Hvilke ord bruker man når man skal beskrive at en mann sprenger ei bombe midt i regjeringskvartalet, skyter rundt seg på en ungdomsleir og dreper 77 mennesker?
– For journalistene i NRK var utfordringa å finne ord som var dekkende og alvorlige nok, forteller nyhetsredaktør Stein Bjøntegård.
For svake ord
Nyhetsredaktør i NRK, Stein Bjøntegård, påla journalistene å si bombeangrep, massakre og massemord etter 22/7.
Foto: NRK– Det er mange ord i språket vårt som er dekkende, men disse blir misbrukt til daglig om hendelser som er mye mindre alvorlig, sier Bjøntegård.
Den første tida var det en tendens til å snakke om hendelsene i Regjeringskvartalet og på Utøya.
Ordet begivenhet ble også brukt, og noen sa til og med ulykke.
Ledelsen i NRK sendte da ut en instruks om at det som skjedde i Oslo skulle kalles en bombeaksjon, et bombeangrep eller et bombeattentat, mens det som skjedde på Utøya skulle kalles et massemord eller en massakre.
Ubevisst
Mange av de språklige feilskjærene som ble gjort de første dagene kom av at journalistene ikke var bevisste nok på hvilke ord de brukte, tror Stein Bjøntegård.
Men i slike situasjoner er det ekstra viktig å være klar over hvilke assosiasjoner ulike ord kan vekke.
– Det sitter en hel befolkning med følelsene utenpå, og de reagerer veldig fort negativt når vi bruker feil ord og uttrykk, sier nyhetsredaktøren.
Upresise ord - en hån
Å bruke ordet 'hendelse' om 22/7 er en hån, mener Sylfest Lomheim, nestleder i Kringkastingsrådet.
Foto: NRK– Å bruke ord som hendelse og ulykke om det som skjedde 22. juli, er en hån mot de faktiske forholdene, sier språkforsker og nestleder i Kringkastingsrådet, Sylfest Lomheim.
Men han synes ikke det er rart at journalistene ble rådville når de skulle finne ord som for å beskrive terrorangrepet.
– Ord skal dekke en realitet, og denne realiteten finnes det ingen parallell til i europeisk historie, sier Lomheim.
Massemorder
– Mannen som gjennomførte terrorangrepene bør kalles massemorder eller drapsmann, sier Stein Bjøntegård.
Han mener journalistene bør bruke disse beskrivelsene oftere enn de bruker navnet på den terrorsiktede.
– Vi bør poengtere hva han er. Et vanlig navn blir veldig fort nøytralt og ufarlig. Det som har skjedd er så forferdelig at vi må få fram det også når vi omtaler drapsmannen.
I ukas Språkteigen, som du hører du i NRK P2 søndager kl. 09.30 og mandager kl. 23.30, blir det mer om ordene vi bruker i forbindelse med 22. juli.
