Rystet over manglende skoletilbud

HØR: Aili Keskitalo, NSR

HØR: SAMETINGSRÅD JØRN ARE GASKI (AP)

I mai ga Alta kommune etter for presset fra foreldrene om å etablere en samisk klasse. Arbeiderpartiets sametingsgruppe tok en stor del av æren for dette.

Men nå bare åtte dager igjen til skolestart, aner ni samiske elever i Alta fortsatt ikke hvilken klasse og hvilken skole de skal begynne på.

Det er dette lederen i Norske Samers Riksforbund (NSR) og sametingspresidentkandidat Aili Keskitalo mener er skandaløs.

Til tross for Ap-jubel i vår, er saka om samisk klasse nemlig fortsatt uavklart.

I følge opplæringsloven er kommunen pålagt å opprette et slikt tilbud dersom minimum ti elever krever det. Bare ni elever har meldt sin interesse, og da er kravet fra foreldrene plutselig ikke lenger en lovpålagt oppgave for kommunen.

Ber om velvilje

Men Keskitalo håper fortsatt på at elevene får begynne i en samisk klasse.

– Nå må den politiske ledelsen i Alta kommune skjære igjennom og vise velvilje i denne saken. Jeg vil minne dem om at de faktisk kan gi samisktilbud utover det loven krever, sier Keskitalo.

Truet med sentralisering

Denne debatten har rast igjennom hele vinteren og våren. I utgangspunktet har den politiske ledelsen i Alta av økonomiske grunner vært meget skeptisk til å etablere en samisk klasse. De har truet med å sentralisere samisktilbudet som i dag gis på grendeskolene, til færre skoler,dersom foreldrene ikke skulle fire på kravet.

– Samiske foreldre kan ikke få i pose og sekk , sa hovedutvalgsleder Otto Erik Aas (SV) i Alta kommune i mai i år.

Dette skapte sinne og opprør blant foreldre. Samtidig etterlyste de engasjement fra samepolitisk hold.

Nektet å instruere kommunen

Sametingsråd Jørn Are Gaski i Arbeiderpartiet mente kritikken mot kommunen var urettferdig .

– Det er ingen andre kommuner i landet som bruker så mye penger til samisk språkundervisning som Alta kommune gjør, argumenterte Gaski i vår.

– Gaski og Arbeiderpartiet bagatelliserer saka, svarte Keskitalo den gang.

Men Gaski nektet å insturere Alta kommune og satset heller på dialog.

Helomvending

Senere gjorde kommunen helomvending, og lovte å opprette egen samisk klasse samtidig som de gikk bort fra trusselen med å sentralisere samisk språktilbudet ved grendeskolene.

– I denne saken har den gode samtalen ført fram. Vi har ønsket å ha dialog og resultatet viser at det har vært en klok strategi, jublet Gaski . Samtidig lovte han å tilby Alta kommune faglig bistand til å lage en plan for utvikling av skoletilbudet i kommunen.

Arbeiderpartiets sametingsgruppe og det Ap-dominerte sametingsråd, karakteriserte det hele for en milepæl.

– Det er en viktig milepæl for samisk språk at Alta, som Finnmarks største by, nå oppretter 1.språklig samisk klasse, jublet sametingsråd Hilde Anita Nyvoll.

Fortsatt uten tilbud

Men nå, bare åtte dager før skolestart, aner altså fortsatt ni elever ikke hvilken klasse og skole de skal begynne på.

– Det viser at arbeidet som sametingsrådet har gjort, ikke har ført fram, sukker Keskitalo.

– Men jeg bryr meg egentlig ikke så mye om politikken. Det viktigste for meg nå er at elevene får vite hvilken skole de skal begynne på i neste uke og at de får det samisktilbudet som de fortjener, sier Keskitalo.

Nytt møte med Alta

Sametingsråd Jørn Are Gaski nekter å bruke skandale om denne saka.

– Det er nå engang slik, at det er Alta kommune som er skoleeier. Og jeg vil ikke komme med noen karakteristikker om hvordan Alta kommune forvalter sin skolestruktur, svarer Gaski.

Onsdag denne uke skal han på vegne av sametingsrådet, ha nytt møte med Alta kommune. Her vil han råde kommunen å etablere en samisk klasse selv om det skulle være færre elever enn det loven krever.

– Når tilbudet først etableres, tror jeg at det vil komme til flere elever etterhvert.