Hopp til innhold

0 kroner til dette bygget forarger og skuffer

At bygget ikke engang er nevnt i statsbudsjettet skuffer en sint Ellinor Marita Jåma fra Åarjel-Saemiej Gielh.

Samisk kultursenter i Snåsa

Statsbudsjettet gir ingen garanti for at dette bygget kan oppføres.

Foto: Statsbygg

– Det er trist. Jeg hadde forventet at det skulle stå noe om Saemien Sijte på statsbudsjettet.

Slik reagerer sametingsrepresentant og nåværende sametingsråd Ellinor Marita Jåma på fraværet av satsing på samisk kultur i statsbudsjettet.

Jobbet i åtte år med å realisere

Saemien Sijte sørsamisk museum og kultursenter i Snåsa har jobbet i åtte år med å komme med i Statsbudsjettet for å etablere et nytt museumsbygg.
– Vi har elendige lokaler og trenger nye, og hvis vi heller ikke nå får støtte fra Staten til å finansiere byggeplanene vil det være meget uheldig, sa museumsdirektør Birgitta Fossum til NRK tidligere.

Birgitta Fossum

Museumsdirektør Birgitta Fossum mener bygget de har trenger kraftig oppgradering.

Foto: Kjell Roger Appfjell / NRK

– Jeg er litt sint

Jåma mener det er en stor skuffelse at statsbudsjettet unnlater å nevne Saemien Sijte.

– Det bekymrer meg at vi ikke får noen signaler på hvordan veien blir videre.

Er du sint?

– Jeg må innrømme det. Jeg er litt sint. Det er jobbet så lenge, og det er jobbet så godt, og Saemien Sijte har fulgt alle råd både i fra departement, dem har fulgt rådene fra sentrale politikere, og likevel får dem ingenting igjen for jobben de lagt ned i dette.

Rigmor Aasrud og Ragnhild Vassvik

Rigmor Aasrud (t.v.), her sammen med Ragnhild Vassvik, forteller at det først skal gjøres en usikkerhetsanalyse for det sørsamiske prosjektet.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Vil gjennomføre en økonomisk analyse

Avtroppende sameminister og statsråd for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Rigmor Aasrud forteller at Saemien Sijte er et stort prosjekt.

Noen som sitter skuffet i det sørsamiske området er jo de som hadde ventet at Saemien Sijte, det sørsamiske kultursenteret, endelig skulle realiseres, men de finner det ikke på statsbudsjettet. Hva har skjedd?


– Saemien Sijte er et viktig prosjekt også for regjeringen, men det er et svært prosjekt, så for at vi skal være sikre på at vi gjør det riktige, og at vi har de gode kostnadsoverslagene, så er det jo kulturdepartementet som ha ansvaret for det byggeprosjektet, og de har bedt om en usikkerhetsanalyse på økonomien.

Forteller Aasrud, før hun fortsetter:

– Hvis den ikke gir noen negative funn, så vil jo Saemien Sijte være klar for å få bevilgning, men på grunn av prosjektets størrelse har man besluttet å gjøre en usikkerhetsanalyse før det gis noen bevilgning.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ellinor Marita Jåma

Sametingsråd Ellinor Marita Jåma (Åarjel-Saemiej Gielh) innrømmer at hun er sint over at Saemien Sijte ikke nevnes med et ord i statsbudsjettet.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Ikke noe å rope hurra for

Generelt så foreslår den rødgrønne regjeringen en økning på 5 millioner til samiske kulturformål, men det blir altså ingen penger til hverken sørsamisk museum eller det samiske nasjonalteateret Beaivváš.

Hva synes du om penger til samisk kultur generelt på det nye statsbudsjettet?

– Det er ikke noe å rope hurra etter. Det er det ikke, men det er jo klart at jeg er glad for at ting videreføres, spesielt med tanke på den nye regjeringen vi får, så håper jeg det står seg sånn som det er i dag, sier Ellinor Jåma.

Det har lenge ligget i kortene at det kom til å bli et regjeringskifte, hadde du forventet mer penger til samiske formål fra nåværende regjering, med tanke på dette?

Ja sånn som budsjettet er nå, så er det hvertfall ingen økt satsing på samiske formål, så vi står litt på stedet hvil.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK