Slakter Helse-Norges «prislappsystem»

Dokumentarfilmen «Helsefabrikken» ble vist på NRK2 onsdag. Det er et oppgjør med deler av systemet som styrer norsk sykehusøkonomi, og et innlegg i debatten om hvor sykehuspolitikken er på vei.

Se dokumentaren i NRKs nett-tvspiller her

– Jeg gjorde en film om telefonsalg for lenge siden, der handler det mye om å selge mer, ved at de ansatte måles på hvor mange salg de klarer, hvor mange pauser de har, hvor mange telefoner de tar per time. Min opplevelse var at dette fikk folk til å gå utenpå egne etiske grenser, sier regissør Håvard Bustnes til NRK.no.

LES OGSÅ: Al Jazeera kjøper norsk helsedokumentar
LES OGSÅ: Ny filmpris til "Blod & Ære"

Filmen problematiserer måten sykehusene drives økonomisk. Hver enkelt inngrep har en prislapp, og sykehusene får mer penger jo mer komplisert inngrepet er. Det mener Bustnes medfører at sykehusene nedprioriterer ulønnsomme inngrep, og at de kompliserer enkel inngrep for å få mer penger.

Inngrep gir ekstra penger

Eksempelet som brukes i filmen er en fødsel.

En normal fødsel gir 12 500 kroner. Om en lege må hente ut barnet med sugekopp får avdelingen 10 000 kroner ekstra. Om en jordmor sitter og snakker moren gjennom smerten en halvtime i stedet, får avdelingen ingenting.

Resultatet er det samme.

Når alt brytes ned til økonomisk verdi, lider omsorgen, fordi den ikke kan måles. Bak tallene står frustrerte sykepleiere og leger, som ikke får gjort jobben sin slik de ønsker fordi de ikke har tid.

LES OGSÅ: Reagerer på lang sykehusvei
LES OGSÅ: Sykehuskonflikt på helsa løs

– De ansatte skal måles på den minste ting, og man tror det skal øke produktiviteten, sier han.

Den siden av det norske helsevesenet er vist som et massivt samlebånd, der pasienter blir fraktet rundt i et skittent industrilokale. De blir scannet, får prislapp og lemfeldig behandling.

Han snakket tidlig med Steinar Westin, professor i sosialmedisin, som også er medvirkende i dokumentaren.

– Han har lenge vært skeptisk denne typen tankegang. Da helsereformen kom, var han en av de som kom med motargumenter. Det handlet om at det ikke var mer effektivt, at det ikke fantes forskning som sa det var mer effektivt.

Fagfolket delt

Filmen er ikke direkte positiv til skjemavelde og byråkrati, men diskusjonen i etterkant bar preg av at det synet ikke deles av alle i Helse-Norge. Både politikere, medlemsorganisasjoner og fagorganisasjoner var delt i synet på om filmen beskriver en virkelighet der norske leger og helsepersonell bryter med egne etiske prinsipper for å tjene mer penger til sitt eget sykehus.

LES OGSÅ: – Sykehuskrig med blanke våpen
LES OGSÅ: Lege nektet å hjelpe pasient i Finland

Professor Per Fugelli skulle egentlig vært medvirkende i dokumentaren, men ble alvorlig syk. Gjennom to år med behandling fikk han selv se helsefabrikken fra innsiden. Han kjente seg ikke igjen i dokumentaren.

– Jeg ser på den som et varsku. Den får fram en føre-var-tenkning vi har godt av, men mitt inntrykk av helsefabrikken er at den står på trygg grunn, og vi trenger ikke være veldig redd for den. Jeg har et trygt, tillitsfullt inntrykk av at de som jobber i Helse-Norge er folk med en veldig høy faglig moralsk identitet. Det skal mye til om de skal la seg forføre til å tenke helseøkonomi om det kolliderer med medisinskfaglige hensyn, sier han.

Bjarne Håkon Hanssen og «the Toyota Way"

Dokumentaren benytter sterke virkemidler, og tidligere helseminister Bjarna Håkon Hanssen kommer ikke spesielt godt ut av filmen. Det er spesielt et besøk i Japan som har gnagd på dokumentarist Bustnes.

LES OGSÅ: P-krangel ble sykehuskrig

TV-teamet var på slep da Hanssen skulle granske japanske sykehus, og det er særlig én diskusjon som blir stående som sannhetsvitne for norsk helseøkonomi. Hanssen har lest «The Toyota Way», boka som beskriver produksjonsmetodene som har gjort Toyota verdensledende på samlebåndsproduksjon. Hanssen vil bruke deler av boka i sykehusøkonomien.

– Det er klart det er forskjell på biler og mennesker, men det er noe med tenkingen, sier han til sin rådgiver.

Sitatet blir stående som selve premisset for dokumentaren, og er årsak til de filmatiske grepene der pasienter blir fraktet på gamle, skitne transportbånd og flyttet med gaffeltrucker og lossekraner.

– Ikke produksjon, men tjeneste

Laila Dåvøy i helse- og omsorgskomiteen er bekymret over utviklingen.

– Jeg ser en helt klar fare her. Vi snakker om en helseproduksjon. For helsepersonell er det fortsatt helt klart en tjeneste. Det å kalle det for produksjon er helt klart overdrevet i filmen, men likefullt har det stor betydning. I dagens Norge måler vi kvantitet, men vi måler veldig lite kvalitet. Mange faller gjennom, og vi har hatt haugevis av skandaler økonomistyringen, sier hun..

– Vi har helsepersonell med stor integritet, med et ekte ønske om å hjelpe pasienter, og de kritiserer systemet. Jeg synes vi skal lytte til de ansatte, sier hun.

I tillegg til NRK har polsk og irsk fjernsyn allerede kjøpt inn den avslørende 80 minutter lange dokumentaren om norsk, islandsk og britisk helsevesen. I tillegg har den Qatar-baserte satelittkanalen Al Jazeera vist sin interesse.

Det er ingen andre enn brukerne som kan fortelle om sine opplevelser av Helse-Norge. Send inn dine historier til tips@nrk.no

Hva er dine synspunkter? Del dem med oss og andre i kommentrafeltene under.