Det var nemlig i 1976 at lanseringsplata med samme navn - Jaco Pastorius - skulle snu opp-ned på den da 16-årige Terje Gewelts liv og gjøre ham til uhelbredelig musiker. At den samme Terje Gewelt gjennom karrieren oftest har spilt akustisk kontrabass endrer ikke saken.
Forventninger
Det å hylle Jaco Pastorius er allikevel et stort og vanskelig valg som skaper forventninger om uhørt virtuositet med grensesprengende musikalsk dramatikk og produksjonsteknikk. Et lite gjenhør med de gamle Pastorius- og Weather Report-platene gir faktisk bakoversveis den dag i dag.
Vakkert
Hva gjør så Terje Gewelt med saken anno 2012? Han prøver i hvert fall ikke å overgå sin inspirasjonskilde, og kanskje er det like greit. I stedet går Gewelt til den motsatte ytterlighet og leverer vakre, småtrivelige og udramatiske komposisjoner som umulig kan sjokkere. Som åpning får vi til og med et sjarmerende barnekor, hvoretter elbassen presenterer det ene vakre tema etter det andre med små improvisatoriske utbrudd i dialog med Bjørn Klakeggs elektriske og ikke minst akustiske gitar.
Trompetist Eivind Lønning er også lydhørt og stillferdig til stede uten å få de store utfordringer som vi ellers vet at han mestrer, og den vanligvis så eksplosive trommeslager Erik Smith framstår her temmet og neddempet – gjerne med visper.
Ufarlig Satie
De elleve relativt korte temaene er harmonisk ganske statiske og jazzmessig skjer det ikke så mye før hver låt er over. Tittelen Satie vekker selvsagt min nysgjerrighet, men underfundigheten som var den franske komponistens varemerke mangler. En stund lurer jeg derfor på hva ideen egentlig er når arven etter såvel Eric Satie som Jaco Pastorius framstår såpass uproblematisk og ufarlig.
Slår til
Men så skjer det: I låta Spin slår Terje Gewelt til med wawa-pedal, heftig klangbehandling og stor dramatisk trommesolo som effektivt minner oss om hva plata Spindrift handler om. Hvoretter sluttlåta Drift tar oss ned igjen til det vakre og udramatiske.
Dermed sitter vi tilbake med vissheten om hva Terje Gewelt kunne ha gjort om han hadde villet, og om hvor spennende plata Spindrift i så fall kunne vært. Men da hadde den nok ikke vært like vakker og hyggelig.
Spindrift med Terje Gewelt kvartett
- Terje Gewelt, elbass
- Erik Smith, trommer
- Bjørn Klakegg, gitar
- Eivind Lønning, trompet
