Charles fotograferte sin egen hjerteoperasjon

– Jeg var 38 år, og verken røykte, drakk eller var overvektig. Jeg skjønte at noe ikke stemte da jeg kjente stikkingen i brystet, men diagnosen kom som et sjokk på meg, forteller irske Charles McQuillan til NRK.no.

Pulsåren var nærmest blokkert, og en operasjon måtte til for at tobarnsfaren skulle klare seg. Og den måtte han være våken under.

– Legene skulle snakke med meg underveis, og blant annet gi meg instrukser til pusteøvelser. Kameraet ble en slags hjelp opp i alt dette - jeg kunne konsentrere meg om noe jeg var god på, forteller McQuillan.

På forhånd hadde han satt opp flere kameraer i salen, som han vekslet med å styre med en fjernkontroll fra operasjonsbordet.

McQuillan jobber som pressefotograf, og bildene han tok under operasjonen har gitt ham tittelen «årets pressefotograf i Nord-Irland».

• LES OGSÅ: Se hva han fant på skattejakten
• LES OGSÅ: Kan du egentlig ta bilder?

– Ikke de beste bildene

Selv mener han at han har levert bedre arbeid enn dette.

– Personlig syns jeg ikke at dette er de beste bildene jeg har tatt. Jeg er ganske lei av å se på bilder av meg selv, sier McQuillan og ler.

– Men jeg tror jeg fikk prisen fordi det er en personlig historie bak dette. Det er liksom noe mer her.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ikke alle var positive til at han skulle dele denne historien, men McQuillan sto på sitt.

– Vennene mine var redde for at det bare skulle gjøre vondt verre, og nærmest bringe ulykke med operasjonen. I ettertid syns de nok at dette er sterkt. Jeg har fått veldig mange positive tilbakemeldinger.

• LES OGSÅ: Fann sjeldne foto i gløymt arkiv

Fotograf, ikke pasient

Han roser legeteamet for den fantastiske jobben de gjorde, og ikke minst for at han fikk ha med seg kameraet inn i operasjonssalen.

– Det var noen få sekunder i løpet av den drøye timen som var litt stressende, men jeg følte meg aldri utrygg. Men det er klart, man blir jo nervøs under en sånn prosess. Nettopp derfor var det så fint å kunne ha kameraet å konsentrere meg om.

– Jeg ville ha en rolle jeg kunne være fortrolig med. Jeg er fotograf, ikke pasient. Jeg ville at dette skulle gjenspeile seg, også på operasjonsbordet. Jeg er vant med å dekke nyheter, og dette ble en slik måte å tenke på, forklarer McQuillan.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Han er i fin form nå, åtte måneder etter operasjonen.

– Jeg jobbet alt for mange timer av døgnet, og det kan være vanskelig å takle stresset som følger med i den jobben jeg har. Men dette er ikke bare en jobb, men en livsstil. Det er meg, avslutter Charles McQuillan.

• LES OGSÅ: Fotografen som vart gløymt