Hopp til innhold

– Dialog løste skoleasaka i Alta

Sametingsråd Jørn Are Gaski (Ap) ønsker å ha en del av æren for at Alta nå får en egen samisk skolekrets. – Saka ble løst gjennom dialog med Sametinget, hevder Gaski.

Jørn Are Gaski
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Han har ikke ønsket å lage bråk med Alta kommune i denne saka. Nå er han glad for at kommunen har sagt ja til egen samisk skolekrets fra høsten av.

- Møtene vi har hatt med kommunen og den påfølgende dialog har ført fram. Dette viser at Alta er positivt innstilt til styrking av samisk språk og opplæring, og at den gode samtale ofte er bedre enn åpen konflikt, hevder Gaski.

Økonomiske utfordringer


Gaski viser til at Sametinget i mars møtte den politiske toppledelsen i Alta kommune, der skolesak og barnehagetilbud for samiske barn var tema.

– Her ble vi presentert hvilke økonomiske utfordringer kommunen står overfor i bestrebelsen med å utvikle det samiske tilbudet. Sametinget skisserte mulige løsninger, forteller Gaski.

Den 19. mai har han invitert til et fellesmøte med flere finnmarkskommuner, Kommunenes Sentralforbund Finnmark og Kommunenes Sentralforbund (KS) sentralt.

– Her skal vi blant annet se på refusjonssatsene for samisk opplæring i skolen, forteller Gaski.

Gir ros til Alta

Sametingsrådet gir ros til Alta kommune.

– Det er selvsagt gledelig når kommunen ikke gjør alvor av trusselen med å sentralisere samisk språktilbudet ved grendeskolene, når de etablerer en egen samisk skolekerts. Dette betyr at kommunen går lengere enn opplæringsloven krever det, mener Gaski.

– I denne saken har den gode samtalen ført fram. Vi har ønsket dialog og resultatet viser at dette har vært en klok strategi, understreker Gaski.

Etter at foreldre i Alta etterlyste engasjement fra samiske politikere, har Gaski hatt et eget møte med representanter fra Samisk foreldrenettverk i Alta.

– Også det var et fruktbart møte, sier han.

Men foreldrene vil ikke bli invitert til møtet den 19. mai hvor refusjonssatsene for samisk undervisning skal diskuteres.

– Nei, dette møtet er kommet i stand uavhengig av skolesaka i Alta, svarer Gaski.

Tilbyr faglig bistand

Sametinget vil nå tilby Alta kommune faglig bistand hvis de trenger det, til å lage en plan for utvikling av skoletilbudet i kommunen.

– Det er viktig at dette blir et kvalitetstilbud. Sametinget har en egen opplæringsavdeling som kan bistå kommunen med å utvikle en kvaltietsplan, forteller Gaski.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK