Jenteskole, polakkjobber og mestringsfølelse

En skolepult er ganske hard, i grunn. Det kan være best å legge den ene håndflaten oppå den andre så man kan hvile det ene kinnet på noe annet enn treverket. Så kan du bare sovne midt i timen.

Hvis du er så lei fordi leksene er for vanskelige. Hvis du føler at hvert eneste prøveresultat er et slag i trynet. Hvis du allerede før du pusser tennene om morgenen vet at de åtte neste timene ikke kommer til å gi deg noe som helst følelse av å duge til noe. Eller at du forstår noe.

– Æ hadde ikkje heilt ro i ræva.

Hvis du som Trond er mer lei av skolen enn dem som dropper ut av videregående kan man alltids la være å begynne. Det ble hans løsning. Jobb fikk han. Penger tjente han. Det er ti år siden nå. I dag er han en byråkratisk omvei unna å ta to fagbrev innen byggfag for å kunne bevise at han kan en hel del. Ikke at han blir så mye bedre til å kjøre anleggsmaskiner og montere kabler av den grunn.

– Jeg er nødt til å ha et fagbrev, så det står svart på hvitt hva jeg kan, sier Trond nå.

Selvsagt angrer han på ikke å ha fullført videregående skole, men det føltes riktig den gang.

Finnmark: Versting som bedrer seg

Alta Videregående Skole ligger flott til en kort spasertur unna byens sentrum. Eller City, som lokalbefolkningen sier med ironi i skjegget, hånfliring inni seg og en liten porsjon kledelig stolthet når søringer er på besøk.

Moderne nybygg, vedlikeholdt glassbygg og noen eldre mer slitne brakker ligger spredt på et kompakt område hvor elever går og sykler til og fra det meste, selv om det også er godt merkede elevparkeringsplasser.

Skolen er den største i fylket hvor frafallet er høyest. Den har både studiespesialiserende og yrkesfaglige studietilbud. Nasjonalt fullfører 73 prosent av videregåendeelevene i løpet av fem år etter de startet. I Finnmark er det kun 63 prosent av elevene som gjør det samme, men dette tallet er 14 prosentpoeng høyere enn for ti år siden.

• Langlesing om Finnmark-skolen: Kasus Finnmark

Den store forskjellen er mellom elever som går studieforberedende hvor 86 prosent fullfører, mens det for yrkesfaglige elever er 59 prosent som fullfører. Blant gutter på yrkesfag er det kun 55 prosent som fullfører. Blant byggfagelevene samlet er det kun 54 prosent som fullfører, et par andre fag har lavere fullføringsgrad.

Vi har laget en skole som ikke passer for alle. Kjønnsforskjellene vedvarer. Yrkesfagselevene ramler utenfor.

Så hva skjer med disse gutta? Ikke alle snur døgnet og spiller data. Ikke alle havner på NAV. Men noen gjør det. Noen fullfører etter at det har gått fem år.

I Finnmark flytter mange hjem igjen etter møtet med borteboerhybelen. Andre får seg mer eller mindre relevant arbeid. Primærnæring og servicenæring står parat. Noen blir i lærebedriften uten å ta fagbrev. Andre tar studiespesialisering. Men altfor mange faller likevel utenfor.

Arbeidslivets krav til kompetanse vil øke. Mange arbeidsplasser som ikke nødvendigvis krever utdanning vil forsvinne. For dem med liten eller feil kompetanse vil veien ut av arbeidslivet bli kortere når kompetansekrav og roboter gjør at de ikke trengs.

Motivasjon og mestringsfølelse

Tenåringsgutter snakker i korte setninger. Få ord. Ofte nølende.

– Vet ikke

Meningsinnholdet kan være megetsigende nok.

– Motivasjon, egentlig.

Hadde det vært så lett å sette ord på hvorfor så mange gutter på yrkesfag dropper ut så
kunne skoleforskere, politikere, pedagoger, psykologer, yrkesfaglærere, skoleadministrasjon, helsesøstre, fastleger, journalister, fagfolk, lærligbedrifter, foreldre, medelever eller noen andre ha gjort det for lenge siden.

Det er så mange som må ha sett inn i øynene til dem som gir opp. Flere som har hatt sjansen til å finne et svar på hva det handler om. Hvordan det er når man ikke orker leksene, makter prøvene eller gir opp å følge med i timene.

