Hopp til innhold

– Klart brudd på folkeretten

Mattias Åhrén i Samerådet tror at Norge vil ha et stort forklaringsproblem dersom reintallreduksjonen i Finnmark blir et tema i FN.

Mattias Åhrén

Jurist Mattias Åhrén mener at Norge vil bryte folkerettslige regler dersom man gjennomfører tvangsslakt av rein i Finnmark.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Fra et folkerettslig perspektiv må den norske regjeringen være veldig forsiktig med hva de gjør nå. Beslutningen om å redusere reintallet er svært kritikkverdig.

Det sier jurist Mattias Åhrén og leder av menneskerettighetsavdelingen i det nordiske Samerådet. Han reagerer svært sterkt på gårsdagens vedtak i reindriftsstyret, som besluttet en reduksjon på fem prosent i reintallet i Finnmark det første året.

Åhrén kaller vedtaket for kollektiv avstraffelse og understreker at folkeretten ikke på noen måte tillater det – ikke engang i krigssituasjoner.

– Selv ikke i humanitærrett – i krig – kan man gjennomføre kollektive straffesanksjoner for handlinger utført av enkeltpersoner. Og det er det Norge nå er i ferd med å gjøre, noe som er brudd på en ganske fundamental folkerett, sier menneskerettsjuristen i Samerådet.

75 prosent mer rein i Finnmark

Reintallet i Norge skal ned med 31.000 rein, og det er spesielt Finnmark som berøres. Reindriftsutøvere i Vest- og Øst-Finnmark har 75 prosent mer reinsdyr enn det som staten har satt som maksantall dyr.

Staten har bestemt at nesten alle reineiere i Finnmark må redusere flokkene sine med mellom 39 og 49 prosent for å få bukt med problemet, en såkalt forholdsmessig reduksjon.

Mens staten ikke er fremmed for å gjennomføre reduksjon i reintall omså med tvangsslakt, har reindriftsnæringen bedt om mer tid for at konsekvensene ikke skal bli så dramatiske

Reindriftsnæringen har også reagert på at en slik ordning som innebærer at alle må slakte like mye, er svært urettferdig overfor de reineierne som opp gjennom årene har fulgt myndighetenes slakteregler.

Biergu šaddá menddo dávjá vuolit luohkkái go galggašii, oaivvildit boazodoallit

Reintallet i Finnmark skal ned med fem prosent innen 1. april i år. Dermed er statens planer om reintallsreduksjon nå i gang.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Kan bli stoppet av FN

Leder Mattias Åhrén i menneskerettighetsavdelingen i det nordiske Samerådet sier at et slikt vedtak som Norge nå går inn for, kan bli stoppet i FN. Lignende saker om tvangsslakt av rein i Finland har blitt stoppet internasjonalt.

–Jeg mener at dette er et helt tydelig folkerettslig brudd. Tar man dette videre til internasjonale arenaer vil Norge få problemer med å forklare dette, sier han.

Folkeretten eller internasjonal rett, er et rettssystem på samme måte som for eksempel norsk og svensk rett. Ifølge FN spiller folkeretten inn når staten ikke gir borgerne de rettighetene som de er sikret gjennom internasjonale konvensjoner som statene har forpliktet seg til.

Også jusprofessor Kirsti Strøm Bull som ledet arbeidet med reindriftsloven, mener at norske myndigheter bryter loven dersom man går inn for å redusere reintallet i Finnmark på den planlagte måten.

Reintallet skal ned med fem prosent

Landbruks- og matdepartementet har gått inn for en forholdsmessig reduksjon i reintallet, noe som betyr at i enkelte siidaandeler må det slaktes flere titalls prosent rein.

Under gårsdagens møte i Reindriftsstyret, besluttet flertallet å gå for statens løsning – men bare med en reduksjon på fem prosent det første året.

Det betyr at innen 1. april i år ved reindriftssårets slutt, skal reintallet i Finnmark være redusert med fem prosent ifølge gårsdagens vedtak.

– Om vi ikke hadde vedtatt reduksjoner i reintallet i dag, så frykter jeg at departementet hadde igangsatt tiltak som vi i reindrifta absolutt ikke kan leve med, sa reineier Alf Johansen i Reindriftsstyret til NRK i går.

Vedtaket innebærer at dersom et reinbeitedistrikt har 2000 dyr for mye i henhold til myndighetenes tak, må det slaktes 100 dyr i distriktet. Noen reineiere i Finnmark har allerede fått en slikt reduksjonskrav fra myndighetene.

– Rasediskriminering

Men selv om tallet nå er bare fem prosent, er det fortsatt en kollektiv straff som går utover også de reineierne som allerede har slaktet og dermed fulgt myndighetenes krav, mener menneskerettsjuristen Mattias Åhrén.

– Det er fortsatt en kollektiv straff og det prinsipielle problemet ligger der uansett. Så vidt jeg har forstått vedtaket er dette bare den første avgjørelsen. Styret legger opp til at man kan gå lenger i reduksjonene senere, sier han.

Mattias Åhrén i det nordiske Samerådet går så langt som å karakterisere vedtaket fra norske myndigheter som rasisme.

– Man kan snakke om rasediskriminering da det virker som om reineierne blir straffet for sitt samiske opphav. Jeg har vanskelig for å tro at norske myndigheter ville gjort det samme dersom enkelte bønder ikke hadde forholdt seg til regelverket. Jeg tror neppe staten ville gått inn for å straffe alle bøndene.

Også samfunnsforsker Ivar Bjørklund mener at reindrifta er et politisk stebarn i norsk sammenheng, og at ingen politikere våger å forsøke å nyansere bildet .

– Realiteten er at det er ingen næring i hele Norge som har vært utsatt for så mye politisk eksperimentering som reindrifta, sa Bjørklund til NRK.

Sametingsråd skuffet

Ellinor Marita Jåma

Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma i Sametinget har ikke gitt opp å få til en dialog med myndighetene.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Dette er den største omstillingen i reindriften noensinne. Da må man ha gode prosesser og jeg kan ikke å se at Landbruksdepartementet i en så viktig og alvorlig sak bare kan gå inn å overstyre uten å ha vært i dialog med næringa eller Sametinget, sier sametingsrådsmedlem Ellinor Marita Jåma.

Hun er svært skuffet over myndighetenes behandling av saken om reintallet i Finnmark. Jåma tror at et vedtak om en reduksjon på fem prosent, ikke vil løse den vanskelige situasjonen.

– Vi har alle det samme målet, nemlig å ha et reintall som er i samsvar med beitegrunnlaget slik at reindrifta fortsatt kan være økologisk bærekraftig.

– Men jeg hadde ønsket at departementet nå hadde stoppet opp og gått i en dialog med både reindriftsnæringen og Sametinget for å finne en god løsning, sier Jåma.

Vil støtte reineiere

Ellinor Marita Jåma er enig med Mattias Åhrén i at dette minner om en kollektiv avstraffelse, og understreker at slaktekravet er urettferdig overfor de mange som allerede har slaktet dyr.

– Det er ikke hjemmel for en slik kollektiv straffesanksjon i reindriftsloven, og i tillegg strider dette mot det folkerettslige kravet om at staten ikke skal vedta eller tillate tiltak som i betydelig grad kan skade de grunnleggende vilkårene for samisk kultur eller næring, med mindre berørte parter og Sametinget samtykker.

– Dersom reineiere vil prøve denne saken for internasjonale og folkerettslige organer, vil Sametinget støtte dem da?

– Ja, det vil vi. Vi mener at det er mange ting som man nå må se nærmere på, men det er helt klart at det bør foretaes en juridisk vurdering av hvorvidt dette vedtaket er å anse som en kollektiv straff som er i strid med norsk lov og grunnleggende menneskerettigheter, sier sametingsråd Ellinor Marita Jåma.

