Røde Rana. Fugl Fønix?

Det er ikke rødt. Det er flammende rødt. Og glovarmt.

En gedigen klo løfter noen trailerlass med skrap-metall som om det var et fingerbøl med sukker.

– Det kommer et drønn altså, også flammer det opp. Det blir ganske stilig på bilde.
Vidar Arntsen og klubbleder Lars Frøysa viser rundt på Celsa Armeringsstål. Arven etter Norsk Jernverk i Mo i Rana.

Flere tusen kilo stål skal snart bli flytende for så om noen timer komme ut som armeringsjern i rødglødende stolper.

• Se billedreportasjen fra Mo i Rana

I Mo i Rana lukter det gruvedrift. Det gnistrer stålverkhistorie. I generasjoner har innbyggerne slengt fra seg vernesko, lagt arbeidshjelmen i garderoben og svettet inn lønnsinntekt. Vinsjan på kaia går hele natta. Og på dagtid er det en Høyre-mann som sitter på ordførerkontoret.

Det var selvsagt en sensasjon. I 2011 ble Kai Henriksen (nå 55) den første Høyre-ordføreren i Rana kommune så lenge han har levd. Og det atpåtill etter en valgkamp hvor Ap hadde vunnet et mandat i kommunestyret og det var rødgrønt flertall.
Så tenkte Senterpartiet det samme som den økende andelen Høyre-velgere; at det var på tide med et skifte i røde Rana.

Godt Høyre-valg og forhandlinger i 2011 i nord

I 2011 var Høyre allerede kommet i flytsonen som to år senere skulle sikre dem statsministeren. To år før hadde partiet igjen stortingsrepresentanter fra hvert eneste fylke.

For fire år siden gjorde Høyre og/eller Frp det svært godt i mange kommuner, det kom best til syne i nord. Ikke bare i symboltunge Rana. I Tromsø gjorde ordførerkandidat Jens Johan Hjort et brakvalg. I Bodø fikk Høyre og Frp mindretallsmakt. De vant Alta og forhandlet seg frem til makt i Narvik og Kirkenes (Sør-Varanger kommune). I Vadsø har Ap vært i indre splid mens Høyre har hatt varaordføreren i en SV-koalisjon.

Dette gav Arbeiderpartiet to lærepenger og tre utfordringer for årets kommunestyrevalg:

1. Høyre og Frp gjorde det oppslutningsmessig godt mange steder. De rødgrønne partiene må med andre ord flytte velgere over streken og/eller mobilisere mange av dem som ikke stemte.
2. Arbeiderpartiet får isolert sett greie - eller til og med gode - resultat, men taper makten og ordførerposten. Skal Ap ha et ordfører-antall som gjenspeiler oppslutningen, holder det ikke å vinne velgere, de må også vinne politiske venner.
3. Flere av Høyre-ordførerne som nå har sittet i fire år har gjort en god jobb. Både politisk og personlig. Dermed er det ikke nødvendigvis en lett jobb å utfordre dem fra opposisjon.

Statusrapport: Dette er situasjonen i viktige Nord-Norge-kommuner (kommentaren fortsetter under faktaboksen):

– Et stort sprang

I helgen gikk den syvende Verket-festivalen av stabelen i Mo i Rana. Før helgen var det litt kaos og litt usikkert hva som er hvor, og ikke minst hva som skulle hvor av bardisker, bord og festivalgjerder.

– Denne skal vel bare løftes på plass her, sier Terese Arntsen og Stein Erik Fagerthun.

De to er med døttrenes fotballlag på dugnad. Lokalmiljøet stiller opp på sletta under industriparken. Bak hovedscenen skal hjørnesteinsbedriftene lyses opp når artisene står på scenen. Man trenger ikke være lokalpatriot for å synes kulissene er mektige.
Stein Erik underviser ungdomsskoleelever. Med friluftsliv som pedagogikk. Han har alltid stemt SV, valgomatene har rådet ham til å gjøre det igjen, men for fire år siden ble det Høyre.

– Eh. Det er jo egentlig et stort sprang. Jeg følte vel det var på tide med et skifte...

Hva det blir i høst vet han ikke. Ble det så stort skifte? Egentlig ikke. Hverken til det synlig bedre, eller betydelig verre.

Høyre hadde en ordfører som mange likte. De garanterte at ingen skoler skulle legges ned. De var ikke fremmed for privatskoleetablering. De mobiliserte på bompengemotstand og ville selge ut kommunens eiendommer i et kommunalt foretak. Og tillate snøscooterløyper i kommunen. Men først og fremst var de noe nytt og ble oppfattet som løsningsorienterte.

Fasit? Skoleplassgarantien gjelder ikke nødvendigvis neste periode, og bomstasjon er på vei, om enn ikke like omfattende.

Sp tok et skolevalg

Svinger du av E6, inn Grønnfjelldalen er det langt mellom husene og enda lenger til Mo sentrum. Da kommunen la ned grendeskolen, svarte lokalmiljøet og senterpartist Eldbjørg Fagerjord med å etablere en Montessoriskole.

Vedtaket som sikret 25 elevplasser fra forrige skoleår, ble vedtatt med knappest mulig margin i kommunestyre. At det fortsatt løper skolesekker ned til skolebussen kvart på to hver ukedag fra denne skolen, er et ganske fysisk bevis på valgresultatet fra 2011. Og skolestrukturen var viktig for Senterpartiet, da de byttet blokk.

Denne uken skal det tas stilling til om skolen får utvide til 25 plasser. Ap sier nei, og går til valg på at ingen flere privatskoler skal etableres. Høyre går ikke lenger til valg på at ingen offentlige skoleplasser skal legges ned.

Større enn seg selv

Når Ap gjør alt de kan for å vinne tilbake makten i flere komuner i Nord-Norge og andre steder, er det også en nyttig øvelse mot 2017. Nå har Ap en mulighet til å vise at de ikke er seg selv nok, at de nærmer seg andre partier på en mer sammarbeidsorientert måte. Dette har Youngstorget vært oppmerksomme på, og flere lokallag i nord forteller om at 2011 var en vekker.

For næringspartiet Høyre handler Nord-Norge-kampen om å eie historien om en del av Norge som er i vekst. Man snakker om den nye gullkysten og økt optimisme. Å styre nøkkelkommuner i 8 vekstår, vil være viktig for statsministerens parti. Derfor er årets valgkamp en viktig og spennende maktkamp.

«AP og Hitler»

I Hammerfest er det bare to ting som er spennende. Hvor langt ned mot 50 prosent går valgdeltagelsen? Og hvor langt opp mot 70 prosent går Aps oppslutning?

«Nei, altså, det e' nu berre Ap og Hitler som har styrt denna kommunen sia første halvdel av 1900-tallet.»

Humrer en Høyre-politiker i telefonen nordfra.

Aps hegemoni mange steder har, eller vil kunne bli en hemsko for partiet. I Hammerfest foreslo Høyres ordførerkandidat en «presidentregel» i helgen. Inspirert av amerikansk politikk, var forslaget en lov som legger en begrensning på hvor lenge en og samme ordfører kan sitte ved makten.

Store endringer

De to storbyvalgkampene i nord, i Bodø og Tromsø, lever. I Bodø var det tidligere i vår ganske dødt løp mellom Ap og Høyre, gjennom sommeren og valgkampen har Høyre dratt ifra. Særlig på flyplassaken, hvor de borgerlige har hatt eierskap til spørsmålet om å flytte flystripa til fordel for nye boliger og næring. Ap snudde og er nå også for tiltaket. En blå seier virker svært trolig, to uker før valget.

I Tromsø har Ap midt i valgkampen snudd og går nå mot bygging i bymarka. Saken har ført til velgervandring fra Ap, men innad i blokken, til Rødt. Om velgerne går tilbake og roser Ap for ærlig beklagelse, eller stemmer Rødt eller setter seg på gjerdet av usikkerhet om Aps forutsigbarhet, gjenstår å se. Høyre tjener lite på dette, så en rød seier er så absolutt innen rekkevidde fortsatt.

Sp vipper Rana.

I Mo i Rana vet mange hvor fort ting kan snu. De har hele ordboka; fra Arbeidsledighet til Årsverk. Har kjent omstiling, viderutdanning og internasjonale konjukturer på kroppen siden Den Kongelige Norske Stat eide Norsk Jernverk og alle malmforekomstene.

I 1991 var Rana Gruber sekunder fra konkurs, spyttet alle ansatte inn penger i driften for å fortsette noen års tid. De solgte med storgevinst da råvareprisene steg.

I dag er det gjort milliardinnvesteringer flere hundre meter under jordoverflaten, i kilometer av svarte ganger i et lukrativt og døgnbemannet tunnellkompleks. Flere ganger i døgnet sendes jernbanelass med malm ut til fjorden og europamarkedet.

Klarer røde Rana å komme ut av mørket og opp i dagen? En lokal måling viser Ap på nivå med Høyre og Frp til sammen.

Betyr det at Ap vil reise seg som en fugl fønix og børste av seg malm og aske?

Det bestemmer velgerne. Og til slutt, nok Senterpartiet (og kanskje KrF). Om de vil gi ny lokal tillit til Høyre og Frp som regjerer Norge.

De er ihvertfall veldig velkommen tilbake i varmen hos de røde.

• #kommentatorpåtur fra Miljøpartiet i Trondheim: Valgvinnerne
• #kommentatorpåtur fra Stokke, Andebu og Sandefjord om kommunesammenslåing: De som vil bli spist
• #kommentatorpåtur fra Saltdal om kommunevalgsåret 2015: Saltdal, Paris, New York