Jæren-læren

Tenk at noe så sparsommelig enkelt kan virke så majestetisk monumentalt.

Steingjerdene skjærer seg på kryss og tvers over jærlandskapet. En eller annen gang må jo noen møysommelig og systematisk tatt en sterk hånd om steinen isen etterlot seg. Ryddet matjord. Delt opp eiendommer.

72-åringen mumler ett eller annet om at treskoene ikke var så praktiske å klatre over gjerdet med. Ove Oftedal og sønnen Bength har bodd på gården siden 1981. Steinen har nok vært stablet siden tidlig 30-tallet.

– Jeg skjønner ikke hva som skal bli så bedre av å bli større. Sola er en veldig bra kommune i dag. Vi klarer oss økonomisk og administrativt, sier den eldste.

Bength tror ikke særlig på at en stor-kommune vil gi et mer spesialisert landbrukskontor, eller på andre måter kunne tilby bedre tjenester.

– Det skal vel kuttes uansett.

Bedre tjenester og mer helhetlig planlegging

Det er to hovedårsaker til at stortingsflertallet ønsker en kommunereform. Større kommuner skal kunne tilby bedre tjenester og være bedre til å planlegge den helhetlige samfunnsutviklingen. Derfor handler ikke kommunereformen bare om å bli kvitt småkommuner, men å lage store kommuner som kan bli slagkraftige regionsentra.

Altså: Det kan være viktig å slå sammen Bjugn og Ørland (til sammen 10 000 innbyggere) for å få et bedre barnevern eller færre kommunesamarbeid. Men det kan være like viktig å slå sammen storbyregioner med der folk bor, arbeider og bruker servicetilbud uavhengig av kommunegrensen. Som Asker og Bærum, Skien og Porsgrunn. Eller Stavanger, Sandnes og Sola.

Det er derfor Jæren er så interessant.

Ifølge Store Norske Leksikon regnes Hå, Time, Klepp, Gjesdal, Sola, Sandnes, Stavanger og Randaberg til det geografiske området «Jæren». Selv om kun fem av de åtte kommunene deltar i regionsamarbeidet Jærrådet, samlet man seg om en utførlig åttekommuner-rapport.

Randaberg bestemte seg først for å stå alene, nå vurderer de å lage Utstein kommune sammens med Rennesøy, Finnøy og Kvitsøy. Også Gjesdal har siden kommunevalget primært ønsket å stå alene, men de har snakket litt med Sandnes.

Så stod man der med to mulige tre-kommuneløsninger: Stavanger, Sandnes og Sola. Time, Hå og Klepp (med Bryne som sentrum).

Begge ganske logiske når man ser på hvor folk bor, jobber og beveger seg i hverdagen. Storbyregionen Stavanger har felles utfordringer med arealplanlegging, kollektivtrafikk og næringspolitikk og kunne blitt større enn Trondheim. Jærkommunene rundt Bryne kunne blitt Norges største landbrukskommune med lik næringsstruktur, identitet, kommunestørrelse og kommuneøkonomi.

– «Snylteveps»

– Jeg er jo en snylteveps, he, he...

Egil Bue er finansdirektør i Stangeland Maskin. Han lener seg litt tilbake i en behagelig møteromstol i hovedkontorets andre etasje med utsikt ned til anleggsmaskiner og garasjer.

– Jeg bor i Sola, men bruker jo alle kulturtilbudene i Stavanger. De har jeg ikke betalt noe skatt for i det hele tatt, smiler han.

For å komme til entreprenørfirmaet må du gå inn avkjørselen som ligger midt på kommunegrensen mellom Sola og Sandnes. Så midt på at da bedriften flyttet hit kom det regning på kommunale avgifter fra to kommuner.

Bue og daglig leder Ove Stangeland understreker at bedriftens hjerte ligger i hele regionen. Barneidretten sponses ikke bare i Sola. De 650 ansatte bor i alle kommunene. De ser fordeler ved ikke å måtte forholde seg til fire ulike tekniske etater i Nord-Jæren-kommunene og Randaberg. Profesjonelt håper de på et ja. Personlig er Stangeland litt avventende frem til mandag.

Alt tyder på at flertallet i både Sola og Sandnes stemmer nei i mandagens folkeavstemning. Nord-Jæren-eventyret er slutt før det har begynt. Akkurat slik Jæren kommune ble møtt med massiv motstand i april. Både storbyregionen og bygderegionen faller i møte med befolkningen.

Begrunnelsen og forståelsen

Politikk er et middel for å endre, forme og utvikle samfunnet. Og få et flertall med på det.

Det er særlig to politiske læresetninger som har stoppet kommunereformen. En lære fra Jæren og resten av landet.

Det hjelper ikke å ha rett, du må få rett.

Du må forankre hvorfor, før du lanserer derfor.

Regjeringens hovedbegrunnelser for kommunereformen er vanskelige å være uenige i. Selv Sp-ordførere over det ganske land slutter seg til:

Dagens struktur vil flere steder hindre optimale tjenester, blant annet fordi fagmiljøene er for lite eller økonomien for dårlig i dag og/eller på sikt.
Kommunegrensene er ikke i praktiske i møte det behovet folk, næringsliv, ansatte og politikere har. Derfor har reformen tilhengere.

De fleste steder i mindretall. Regjeringen har i for store deler av befolkningen ikke hatt en begrunnelse et flertall kjøper. En begrunnelse som forklarer hva som blir så mye bedre.

Regjeringens egen melding om fremtidens oppgaver for kommunene inneholdt ikke mange nok nye, store oppgaver. Dermed ser mange av dagens kommuner at de fortsatt kan makte oppgavene i fremtiden, eller organisere seg ut av det. Behovet for reformen ble med det mindre tydelig. I kritikernes øyne løser Sanner et problem de ikke har. Derfor stemmer mange mot. Selv om han selv mener å løse et problem før det oppstår.

I tillegg gjør frivillighetslinjen at nei-siden får mest eierskap til debatten. Folk vet hva de har, ikke hva de får. Selv om intensjonsavtalene ofte sikrer for eldresentere, barnehager eller skolestruktur, føler mange innbyggere i småkommuner at garantiene er høyst midlertidige. Og stemmer nei, selv om dagens kommunes økonomiske bærekraft kanskje er vel så midlertidig for alt man kan garantere.

Om mulig mer ulogisk?

De er tatt med til skjelettet av en AMK-sentral, forbi stillaser, ned en trapp og inn i en gigantisk garasje som skal romme en interkommunal guttedrøm av ambulanser og brannbiler.

– Men selve stangen er ikke på plass ennå, altså? Sammenslåingsmotstander Stanley Wirak (Ap-ordfører) og tilhenger Thor Magne Seland smiler bort på prosjekteringslederen fra Kruse Smith.

Utrykningskjøretøy for Stavanger og 10 andre jærkommuner parkeres i samme bygning som et flunkende nytt lokalmedisinsk senter. I Sandnes. Et slags minisykehus i tillegg til legevakt kvelder og helg.

Samarbeid virker, derfor trengs ikke sammenslåing, sier motstanderne. Når vi samarbeider om så mye, ting vi ikke klarer alene, kan vi like gjerne slå oss sammen. Ikke med Drammen, men Stavanger og Sola. Sier tilhengerne. I Sandnes er de så definitivt i mindretall. I Sola også for den saks skyld. Nord-Jæren kommune kommer det ikke til å bli noe av i denne omgang.

Derfor: Etter at stemmesedlene var i trykken, mens innbyggerne Stavanger og Sola kunne stemme på nett: Fortsatte lokalpolitikerne med sonderinger. Stavanger ser til øykommunene Finnøy og Rennesøy (men ikke Randaberg som man må kjøre gjennom for å komme til de to mulige bydelene). Sandnes sørover til Forsand (og Gjesdal frem til forrige uke).

Så mens Stavanger politisk samarbeider og «deler flest innbyggere» sørover, kan fasit bli sammenslåing nordover. Mens Sandnes er mest i kontakt med Stavanger, kan kommunen bli ny sørover. Reformen som skulle gi et mer logisk norgeskart, kan føre til det motsatte.

• ...men her blir det sammenslåing: Lars Nehru Sand dro til Nye Sandefjord kommune.

Opprydding, ikke oppussing

Situasjonen når over halvparten av folkeavstemningene og innbyggerundersøkelsene er ferdige tegner et lignende bilde: Det blir nær politisk umulig for både kommunestyrer, fylkesmenn, regjering og stortingsflertall å fullføre den regionale samfunnsplanleggingsreformen de ønsket. Noen mini-versjoner av flerkommune-løsninger kan det bli. Det kan sikre noen færre småkommuner, bedre tjenester og fagmiljøer. Men det gjør ikke kommunereformen til en suksess.

Nasjonalt kan reformtilhengerne håpe på storbyregioner rundt f.eks. Kristiansand, Bodø, Harstad, Molde og Ålesund, dog amputert. Det kan bli større kommuner i f.eks. Sunnfjord og Nordhordland. Ellers ender det de fleste steder med 1+1-sammenslåinger. Ikke nødvendigvis den mer helhetlige kraftsenter-byggingen.

Da blir det til nød forsiktig opprydding, langt fra visjonær oppussing av kommunestrukturen.

Reformen lykkes best der man legger stein på stein med tillit. Likevel har vi sett at mange steder blir identitet, stolthet og skepsis brukt som gjerder mot naboen.

#kommentatorpåtur fra...

• Fyresdal: Politikk i praksis
• Mo i Rana/Tromsø: Røde Rana. Fugl Fønix?
• Trondheim: MDG: Valgvinnerne
• Stokke, Andebu og Sandefjord: De som vil bli spist
• Saltdal: Saltdal, Paris, New York