NRK Sápmi har i dag bedt Landbruksdepartementet om å kommentere disse uttalelsene, men departementet har hittil ikke svart på våre henvendelser.

Korte nyheter

  • PST ožžo dieđu vihtta beaivvi ovdal báhčima

    E-bálvalus dieđihii Politiijaid sihkkarvuođabálvalussii (PST) terrorfalleheami birra Oslos, ođđa dieđuid vuođul.

    PST oaččui dieđu vihtta beaivvi ovdal báhčima Pride-ávvudeami oktavuođas, gos E-bálvalus namuhii Norgga islamistta geas galggai oktavuohta Arfan Bhattiin. E-bálvalus oaivvildii ahte falleheapmi lei oaivvilduvvon Norgga vuosttá ja ahte Bhatti galggai vejolaš vearredahkki. PST lea ovdal gohčodan dieđu "álásin" ja lea čilgen ahte sis eai lean doarvái dieđut álggahit doaibmabijuid. Zaniar Matapour bealušteaddji árvala ahte eiseválddit váikkuhedje falleheapmái. Evaluerenraporta vurdojuvvo boahtte vahkus. Riekteášši Arfan Bhatti vuostá vuordimis álggahuvvo vuosttaš jahkebealis 2024:s.

  • Komišuvnna raporta: – Buot parlamentáralaš jođiheaddjit fertejit váldit ovddasvástádusa

    – Mun dovddan vuollegašvuođa dan ektui maid lohken raporttas. Dat lea lossa muitalus mii boahtá ovdan, mo mii leat láhtten olbmuiguin.

    Nu cealká Kristtalaš álbmotbellodaga (KrF) jođiheaddji Olaug Bollestad.

    Son lea okta dain gii lea searvan Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta lohkamii.

    Raportta sisdoallu, mii duorastaga geigejuvvui Stuoradiggái, čuozai Bollestad:i.

    KrFa jođiheaddji logai raporttas earret eará girku rolla birra dáruiduhttimis.

    – Mun gii lean oassi KrF bellodagas ja lean kristtalaš, in leat gal rámis das mii lea dahkkon, lohká son.

    Bollestad vuordá ahte buot bellodatjođiheaddjit Stuorradikkis ipmirdit makkár ovddasvástádus sis lea raportta čuovvoleamis.

    – Mii parlamentáralaš jođiheaddjit fertet váldit dán ovddasvástádusa iežamet stuoradiggejoavkkuide, mat fas váldet dan ovddasvástádusa viidáset bellodagaide miehtá riikka, justa fal sihkkarastit dán politihkalaččat, dadjá son.

    Nærbilde av Olaug Bollestad. Hun er fotografert forfra, hodet hennes mellom to personer fotografert bakfra. Hun ser smått skeptisk ut. Har på runde briller.
    Foto: Terje Pedersen / NTB
  • Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport: – Alle parlamentariske ledere må ta ansvar

    Jeg kjenner en ydmykhet i det jeg leser. Det er en svær historie som kommer fram. Hvordan vi har oppført oss mot folk.

    Det sier partiledere for Kristelig Folkeparti (KrF), Olaug Bollestad.

    Hun er en av de som har deltatt i opplesningen av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    Bollestad er sterkt berørt av innholdet i rapporten, som torsdag ble overlevert til Stortinget.

    KrF-lederen leste blant annet om kirkens rolle i fornorskningen.

    – Som KrF`er og kristen å lese dette, så er jeg jo ikke stolt over det som er gjort, sier hun.

    Bollestad forventer at alle partiledere på Stortinget forstår hva slags ansvar de har til å følge opp rapporten.

    – Vi som parlamentariske ledere må ta ansvar inn i våre stortingsgrupper, som igjen tar ansvaret inn i våre partier over det ganske land, nettopp for å forankre dette politisk, sier hun.

    Olaug Bollestad
    Foto: Mette Ballovara / NRK