– Helt galt å premiere de som har økt reintallet

Ifølge jusprofessor Kirsti Strøm Bull er Stortinget i ferd med å premiere de som har økt reintallet.

Reinsdyr i Varanger

Stortinget er i ferd med å premiere de som har økt reintallet ifølge jusprofessor.

Foto: Maret Inga Smuk

– Vel sier riksrevisjonen at reintallet skal ned, men det har også noen forutsetninger for hvordan dette skal gjøres, forteller jusprofessor Kirsti Strøm Bull, som var leder under arbeidet med den nye reindriftsloven.

Hun påpeker at den måten Stortingskomitéen som har gått inn for forholdsmessig reintallreduksjon er feil. De har ikke tatt hensyn til vinterbeite siidaene, kun sommerbeitene er lagt til grunn.

Straffer de som har fulgt loven


Det betyr at de med småflokker og småbeiteområder blir straffet hardest. Mens de som har økt beiteområdene sine, og reinflokkene sine får mindre reduksjon.

– Det er helt galt. Da straffer man de som har lavt reintall. Og premierer de som har høyt reintall, påpeker Strøm Bull.

Kirsti Strøm Bull

Kirsti Strøm Bull, visepreses i Det Norske Videnskaps-Akademi i 2012. Ledet arbeidet med ny reindriftslov. Professor ved Universitetet i Oslo.

Foto: Eirik Furu Baardsen / DNVA

Med andre ord vil det si at de som har økt reintallet vil tjene på det, mens de som har holdt et lavt reintall blir tapere.

– Det var aldri meningen. Hvertfall ikke fra oss som satt i utvalget for reindriftsloven, presiserer hun.

Hun legger til at virkemiddelapparatet som loven legger opp til ikke er tatt i bruk. Dermed så bryter myndighetene loven slik de nå legger opp reintallreduksjonen.

Gjør samme feil som med fiskerne


Strøm Bull ser paralleller med den gangen fiskekvotene ble innført. Den gang fikk kun fiskere som hadde hatt en fastsatt minstefangst kvote.

– Da ble også de med det mest økologiske fisket. De som tok minst fisk. De ble straffet, mens de som hadde fisket mest, var de som fikk lov til å fortsette.

– Kunne vært unngått


Hun påpeker at myndighetene gjør det samme som de forsøkte på 90-tallet. Da gikk de heller ikke gjennom siida for siida, for å fastsette hvilke reintall hver siida skulle ha.

– Dersom de den gang hadde lagt ordentlig arbeid i det. Med de mener jeg landsbruks- og matdepartementet. Så ville vi ikke vært i den situasjonen vi er i nå, stadfester Kirsti Strøm Bull.

– Har ikke legitimitet

Hun poengterer at det ikke er slik at de i reindriften har motsatt seg reduksjon i reintall. Men at reintallreduksjonen må skje på en legitim måte.

– Man kan ikke få gjennomført dette uten at det har legitimitet. Og jeg mener at den måten man nå går frem på, har ikke forankring i loven.

Korte nyheter

  • Bivdá dronnet Margrethes veahkki

    Norgga sámediggepresideanta Aili Keskitalo lea čállán reivve Dánmárkku dronnegii gos bivdá veahkki máhcahit Poala-Ándde/Anders Poalssona meavrresgári Sápmái, mii duogoštuvvojuvvui ja sáddejuvvui Københámmanii 1692:s. Dan rájes dat leamaš oassin Dánmárkku nášunalamusea čoakkáldagas. 1979:s luoikkai Nášunálamusea meavrresgári Sámiid Vuorka-Dávvirii ja RiddoDuottarMuseaide Kárásjogas. Dát luoikkahanšiehtadus nohká juovlamánu 1. beaivve dán jagi. RiddoDuottarMuseas dáhttot bisuhit meavrresgári Kárášjogas ja danin bivde veahkki Sámedikkis.

    Anders Poulsen
    Foto: Majia Holm Balto
  • Paracetamola ja áhpehis nissonat

    Dutkan čájeha ahte dálkasat main lea paracetamol ii heive geavahit go lea áhpeheapme go sáhttá čuohcat máná ahtanuššamii. Ođđa rápportas čuožžu earret eará ahte áhpehis nissonat galggašit geavahit paracetamola dušše jus leat buori medisiinalaš sivat dasa ja ovttasráđiin doaktáriin. Ođđa dutkan lea riikkaidgaskasaš ovttasbargu ja dutkit leat ovttas guorahallan ja analyseren dieđuid mat leat 25 jagis čoggon.

    – Dutkan iešguđetge riikain čájeha ahte sáhttá leat čanus gaskal alla paracetamol geavaheamis ja váttuin mat mánáin šaddet eatniheakkas. Nu dadjá prošeavtta jođiheaddji, David Møbjerg Kristensen preassadieđáhusas.

    David Møbjerg Kristensen
    Foto: Rigshospitalet, København
  • Mortensson Raasten Rastah festválii

    Plassjes Mátta-Sámis leat ráhkkaneamen lágidit logát rájáhis Raasten Rastah festivála. Dán jagi prográmmas leat dáhpáhusat, bargobájit ja aktivitehtat mánáide, nuoraide ja ollesolbmuide. Festiválas čuojahit ISÁK joavku ja Marja Mortensson ovttas Kringkastingsorkesteran. Nuoraidkonsearttas čuojaha Article 3 joavku. Raasten Rastah festivála lágiduvvo čakčamánu 30. beaivvis golggotmánu 3. beaivái, čállá Raasten Rastah neahttasiiddus.

    Toppen av hodene til kinotittere på åpningen av Raasten rastah filmh.
    Foto: Emmi Alette Danielsen / nrk