Hopp til innhold

912.580.000 kr til samiske formål

912.580.000 kroner foreslår regjeringen til samiske formål neste år.

Sametinget
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Dette framkommer i budsjettforslaget som ble lagt fram klokken 10 mandag formiddag.

– Sametinget vil ifølge budsjettforslaget forvalte omlag 418 mill. kroner (inklusive Samefolkets fond) i 2014. Dette er en økning på cirka 14,2 mill. kroner fra 2013, heter det i forslaget.

Bevilgninger til samiske formål (ekstern lenke)

Kultur på samme nivå

Bevilgingene til samiske formål kommer fra tilsammen ti departement.

Saemien Sijte sørsamisk museum og kultursenter i Snåsa er heller ikke i år prioritert i forslaget til statsbudsjett.

– Vi har elendige lokaler og trenger nye, sier museumsdirektør Birgitta Fossum til NRK.

Pressestøtten til de samiske avisene ligger omtrent på samme nivå som i år. 24 983 000 kr foreslås til blant annet Ávvir og Ságat.

Bevilgningene til samiske kulturformål ligger også på omtrent samme nivå som i år. Totalt foreslås det 107 563 000 kr til samiske kulturformål. I 2013 er det bevilget 102 036 000 kr.

I regjeringens budsjettforslag er det ikke satt av penger til bygging av nytt teaterbygg for Beaivváš Sámi nasjonateater.

Mer penger til grunnopplæring

Den rødgrønne regjeringen foreslår mer penger til samisk grunnopplæring. Målet med tilskuddsordningen er å bidra med finansiering til kommuner, fylkeskommuner og private skoler som tilbyr samiskopplæring

– Departementet foreslår å øke bevilgningen på posten med om lag 2,7 mill. kroner på grunn av endringer i elevtall og gruppesammensetning. Samlet bevilgning på posten i 2013 er om lag 57,5 mill. kroner, heter det i budsjettforslaget.

Utvikling og produksjon av læremidler for samiske elever, herunder spesialpedagogiske læremidler, læreplanarbeid og tilskudd til råd og veiledning om samisk opplæring, ligger på samme nivå som i år. Det er med andre ord ikke forslått mer penger til dette arbeidet

Stort sprik

I november 2012 vedtok Sametinget at det totale behovet for 2014 er 141.500.000 kroner. Regjeringen ligger langt unna denne summen.

– Sametingets budsjettbehov for 2014 viser behovet for økninger fra budsjettet 2013. Budsjettbehovet viser de totale behovene det samiske samfunnet har. Sametingsrådet vil foreta en nærmere prioritering av budsjettbehov for 2014 vurdert i forhold til kapasiteten i samfunnet, heter det i vedtaket til Sametinget.

Sametingets budsjett for 2013 er på kr 401 413 000, eksklusive Samefolkets fond. Sammenlignet med statsbudsjettet for 2012 gir forslaget til statsbudsjettet for 2013 en økning på kr 32 794 000 til Sametinget.

Dette er de største postene i virkemiddelbudsjetter i 2013: Kultur fikk 32 prosent, språk 25 prosent, kunnskap 15 prosent og næringer fikk 12,4 prosent. Virkemidlene utgjør tilsammen 286.808.000 kroner. Driftskostnadene utgjør 120.390.000 kr.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.