av midlene kommer fra en offentlig avgift som egentlig skulle gått til filmformidlingstiltak. Film & Kino mener på sin side at det var nødvendig å sette av penger for å ivareta andre forpliktelser, blant annet digitaliseringen av norske kinoer.

Guttorm Petterson i Film & Kino

REAGERER: Guttorm Petterson sier at når departementet nå ønsker å avvikle Film & Kino må de være med å ta ansvar for den organisasjonen som er bygget opp med bakgrunn i de oppgavene Film & Kino er pålagt.

Foto: Cathrine Elnan/NRK

– Dette reagerer jeg sterkt på. Alt dette er spekulasjoner, lenge før vi i Film & Kino har fått anledning til å gjennomgå saken innenfor fristen departementet har satt til 15. august, sier Guttorm Petterson, administrerende direktør i Film & Kino.

– Ser uheldig ut

Kulturpolitisk talsperson i Høyre, Kårstein Eidem Løvaas, forventer klare svar fra Film & Kino på hvorfor de har brukt pengene som de har gjort.

– Jeg ser at alt fra jurister til andre fra kulturlivet reagerer. Det skjønner jeg, for det ser uheldig ut, sier Løvaas til NRK.

– Skulle det vise seg at de ikke har gjort det som var meningen, så forventer jeg at de rydder opp i etterkant. Det er mye penger det er snakk om.

Av de 90 millioner kronene i fondet er 30 millioner satt av til digitalisering. Nå skal Kulturdepartementet og Film & Kino bli enige om hva resten av pengene skal brukes på.

Dette har Kinofondet blitt brukt på, i tillegg til kinodigitaliseringen

År

Kroner

Tiltak

1999

2500000

Avsatt "Kinoprosjektet"

100000

Overført filmweb

2000

2500000

Avsatt "Kinoprosjektet"

2001

3200000

Avsatt videoprosjekt, S-kino

1050460

Nedskrevet portefølje ABIF

2002

2000000

Avsatt kinoutvikling

1584356

Nedskrevet portefølje ABIF

2003

3597479

Avsatt videoprosjekter

2004

2 200 000

Kinoutvikling

2005

4 000 000

for å øke kinobesøket

1 229 510

CRM-prosjekter

200 000

avsatte midler til norgesbilletten

1 103 800

nasjonal spørreundersøkelse

2 518 968

kampanje for å øke kinobesøket

2006

1 200 000

utrednings- og satsningsområder for videobransjen

171 252

utvikle kunderelasjonsverktøyet Kinosonen

373 652

nasjonale kampanjer

2007

3 785 000

Videreføring av videobransjens TV-kampanje

4 100 000

Satsning videobransjen

1 271 653

nasjonale kampanjer, brukt i 06 og 07

2008

831 367

nasjonale kampanjer

2009

516 449

kampanje mot piratkopiering for kino- og videobransjen

56 717

nettsalgsløsning for kinobilletter til bedrift og gavebillettmarkedet

1 171 430

landsomfattende publikumsundersøkelse for kinobesøk

168 009

lærebokmanual for etablering av nye kinobygg

791 904

nasjonale kampanjer

2010

130 284

kampanje mot piratkopiering

893 272

nettsalgsløsning for kinobilletter

58 005

publikumsundersøkelse om kinobesøk

736 775

lærebokmanual for etablering av nye kinobygg

178 423

nasjonale kampanjer

2011

2 233

forprosjekt Kinoklubb Agder

500 000

kampanje mot piratkopiering

129 937

lærebokmanual for nye kinobygg

251 956

nasjonale kampanjer

2012

1 000 000

markedkampanje for videobransjen overført til videobransjens felleskontor

31 563

nasjonale kampanjer

2013

302 658

nasjonale kampanjer

2014

4 672

nasjonale kampanjer

Sum

46 441 784

Ekspander/minimer faktaboks

Dette har Kinofondet blitt brukt på, i tillegg til kinodigitaliseringen

År

Kroner

Tiltak

1999

2500000

Avsatt "Kinoprosjektet"

100000

Overført filmweb

2000

2500000

Avsatt "Kinoprosjektet"

2001

3200000

Avsatt videoprosjekt, S-kino

1050460

Nedskrevet portefølje ABIF

2002

2000000

Avsatt kinoutvikling

1584356

Nedskrevet portefølje ABIF

2003

3597479

Avsatt videoprosjekter

2004

2 200 000

Kinoutvikling

2005

4 000 000

for å øke kinobesøket

1 229 510

CRM-prosjekter

200 000

avsatte midler til norgesbilletten

1 103 800

nasjonal spørreundersøkelse

2 518 968

kampanje for å øke kinobesøket

2006

1 200 000

utrednings- og satsningsområder for videobransjen

171 252

utvikle kunderelasjonsverktøyet Kinosonen

373 652

nasjonale kampanjer

2007

3 785 000

Videreføring av videobransjens TV-kampanje

4 100 000

Satsning videobransjen

1 271 653

nasjonale kampanjer, brukt i 06 og 07

2008

831 367

nasjonale kampanjer

2009

516 449

kampanje mot piratkopiering for kino- og videobransjen

56 717

nettsalgsløsning for kinobilletter til bedrift og gavebillettmarkedet

1 171 430

landsomfattende publikumsundersøkelse for kinobesøk

168 009

lærebokmanual for etablering av nye kinobygg

791 904

nasjonale kampanjer

2010

130 284

kampanje mot piratkopiering

893 272

nettsalgsløsning for kinobilletter

58 005

publikumsundersøkelse om kinobesøk

736 775

lærebokmanual for etablering av nye kinobygg

178 423

nasjonale kampanjer

2011

2 233

forprosjekt Kinoklubb Agder

500 000

kampanje mot piratkopiering

129 937

lærebokmanual for nye kinobygg

251 956

nasjonale kampanjer

2012

1 000 000

markedkampanje for videobransjen overført til videobransjens felleskontor

31 563

nasjonale kampanjer

2013

302 658

nasjonale kampanjer

2014

4 672

nasjonale kampanjer

Sum

46 441 784

Ekspander/minimer faktaboks

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.