Kommentar

På vei inn i de harde 20-åra

HOLE: Alle som spør seg hva Norge skal gjøre etter olja, kan kanskje lære noe av hva Hole kommune gjorde etter Olav.

Hole kommunestyre Ap, SV, H, SP

Aps Jørn-Inge A. Frøshaug (til venstre), ordfører Syver Leivestad (H), varaordfører Anita Gomnæs (Sp) (begge sittende) og SVs Morten Dåsnes under kommunestyremøte i Hole 16. desember.

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

Det skjedde i de dager at det gikk ut en befaling fra Olav Thon om at størstedelen av formuen skulle innskrives i en stiftelse.

Med et pennestrøk var ikke Hole kommunes desidert største personskattyter personlig rik lenger.

Dette måtte politikere, administrasjon, kommunens ansatte og cirka 7.000 innbyggere forholde seg til, for å si det forsiktig. Skatteinntektene gikk fra 251 millioner kroner i 2013 til 155 millioner kroner i 2014. Det skulle ta flere år å håndtere situasjonen. 45 millioner kroner i driftsunderskudd over tre år. Mer om det senere.

Vik Hole kommune

Bygda Vik er administrasjonssentrum i Hole kommune. Sollihøgda, Sundvollen, Røyse, Steinsåsen og Kroksund er andre tettsteder og boligfelt i kommunen.

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

Verste tiår i fredstid?

Det har i lang, lang tid vært godt kjent at 20-tallet blir en betydelig prøvelse for norsk økonomi.

Andelen av befolkningen som er eldre og pleietrengende vil øke. Andelen av befolkningen som betaler skatt vil synke. Statens inntekter fra olje- og gass vil minke. Samtidig er det mer presserende enn noen gang å nå enda mer ambisiøse klimamål.

Trauste, statseide Kommunalbanken, som låner ut penger til kommuner og fylkeskommuner, mener det «kan bli det mest krevende tiåret for landet i fredstid».

Nå skjer det. Vi står ved et veiskille. 20-årene er de gode tiders skumringstime. Glem alt du har sett av prioriteringer fra norske politikere til nå. Det neste tiåret, spesielt de fem siste, vil norske politikere måtte forholde seg til et helt annet handlingsrom i budsjettene.

Det er nødt til å påvirke samfunnsdebatten. Det er gledelig at politikergenerasjonen etter Solberg og Stoltenberg er seg dette bevisst. Det er tydelig når man snakker med mange av dagens ungdomspolitikere.

Regjeringen skal ha ros for å legge frem langtidsberegningene i Perspektivmeldingen, allerede neste år. Ett år tidligere enn normalt og som et kanskje disiplinerende forspill til samtlige partiers programarbeid og valgkampforberedelser.

  • Våren 2020 legger finansministeren frem regjeringens perspektivmelding som særlig vil adressere behov for en mer effektiv offentlig sektor,
  • Petroleumsproduksjonen forventes å gå litt ned i inneværende år, før den tar seg gradvis opp frem til 2023 (...) Deretter ventes produksjonen å falle gradvis, skriver regjeringen i nasjonalbudsjettet for 2020.
  • Oljeinvesteringene vil falle «markant» etter 2020, melder Norsk olje og gass.
  • Innen 2030 skal Norge redusere klimagassutslippene med 40 prosent sammenlignet med nivået i 1990.

Ny normal

I Hole kommune er folk omstillingstrette og leie av sparing allerede. Er hestekuren over? Man kan ane i blikket fra kommuneansatte og folk utenfor Rema-butikken at de håper at hestekuren snart er slutt.

Syver Leivestad (Høyre) Ordfører i Hole kommune 2019-2023

Fersk Hole-ordfører Syver Leivestad (Høyre) kan konstatere at kommunen fra 1837 ikke slås sammen med naboene Ringerike (Hønefoss) og Jevnaker fra nyttår. Hole ble slått sammen med Ringerike i 1964, men brøt ut i 1967. De to kommunene har flere enn 60 interkommunale samarbeid og blir begge en del av Viken fylkeskommune fra nyttår.

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

Ansvarstyngende politikere svarer «en ny normal». I 2015, 2016 og 2017 gikk kommunen med underskudd på flere titalls millioner. De som var vant til å ha 50 prosent større skatteinntekter enn sammenlignbare kommuner. Disposisjonsfondet ble i praksis tømt. Kommunen havnet på den lite ærefulle listen over norske kommuner med store økonomi-utfordringer. Høyre-styret så seg nødt til å innføre eiendomsskatt.

I 2019 er kommunen ute av ROBEK-listen, går med overskudd, bygger opp fondet igjen og har hatt sitt første år uten eiendomsskatt.

Kommunestyresalen Hole kommune

Kommunestyret i Hole kommune må virkelig prioritere pengebruken også for 2020, selv om den vanskeligste perioden er over.

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

Skatte mer, kutte mer, drive annerledes

Rett før jul lå det noen klementiner og kjøpe-pepperkaker på bordet bakerst i samfunnssalen på Herredshuset i Hole. De 23 kommunestyrerepresentantene behandlet 2020-budsjettet. Der det legges opp til innsparinger på utstyr og læremidler i skolen, reduksjon i antallet renholdere, mindre kulturmidler og mindre driftstilskudd til kirken.

En samlet rødgrønn opposisjon vil gjeninnføre eiendomsskatten. Kommunen som vil satse på skolen, har nemlig fått en fersk utfordring i fanget:

Skolesatsing spises opp av den nasjonale lærernormen. Flere lærere må ansettes på barneskolen, da kan ikke nødvendigvis nye lærebøker og digitale læremidler på ungdomsskolen prioriteres. I tillegg kommer nasjonale krav om at undervisningen i alle fag i skolen fornyes fra høsten av. Dette er det ikke penger til i Hole.

Sånn er det når man ikke har penger til alt og faktisk må prioritere!

kvadrat collage Hole Ungdomsskole

Hole ungdomsskole får omsider penger til å utbedre noen gamle møbler, men det er ikke penger til å fornye alle læremidler (her en naturfagsbok fra 1991) eller å ansette flere lærere. Om få år er skolebygget for lite.

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

På toppen av det hele vet alle som sitter og ser på det røde kommunevåpenet i rommet at først i 2021 ytterligere i 2024 vil dagens ungdomsskole være altfor liten.

Dagens bygg vil ikke ha gymsal, naturfagrom og klasserom til alle barnekullene som allerede bor i kommunen. På tre år har elevtallet økt med 500 elever. Fraflytting er ikke akkurat noe problem i Hole, men tilflytting er heller ikke problemfritt for kommunens økonomi.

Opposisjonen vil ha eiendomsskatt av hensyn til ungdomsskolen og at midlertidige løsninger som modulbygg og bussing til gym-telt-hall blir mindre midlertidige enn politikerne ser for seg.

Posisjonen er opptatt av andre inntektskilder, som eiendomssalg, og mener det kan vise seg feil å bygge ut dagens skole, dersom befolkningsutviklingen viser at en tomt et annet sted i kommunen er bedre.

Renhold

Marie Kristiansen er renholder på Vik skole i Hole.

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

Mange av de fremtidige tenåringene går i dag på Vik skole. De tenker nok ikke så mye på at skolen hver dag rengjøres av Marie Kristiansen og kollegaene.

Kommunen har kjøpt en ny, moderne renholdsmaskin. Sirkulære armbevegelser med mopp og vaskefille fører altfor lett til belastningsskader og sykefravær. Rådmannen mener renholdsmaskinen lar seg finansiere ved hjelp av mindre sykefraværsutgifter og færre ansatte ved naturlig avgang. Kommunen har valgt ikke å konkurranseutsette renholdet.

Et eksempel på at kutt i offentlige utgifter ikke nødvendigvis er et onde.

I Hole i dag er det færre enn 300 personer eldre enn 80 år. I 2030 vil det være over 460. Av dem vil flere være demente og kreve omfattende kommunal hjelp. Derfor trenger kommunen flere og mer samlokaliserte omsorgsboliger.

  • I faktiske tall bor det flest eldre i store byer, men andelen eldre er ofte langt høyere i mindre kommuner.
  • Frem mot 2030-tallet vil andelen eldre (67+) målt i forhold til antallet yrkesaktive (20–66) vokse til mellom 20 og 30 prosent

mpi

Torbjørn Skomsø og Abraham Ketema tester en vaskeenhet for oppdrettsmerder hos MPI Norway på Sollihøgda.

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

Nye næringer må vokse frem

Sollihøgda ligger 340 meter over havets overflate. Svinger man brått av, midt i den 50-sona som irriterer mang en hytte-SUV-eier med dårlig tid og oval weekend, ligger et av næringsområdene i Hole kommune.

Her, over 13 kilometer fra strandkanten, ligger en viktig leverandørbedrift for oppdrettsnæringen. Hole-bedriften MPI Norway utvikler og produserer fjernstyrt høytrykkspyler for oppdrettsmerder.

Rene merder gir frisk fisk som vokser raskere. Jobben som før krevde flere dykkere kan nå styres med joystick.

I de kommende årene håper bedriften å kunne utvikle helt selvgående enheter, etter robotgressklipper-prinsippet. Allerede er man i gang med å endre energiforsyningen fra dieselaggregat til noe batteridrevet. Krysningen grønn og digitalt/robotisert vil prege stadig flere arbeidsplasser og næringer det neste tiåret.

  • En omstilling og overgang fra fossilt til fornybar vil prege norsk næringsliv i årene som kommer.
  • Arbeidslivet må tilpasses mer automatisering og smartere maskiner i årene som kommer.

Klimamål må innfries

Hole kommune har fortidsminner, kirkeruiner og steinkirker fra tidlig middelalder. Et av flere kjente landemerker er Sundvollen hotell som har ligget strategisk til i en sving mellom Oslo, Drammen og Bergen siden 1648.

erna solberg sundvollen 2013

Erna Solberg la frem regjeringserklæringen i oktober 2013 på Sundvollen hotell i Hole kommune.

Foto: Scanpix

Tilbake til 2013. Opplyst av blå lyskastere brøytet Erna Solberg og Siv Jensen seg gjennom et stort pressekorps for å legge frem sin aller første regjeringserklæring. Syv «viktige satsingsområder» ble løftet frem på de første sidene. Klimapolitikken var ikke blant dem.

I 2020 vil klimadebatten nok et år bli den mest fremtredende. Når partiene starter programarbeidet og skal se inn i det nye tiåret.

  • I 2020 skal Norge lande nye, ambisiøse klimaforpliktelser med både EU og FN.

Strategisk plassert

Sundvollen, ett av tettstedene i Hole kommune, kan bli om mulig bli enda mer strategisk viktig i årene som kommer. Utbyggingen av ny motorveitrase for E16 sammen med ny jernbane, vil gjøre at Hole kommer enda nærmere Oslo og i enda større grad blir en del av samme bo- og arbeidsmarkedsregion.

Urbanisering er en global megatrend, uansett hvor god distriktspolitikk som føres i Norge. God distriktspolitikk kan også være i byenes interesse.

Sundvollen slik det kan bli

Sundvollen stasjon kan bli det nye kutepunktet i kommunen. Dette er en idèskisse fra Norconsult på oppdrag fra Bane Nor. Byggestart for fellesprosjektet ringeriksbanen og E16 er 2021/22, ferdig i 2028/29.

Foto: TBN / Norconsult

Den store vei- og baneutbyggingen gir uansett Hole store muligheter og mulige utfordringer. Kanskje bør arealplanen kastes om på, kanskje blir befolkningsutviklingen helt annerledes. Kanskje blir presset på kommunens tilbud enda større. Hole trenger nye arbeidsplasser, mer næringsaktivitet og større skatteinntekter.

Frem mot 2040 må kommunen tilpasse seg 600 millioner kroner i økte utgifter. De som synes det var «svært krevende» å kutte 45 millioner på tre år.

Bønsnes Kirke Hole

Bønsnes kirke er trolig bygget på 1200-tallet og ligger på en bakkehaug på Røysehalvøya ved Tyrifjorden.

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

Uansett er det verd å ta med seg ordene fra en tidligere kommuneansatt inn i det nye tiåret. Et viktig fellestrekk mellom Hole og Norge.

– Vi må ikke glemme at vi kutter fra et høyt nivå!

Og hva mer kan kongeriket lære av Hole kommune? Det er krevende, det går ikke nødvendigvis over.

Men det er ikke umulig.

Godt nytt tiår!

Politisk kvarter oppsummerer 2019