– Mestringsfølelse, på en måte.

Kantina på Alta Videregående er utsolgt for ost og skinkebagetter. Noen jenter på studiespesialiserende snakker i fullstendige setninger litt nærmere utgangsdøra.

Tre gutter sitter i et hjørne og svarer at de ikke helt vet hvorfor de begynte på byggfag, egentlig. Det virker gøy på en måte.

At det å være skolelei handler om en følelse av å ikke oppleve en mestringsfølelse, virker å være et fullgodt svar.

Jenteskole og polakkjobber

Byggfagansvarlig på Alta Videregående skole, Rune Thommassen, har sett unge gutter komme og gå fra yrkesfagutdanningen. Det er sånne som ham som bruker fritiden sin på å ringe foreldre for å snakke om elevenes motivasjon. Han brenner for at yrkesfag er det riktige og beste valget for flere elever enn dem som velger det i dag. Han tror de skoleleie guttene blir skolelei lenge før de kommer inn døra i den røde brakka i Gymnasveien 2 i Alta.

Han lukker opp døra til et gammelt verksted hvor et par tømmerhytter står klare til å hentes. Solgt og fakturert.

– Det er ikke så motiverende for elevene å lage noe som skal kastes.

Det er mer stolthet å lage bygg som er kulisser for starten på Finnmarksløpet. Som gjør en by og en skole stolt av hva man får til og som gir penger i kassa etterpå.

Det er tolv år siden Finnmark fylkeskommune for alvor innså og tok tak i problemet skolefrafall. Systematisk arbeid ser ut til å ganske sakte, men sikkert gi resultater. På Alta Videregående har man økt og innrettet den praktiske delen av yrkesfagsundervisningen.

Elevene er både sammenhengende og ofte ute i bedrifter og får konkret og praktisk opplæring i bedrifter, ikke bare i læretiden på slutten av skoleløpet. Teoriundervisningen er samlet i bolker, men da i kortere skoledager. Skolen har i praksis lærliggaranti.

Den nasjonale statusen til yrkesfagene er altså at mange, men færre dropper ut.

En skole som mister mange, er tilpasset for få. Det er demotiverende for den enkelte og dyrt for samfunnet. I et stadig mer omskiftelig samfunn, har vi ikke ti år til på oss til å løse dette problemet. Den enkelte trenger jobb og lønn. Næringslivet trenger annen og spesialisert kompetanse. Storsamfunnet trenger færre på trygdeytelser.

Når skolefolk snakker om en «jenteskole» etter å ha sett karakter- og fullføringsstatistikker må omverdenen lytte. Hvis folk unngår yrkesfag og utdanninger vi er avhengige av fordi det har fått «polakkstatus», er det en tung trend å snu for utdanningspolitikere.

Grunnskolen, videregående skole, foreldre, næringsliv, lokalsamfunn, helsetjeneste og andre finne løsninger på hvordan man motiverer, særlig unge gutter, til å fullføre utdanningen.

Politisk søken etter svar

Så hva har storsamfunnet lært? Etter mer enn 20 år med dagens Videregående skole. Etter like lang tids kamp mot frafallet.

Så langt har ingen kommet opp med én klar politisk løsning på problemet.

Den politiske oppsummeringen, uavhengig av parti, synes å være at det er summen av veldig mange små tiltak som er løsningen. Troen på at enkelttiltaket som løser frafallet ikke finnes. Men at alt fra lærlingplasser og fraværsgrense til helsesøstre, mengden teoriundervisning og fagskoleplasser har noe å si.

Årsaken til frafall er kompleks. Konsekvensene er store. Derfor er problemet større enn seg selv. Og derfor er det ikke rart at partiene svarer at dette ikke bare handler om utdanningspolitikk, men om næringspolitikk, finanspolitikk og sosialpolitikk. Blant annet.

Elevene som dropper ut av skolen har en ting til felles med utdanningspolitikerne som oppriktig vil løse problemet.

Enten det er disse elevene eller politikerne som ser i bakspeilet er ikke mestringsfølelsen så stor eller resultatene gode nok.

Men når utdanningspolitikerne vender blikket fremover er det ikke et alternativ bare å gi opp.