Hopp til innhold

– Stoltenberg må finne tid til oss

Kautokeino-ordføreren vil snakke statsministeren til fornuft. Klemet Erland Hætta er villig til å omså reise jorda rundt for å treffe Jens Stoltenberg.

Jens Stoltenberg og Klemet Erland Hætta

Kautokeino-ordføreren vil inn i varmen og ber på nytt om et møte med statsministeren.

Foto: Montasje / Scanpix/NRK

– Jeg forventer at statsministeren gir denne saken den oppmerksomheten som den fortjener. Om ikke han har tid til å komme hit til Kautokeino for å treffe oss, så kan vi reise til han uansett om han er i Oslo, New York eller Gran Canaria.

Det sier ordfører Klemet Erland Hætta i Kautokeino etter kveldens kommunestyre, der et enstemmig kommunestyre uttaler at de ikke aksepterer den prosessen som er iverksatt fra statlig hold om å redusere reintallet i Vest-Finnmark.


Statsminister Jens Stoltenberg har allerede avvist Hætta og resten av Kautokeino-politikerne én gang tidligere, men kveldens vedtak vil likevel bli sendt både til statsministerens kontor og til de andre ministrene.

– Vi vil be om et nytt møte. Dette er en så viktig sak at vi vil reise uansett hvor i verden for å treffe han. Statlige myndigheter kan ikke bare være opptatt av hvor mange rein som er på vidda, man må også vurdere konsekvensene for de mange som blir rammet, sier ordfører Klemet Erland Hætta i Samefolkets parti.

Ordføreren er glad for at landbruksministeren nå har gått med på et møte med Kautokeino kommune, men han mener likevel at også statsministeren bør kjenne sin besøkstid.

Kautokeino fikk avslag fra statsministeren

Det ble avslag på grått papir da statsministeren ikke hadde tid til å møte Kautokeino kommune for å snakke om reintallreduksjon i Vest-Finnmark.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Menneskene må i fokus

I fellesuttalelsen fra kommunestyret i Kautokeino heter det blant annet at kommunestyret vil vite hvordan regjeringen har vurdert de psykososiale og menneskelige hensynene for de som må ut av reindriftsnæringen på grunn av reintallsreduksjon. I tillegg ønsker man å utrede det jurdiske grunnlaget for prosessen sett i lys av norske lover og andre folkerettslige forpliktelser.

Ann Katarina Lango

Ann Catharina Lango talte ungdommens sak under kommunestyremøtet i Kautokeino i dag.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Kommunestyrets og formannskapets yngste medlem, 21-årige Ann Catharina Lango fra Venstre, talte ungdommens sak under kveldens kommunestyremøte.

– Departmentet sier at de opptatt av at reindriftsnæringa skal være bærekraftig, men dersom unge reineiere som er i etableringsfasen også må slakte forholdsmessig, så vil mange unge forsvinne ut av næringa. Man må huske på at det er vi unge som er reindriftas framtid, sier den unge politikeren.

Hun mener myndighetene må tenke annerledes.

– Det er for mye snakk om tall. Det er faktisk mennesker som må redusere flokkene sine. Jeg kjenner mange unge som er usikre på hva som faktisk skjer, sier Ann Catharina Lango.

– Bryr ikke Jens seg om oss?

Under kommunestyremøtet i kveld var det flere representanter som mente at den norske regjeringen og statsministeren opptrer med overlegenhet fordi de ikke har vært villig til å høre på hva den største reindriftskommunen i hele landet har å si om statens politikk som vil berøre mange hundre personer.

Totalt er det 997 årsverk i reindrifta i Norge. 725 av disse er i Finnmark. Aili Keskitalo fra Samefolkets parti mener at Oslo bør vende blikket nordover.

– Vi forstår at statsminister Jens Stoltenberg er en travel mann, og spesielt nå før stortingsvalget i høst. Men er ikke våre stortingsstemmer viktige nok? Bryr ikke han seg om oss? Det virker dessverre som om det er en slags overbærenhet.

Aili Keskitalo sier at selv om reintallsreduksjonen ikke har noen direkte konsekvenser for henne personlig, og heller ikke for alle samene som sådan, så vil den usikkerheten som følger av statens politikk, være merkbar for hele samfunnet.

– Det vil påvirke meg, mine nærmeste og mine venner, sier hun.

Kommunestyremøte i Kautokeino

Det ble mange og lange diskusjoner da kommunestyret skulle komme til enighet om en felles uttalelse om reintallet.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Alternative arbeidsplasser

Hans Isak Olsen fra Fastboendes liste i Kautokeino

Hans Isak Olsen er ikke fremmed for tanken på gruvedrift i Kautokeino. – Det har vi hatt i tyvetalls år allerede, sier han.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Hans Isak Olsen fra Fastboendes liste er opptatt av at kommunen må forberede seg på ulike scenarioer. Å finne 400 arbeidsplasser i en kommune som allerede sliter med en høy arbeidsledighet, er ikke lett, sier han.

– Brøyting kan vi bare gjøre om vinteren. Nå må vi finne alternative arbeidsplasser, og de må være konstante. Det må være målet og jeg undrer meg over de politikerne som ikke engang ønsker å se hvilke konsekvenser gruvedrift vil gi.

Berit Marie E. Eira fra Flyttsamelista er imidlertid klar på at gruvedrift ikke vil være en lønnsom vei å gå. Hun peker på at drifta i Naranaš ikke gav så mange arbeidsplasser til lokalbefolkningen som man hadde trodd på forhånd.

– Det virker som om gruvedrift er det eneste alternativet, hvorfor kan man ikke tenke på andre arbeidsplasser? I gruveanlegg må man ha fagbrev og utdanning for å jobbe, vi har jo ikke det og det sier seg selv at det ikke vil gi jobb til reineierne som tvinges ut av reindrifta, sier Eira.

Det er foreløpig ikke kjent om statsminister Jens Stoltenberg denne gangen vil takke ja til et møte med Kautokeino kommune.


Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP