– Det betyr ikke mye bare for det sørsamiske språket som får en høyere status, men det blir en bevissthet i disse område for alt det samiske, svarer Bransfjell.
Bransfjell er selv fra Meråker i Nord-Trøndelag.
Bra for det samiske
Sametingspresident Aili Keskitalo er glad for at Hattfjelldal kommune vil søke om å komme inn i det samiske språkforvaltningsområdet.
– Jo flere kommuner i det sørsamiske området som kommer inn i språkforvaltningsområdet, desto bedre vil det være for det sørsamiske språket, tenker Keskitalo.
Ser på mulighetene
Fra Nord-Trøndelag er Snåsa og Røyrvik nå med i det samiske språkforvaltningsområdet, Hattfjelldal kommune vil sende en søknad til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, om å bli innlemmet i språkforvaltningsområdet.
Nå ser også Røros kommune i Sør-Trøndelag, på mulighetene om å bli innlemmet i det samiske språkforvaltningsområdet.
– Vi har startet arbeidet i kommunen, har hatt samtaler med Sametinget om dette og sett på hvordan det fungerer i Snåsa, men jeg kan ikke si noe om når vi kommer så langt at vi kan sende en søknad, sier ordfører Hans Vintervold i Røros.
Styrker det samiske
Sametingsrepresentant Nora Marie Bransfjell fra Meråker, erfarer at de sørsamiske kommunene Snåsa og Røyrvik har hevet statusen for det samiske, etter at de har kommet inn i det samiske språkforvaltningsområdet.
– Jeg merker en større bevissthet fra hele Nord-Trøndelag fylke og på skolene, man har fått en annen oppmerksomhet om og rundt det samiske, og mange snåsninger har lært seg samisk, avslutter Bransfjell.