Film & Kino har svingt spareøksa over norske filmfestivaler, cinematek og barnefilmtiltak de siste årene.
I 2015 ble festivalstøtten ble redusert med 10,5 millioner kroner og støtten til cinematekene med 3,7 millioner kroner.
For to år siden måtte flere cinematek legge ned driften fordi de ikke fikk støtte av Film & Kino.
Men samtidig som kuttene kom, hadde Film & Kino rundt 100 millioner på bok i et fond kalt Kinofondet.
Har brukt penger på andre ting
Kulturdepartementet mener det er grunn til å tro at mesteparten av pengene i Kinofondet kommer fra de statlige avgiftsmidlene som egentlig skulle blitt brukt på filmfestivaler, cinematek og filmtiltak for unge (se egen faktaboks).
Organisasjonen Film & Kino har brukt over 40 millioner av avgiftsmidlene på ulike tiltak for kinobransjen. Tiltak som omfatter kampanjer for å øke kinobesøket, nettsalgsløsning for kinobilletter, kinoutvikling og satsing for videobransjen (se oversikt nederst i saken).
Ved slutten av 2012 overførte Film & Kino fire millioner offentlige avgiftskroner til Kinofondet. I 2013 måtte cinemateket i Stavanger stenge fordi de ikke fikk 180.000 kroner i støtte av Film & Kino.
– Dersom det fantes midler som man egentlig skulle ha brukt på cinematek, så høres det veldig uheldig ut at man overførte penger til et annet fond, sier Magnus Cappelen, leder for Cinemateket i Stavanger.
– Jeg visste ikke at de har hatt penger som de egentlig skulle ha brukt til filmkulturelle formål. Det var nytt for meg, sier Cappelen.
Ba departementet om hjelp
FILM & KINO: Guttorm Petterson har vært administrerende direktør i organisasjonen siden i fjor. Han sier de har satt av avgiftsmidler fordi de hadde andre forpliktelser, som digitaliseringen, og at departementet hele tiden har vært kjent med praksisen.
Foto: Cathrine Elnan/NRKFilm & Kino har fått i oppgave å holde liv i filmfestivaler, cinematek, bygdekinoen og filmtiltak for barn. For å ta hånd om disse oppgavene, har de mottatt statlige avgiftsmidler fra salg av DVD og kinobilletter.
På slutten av 2000-tallet sluttet Ola og Kari Nordmann å kjøpe video og DVD, og avgiftsinntektene stupte. Det resulterte så i at Film & Kino ga mindre i støtte til festivaler, cinematek, skolekinotiltak og støtte til kvalitetsfilmer for barn og unge.
Budsjettene ble kraftig kuttet, og Film & Kino ba Kulturdepartementet om hjelp. Departementet ga i 2014 en krisestøtte på 14,5 for å berge filmfestivalene og cinematekene. Det samme skjedde i 2015.
Departementet ber om svar på tre spørsmål
Kulturdepartementet reagerer på Film & Kinos pengebruk. De setter spørsmålstegn ved at Film & Kino har hentet ut avgiftsmidler og plassert dem i det såkalte Kinofondet.
Myndighetene har nå sendt brev til Film & Kino, et dokument NRK har fått innsyn i. Her ber departementet om svar på tre spørsmål:
- Hva er det rettslige grunnlaget for å overføre penger krevd inn som offentlig avgift (se egen faktaboks) til et eget fond kalt Kinofondet?
- Hvor mye av Kinofondets resterende egenkapital stammer fra disse avgiftsmidlene?
- Hvorfor har disse avgiftsmidlene ikke blitt benyttet på ulike filmformidlingstiltak som nettopp festivaler, cinematek, bygdekinoer og skolekinotiltak?
– Det er jo slik at Film og Kino de siste årene har valgt å redusere tilskuddene til noen av disse filmformidlingstiltakene som de etter forskriften skulle gi midler til. Kulturdepartementet har gått inn og kompensert dette, sier statssekretær i Kulturdepartementet, Bjørgulv Vinje Borgundvaag.
– Kulturdepartementet har vært kjent med praksisen
Lene Løken var administrerende direktør i Film & Kino fra 1993 til 2014. Til NRK forteller Løken at avgiftsmidler ble satt over til Kinofondet for å garantere for digitaliseringen av norske kinoer. Prosessen kostet rundt 100 millioner kroner og Film & Kino har i dag 30 millioner igjen å betale.
Foto: Helge HansenFilm & Kino mener på sin side at det er Kulturdepartementet som har sovet i timen. Årsregnskap og årsrapporter er sendt til departementet hvert eneste år.
– Departementet har hele tiden vært orientert og med på landsmøtet. Hvis de ikke har fått med seg at det er satt av penger til Kinofondet, så får de svare for det selv, sier Guttorm Petterson.
– Det er Film & Kinos ansvar å forvalte disse midlene i tråd med forskriften. Vi har som sagt stilt spørsmål ved forvaltningen når vi har gjort en ekstra gjennomgang av regnskapene, svarer statssekretæren i Kulturdepartementet.
FILMFESTIVAL-KRISE: Liv Ullmann åpner Filmfestivalen i Haugesund i 2012. Festivalen, som også har Amandautdelingen, fikk det største kuttet – en halv million – av alle filmfestivalene i 2012. I 2016 kommer ingen filmfestivaler til å få støtte fra Film & Kino.
Foto: Roald, Berit / NTB scanpix– Setter Film & Kino i et uheldig lys
Flere jurister som NRK har snakket med, mener at departementet har god grunn til å stille disse spørsmålene. De kaller Film & Kinos økonomiske praksis for uryddig.
– Det framstår som rart at man går til departementet og ber om ekstra midler til den type formål. For her er det jo åpenbart at man har hatt midler i et fond, midler som er samlet inn nettopp for å støtte den type aktivitet, sier Bjørnar Borvik, førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen og ansatt ved forskergruppa for konkurranse- og markedsrett.
Han reagerer også på at Film & Kino har brukt avgiftsmidler på tiltak som nasjonale kinokampanjer og billettsalgsløsninger når forskriften sier at pengene skal brukes på filmformidlingstiltak som filmfestivaler og bygdekino.
– Hvis man har krevd inn penger som man deretter har brukt på andre formål enn det man skal, og samtidig framsetter et krav til departementet om at man skal få økonomiske midler, så synes jeg det stiller Film & Kino i et litt uheldig lys, sier Borvik.
Film & Kino mener på sin side at de har hatt andre forpliktelser, blant annet digitaliseringen av kinoene, og at det har vært viktig å sette av penger til dette.
Da inntektene sviktet på slutten av 2000-tallet var de urolige for at det ikke skulle være midler nok til å ta hånd om digitaliseringen av norske kinoer – en oppgave som de også ble pålagt av staten.
Av de 90, 6 millionene som nå står i Kinofondet, skal 30 millioner kroner brukes på digitaliseringen.
Hvem får pengene?
Nå ligger det an til å bli diskusjon om hvem som har rett på de 60 millionene som står igjen på kontoen til Film & Kino.
Organisasjonen skal avvikles og flere av Film & Kinos filmformidlingsoppgaver skal overføres til Norsk filminstitutt (NFI).
Spørsmålet blir derfor: Hva skal Kinofondets gjenværende penger brukes på?
Det er noe av det Film & Kino og Kulturdepartementet skal bli enige om. Guttorm Petterson i Film & Kino mener midlene allerede er bundet opp til pensjonsutgifter, sluttpakker og digitalisering.
– Mener du at noen av avgiftsmidlene bør brukes på filmfestival og cinematek, slik som det står i forskriften?
– Definitivt ikke. I hvert fall ikke filmfestivaler og cinematek, som var oppgaver vi ble pålagt et stort ansvar for i 2008.
Kulturdepartementet har gitt Film & Kino frist til 15. august for å svare på hvor Kinofondets midler kommer fra og hvorfor de ikke er blitt brukt på filmformidlingstiltak.
Les også: Frykter at filmfestivalen i Haugesund blir dårligere
