Hopp til innhold

Billedboksuksess utgis også på sørsamisk

Den sørsamiske versjonen av den populære billedboka Gruffalo lanseres med eventyrstund fredag 31. oktober. – Vi ser frem til denne dagen, sier rådgiver Morten Olsen Haugen ved fylkesbiblioteket i Nord-Trøndelag.

Gruffalo barnebøker

Boka «Gruffalo» skal bli hetende «Gruffele» på sørsamisk. – Dersom det gis nye bevilgninger, er også boka «Lille Gruffalo» høyt på ønskelista.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Sørsamiske barn har lite lesestoff på sitt eget morsmål. Derfor er enhver ny bokutgivelse en stor hendelse, spesielt for for barna, forteller rådgiveren.

Morten Olsen Haugen

– Det er viktig å vitalisere sørsamisk språk, mener rådgiver Morten Olsen Haugen ved fylkesbiblioteket i Nord-Trøndelag.

Foto: barnasforfatterleksikon

Boklanseringa skjer på den sørsamiske skolen, Åarjel-saemiej skuvle, på Snåsa. Sametingsråd Thomas Åhren, fylkesråd Terje Sørvik og varaordfører Ragnheid Ona-Hauffen fra Snåsa deltar på lanseringen.

Internasjonal barneboksuksess

Det søte, skumle monsteret Gruffalo er en internasjonal barneboksuksess.

Siden starten i 1999 har den blitt oversatt til mer enn 50 språk. Når den nå utgis på sørsamisk er det et signal om en ny innfallsvinkel til sørsamisk barnelitteratur.

«Gruffalo», eller «Gruffele» som den blir hetende på sørsamisk, handler om musa som prøver å bløffe seg unna rovdyrangrep ved å skremme dem med et oppdiktet monster. Alle blir overrasket når det viser seg at det fæle monsteret virkelig finnes.

Forfatteren Julia Donaldson og tegneren Axel Scheffler har siden fulgt opp suksessen med boka om Gruffalos barn, og flere pekebøker og aktivitetsbøker.

«Gruffele» utgis på sørsamisk i samarbeid mellom det sørsamiske språk- og kompetansesenteret Gïelem Nastedh på Snåsa og Nord-Trøndelag fylkesbibliotek. Boka er oversatt av Ellen Bull Jonassen.

Unik satsning

Flere oversettelser er underveis.

– Dersom fredagens boklansering blir tatt godt imot av barna, kan det bli aktuelt å oversette flere bøker av den populære billedboksereien Gruffalo. Men også andre bøker er aktuelle, forteller Morten Olsen Haugen.

Gïelem Nastedh og fylkesbiblioteket arbeider ut fra tesen at samiske barn har rett til bøker på sitt språk om alle mulige emner de er interessert i: fotballtrening, sjørøvere, traktorer og prinsesser.

Vanligvis gis det mellom to og fire barnebøker på sørsamisk hvert år.

– Dette er sørgelig lite, så alle nye bøker er kjærkomne i arbeidet med å vitalisere språket, sier rådgiveren ved fylkesbiblioteket.

Den minste språkgruppa

Sørsamisk er det minste av de tre samiske språkene i Norge. Det finnes ikke statistikk over nøyaktig hvor mange sørsamisktalende som finnes, men tall fra grunnskolen kan være en pekepinn: i 2012 var det 1933 grunnskoleelever som fikk undervisning i nordsamisk, 98 som lærte lulesamisk og 95 som lærte sørsamisk.

Det tradisjonelle sørsamiske området strekker seg fra Rana til Elgå.

Fylkesbiblioteket har også tilbudt det lulesamiske senteret Árran bistand til å utgi flere bøker på lulesamisk.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK