Henlagt fordi alle gjør det

– Jeg stod faktisk og så på at de kom og ødela rekefeltene mine, og så kunne jeg ikke gjøre noen ting. Jeg var helt maktesløs, sier Tor Inge Larsen.

Den 44 år gamle rekefiskeren fra Brønnøysund forteller om hendelsen i november i 2015, som førte til at han anmeldte oppdrettsgiganten Marine Harvest.

– Før visste vi at der de hadde oppdrettsanlegg, fikk vi ikke reker. Men vi hadde andre rekefelt. Men når de begynte med brønnbåtene, mistet vi de stedene også, sier rekefiskeren.

Ett år etter at han anmeldte har politiet henlagt saken, selv om de sier at loven egentlig ble brutt den gang.

– I utgangspunktet var dette etter min oppfatning en straffbar handling som rammes av forurensningsloven. Men det gjøres åpenlyst av mange aktører i oppdrettsnæringen og fagmyndighetene er klar over det. Det var derfor ikke hensiktsmessig å anvende foretaksstraff og saken ble av denne grunn henlagt, sier politiadvokat Amund Sand ved Trøndelag politidistrikt.

– Rekefelt blir borte

Tor Inge Larsen, som anmeldte Marine Harvest 10. november i fjor, reagerer kraftig på at politiet har henlagt et forhold de egentlig mener er et lovbrudd.

– Dette skjønner jeg ingenting av, sier Tor Inge Larsen, som har lang erfaring fra rekefiske utenfor kysten av Brønnøysund, fra Sandnessjøen i nord til Rørvik i Nord-Trøndelag i sør.

Han forteller at rekefeltene tidligere var som gullgruver, med mer enn nok ressurser for en stor rekeflåte å ta av i distriktet.

Nå opplever han at det stadig blir mindre reker i området. Noen rekefelt er så godt som borte. Skylda legger han på oppdrettsnæringen og bruken av kjemiske lusemidler.

• Se Brennpunkt-dokumentaren «Lakseeventyret»
• Les også: Har filmet sjøørreten i fem år og gjort oppsiktsvekkende funn
• Les også: Lusemedisin dumpes i norske fjorder

Kjemikalier tømmes i sjøen

De siste 5–6 årene har bruken av kjemikalier for å ta knekken på lakselus eksplodert i Norge. Kjemikaliene bukes enten i anleggene via fôr eller badevann. Eller ved at fisken suges inn i brønnbåter hvor de blir spylt i kjemikalier.

Deretter tømmer brønnbåtene kjemikaliene ut i sjøen, gjerne et godt stykke unna selve oppdrettsanlegget.

Forbruket av hydrogenperoksid, et etsende middel som får lusa til å slippe taket i laksen, har spesielt økt mye siden det for første gang ble tatt i bruk. I 2009 ble kun 308 tonn aktiv substans brukt av dette stoffet. I 2015 var forbruket økt til 43.246 tonn.

– De har ikke utslippstillatelse

Det er bruken av brønnbåter som avlusningsmetode som rekefisker Larsen spesielt har reagert på de siste årene.

Den aktuelle dagen i begynnelsen av november i fjor lå Larsen og trålte etter reker i området nord for øya Leka i Nord-Trøndelag. Da så han en brønnbåt som sirklet rundt i området for å tømme lusekjemikaliene.

Brønnbåten kom fra Marine Harvest sitt oppdrettsanlegg på Steinflesa, utenfor Leka. Larsen, som gjentatte ganger hadde opplevd lignende situasjoner andre steder langs kysten, ble provosert.

Sammen med oppdrettskritikeren Roald Dahl jr. anmeldte han Marine Harvest og brønnbåtselskapet Rostein AS.

– Vi anmeldte dem fordi de ikke hadde noen utslippstillatelse, sier rekefiskeren.

– Vi har alt på det tørre

– Brønnbåten behandlet fisk mot lus med hydrogenperoksid, bekrefter administrerende direktør Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest.

Direktøren i Marine Harvest, verdens største oppdrettsselskap, tilbakeviser imidlertid at brønnbåten slapp ut hydrogenperoksid over rekefeltet til Larsen.

– Vi og brønnbåtrederiet ble anmeldt for å angivelig ha dumpa hydrogenperoksid på ulovlig sted. Men saken er henlagt. Så jeg tror jeg trygt kan si at vi har alt vårt på det tørre her, sier Aarsakog.

– I utgangspunktet straffbart

Politiadvokat Amund Sand sier imidlertid til Brennpunkt at man på grunnlag av etterforskningen konkluderte med at utslippene innebærer et brudd på forurensningsloven, og at dette i utgangspunktet er en straffbar handling.

Men fordi utslipp av lusekjemikalier er en anvendt praksis i oppdrettsbransjen som synes å være akseptert av fagmyndighetene, så henla han saken fordi «foretaksstraff ikke anses hensiktsmessig».

– Hvis fagmyndighetene hadde gitt klart uttrykk for at slike utslipp fra brønnbåter er ulovlige og straffbare, ville min konklusjon i forhold til straffansvar blitt en annen, sier Sand ved Trøndelag politidistrikt.

– Hadde mistet rognen

Allerede for fire år siden, i november 2012, opplevde Tor Inge Larsen at rekefisket forverret seg etter at en brønnbåt tømte avlusningskjemikalier i nærheten av rekefeltet han trålet i.

I feltet som han vanligvis fikk 4–500 kg reker i etter fem timers tråling, fikk han etter at brønnbåten var ferdig kun 20 kg med reker.

– Da så jeg at hunnrekene i fangsten hadde mistet rognen. Det skal ikke skje på den tiden av året, sier Larsen.

Han besluttet seg for å sende noen av rekene inn til Havforskningsinstituttet, i håp om at de kunne finne ut hva som var galt.

Noe som ikke stemte

– Tor Inge Larsen er ikke den eneste jeg har snakket med. Jeg har snakket med flere rekefiskere som er bekymret for rekebestanden langs kysten, sier forsker Gullborg Søvik ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

Hun fant ut at det var noe som ikke stemte med rekene som Larsen hadde sendt henne.

– I slutten av november skal hunrekene bære ut rogn. Ti av rekene jeg fikk tilsendt hadde litt rogn, mens 34 hadde sluppet all rognene. På den tiden skal hunrekene bære utrogn. Disse hadde ikke det, sier Søvik.

– Hvis det skjer over store områder, kan det få betydning for neste års avling av reker, påpeker forskeren.

Fikk ikke forskningsmidler

Hun ønsket å forske videre på denne problemstillingen og søkte to år på rad etter forskningsmidler fra Norges forskningsråd. Men hun fikk ikke tilsagn og måtte legge bort prosjektet.

– Det var skuffende, men sånn er det. Det er bare rundt ti prosent av søknadene til Norges forskningsråd som får støtte; det er et lotteri, sier Søvik, som mener at forskningen i stor grad har vært rettet inn mot de viktige bestandene i Barentshavet, Nordsjøen og Skagerak.

– Vi har brukt mindre tid og krefter på å forske på rekebestanden langs kysten og i fjordene. Men vi ser nå at vi må øke innsatsen her, mener hun.

– Gal prioritering

Også tidligere direktør ved Havforskningsinstituttet, Tore Nepstad, mener at de ikke har gjort nok for å avdekke miljøskader fra oppdrettsnæringen.

– Vi kunne nok i etterpåklokskapens lys brukt mer tid på den typen arbeid de siste fem-seks årene. Gal prioritering, det kan dere godt skyte meg for, men det var den prioriteringen jeg gjorde, gitt kunnskapen jeg hadde da, sier Nepstad.

Konsernsjefen i Marine Harvest sier på sin side at nyere forskning har vist at hydrogenperoksid ikke er skadelig for miljøet og andre arter, fordi det fortynnes så raskt når det dumpes i havet.

– Hydrogenperoksidet blir brutt ned til vann og oksygen innenfor relativt kort horisont, sier Alf-Helge Aarskog.

Marine Harvest sier de har tillatelse fra Fylkesmannen til utslipp i forbindelse med avlusing.

– I tillegg er vi – i likhet med Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet – av den oppfatning at slike utslipp uansett ikke er i strid med gjeldende regelverk. Vi er altså uenige i politiadvokatens vurdering, og har derfor påklaget den begrunnelsen han har valgt for å henlegge saken, sier Ola Helge Hjetland, kommunikasjonssjef i Marine Harvest.

– En stor belastning for oss

Selskapet som dumpet kjemikalier ved rekefeltene til Tor Inge Larsen mener de ikke har gjort noe galt:

– Både Rostein og brønnbåtnæringen for øvrig har overfor politiet dokumentert at praksisen med behandling har vært i samsvar med gjeldende regler og myndighetsfastsatt forvaltning, og ikke representerer noe regelbrudd. Politiet burde derfor henlagt saken som «intet straffbart forhold er funnet bevist», sier visepresident Glen Bradley i Rostein AS.

Han forventer at overordnet påtalemyndighet vil sørge for at dette endres snarlig.

– Anmeldelsen har fått bred publisitet i lang tid og vært en stor belastning for mange av våre ansatte, og vi håper derfor at overordnet påtalemyndighet raskest mulig avslutter saken på en korrekt måte, sier Bradley.

Politiadvokat Amund Sand ved Trøndelag politidistrikt presiserer at hans vurderinger ikke innebærer noen konstatering av straffskyld for de mistenkte i saken.

– Det har jeg heller ingen kompetanse til å gjøre. Min vurdering av at utslippene strider mot straffesanksjonerte bestemmelser i forurensningsloven er imøtegått av de mistenkte, som også har påklaget vurderingen og valg av henleggelseskode. Klagen vil bli behandlet av Trøndelag statsadvokatembeter, sier Amund Sand.

– La oss være i fred

Rekefisker Tor Inge Larsen og andre fiskere forteller imidlertid den samme historien til Brennpunkt: I områder med oppdrettsanlegg og hyppig bruk av brønnbåter til avlusning, forsvinner reker og andre skalldyr.

– Jeg har ikke levert reker på fabrikk i år. Jeg har kun fått nok til å selge reker på kaia og til agn til lokale fiskere. Reker er livretten til fisken. Den vil slite når reka blir borte, mener Larsen.

Han viser til at det ikke bare er hydrogenperoksid som dumpes av brønnbåtene i havet. Også andre kjemikalier brukes til avlusning. Mest frykter han den såkalte kombinasjonsbruken; når flere lusemedikamenter samtidig brukes i avlusningen for deretter å dumpes i sjøen.

– La oss være i fred. La oss være i fred så vi kan høste i fred. De må slutte med det der at de på død og liv skal slippe gift i havet. Jeg fatter det ikke, sier rekefiskeren fra Brønnøysund.