Kommentar

Mye har stått på spill, mye er endret

OTTA I SEL, SARPSBORG I ØSTFOLD; SAGENE I OSLO: Årets valgkamp har kraft i seg til å endre norsk politikk på lang sikt. Nå blir det personlig.

ffotta

MÅL: Det scores mål på Otta ILs fotballfritidsordning i Sel kommune. Til venstre for Felleskjøpet-siloen, ligger barneskolen Sp vil utvide, fremfor å bygge ny og større barneskole.

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

Det har en stund vært godt etablert at både kloden og velferdsstaten har behov for endring og omstilling. Likevel er det mest påfallende denne valgkampen, at det er protester mot endring, avmakt mot forandring og avstand mellom grupper som har fått dominere.

Otta_bhg

Ina Haugen Rindhølen henter yngstesønnen Iver i Heggelund barnehage, en av fire bydelsbarnehager som kan forsvinne. Hun har to andre barn i skolealder og sier skolesaken er den avgjørende valgkampsaken i år.

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

Sel: Sentralisering blir verdispørsmål

Den blågrønne raftingelva renner kraftfullt nedover Gudbrandsdalen, for de røde har det stort sett gått oppover.

Ap har hatt rent flertall i kommunen sammenhengende siden 1928, og ordføreren siden to år før det. Småindustri, NSB, kommunale arbeidsplasser, alle småbrukerne i største deler av kommunen har vært fundamentet. Det er hovedsakelig storbøndene litt nord for Otta som har stemt Sp.

Men på sist måling fikk Senterpartiet 47 prosent. Ap ned 20 prosentpoeng.

Partiet vil endre kommunestyrevedtaket om å bygge en helt ny storskole for hele barnetrinnet 1–7 nær E6 og elva, samt bruke dagens 1-4-skole til storbarnehage.

Sp vil heller utvide dagens 1-4-skole med et nytt bygetrinn og beholde en form for desentralisert barnehagestruktur.

Målet er å bruke mindre på utdanning, for å ha mer til helse. Sel er en kommune som må gjøre endringer, siden folketallet synker og andelen eldre øker.

– Skolesaken har vært opprivende, sier bygdefolket.

Ap møter kritikk etter grendeskolenedleggelser, den siste før sommeren. Kritikk for manglende næringsutvikling, samt ordførerslitasje etter 16 år med Dag Erik Pryhn.

Sel

DUELL: Eldri Siem (Sp) kan velte Ap-hegemoniet til Dag Erik Pryhn (Ap) i Sel. VELGERE: Kirsten «kinken» Stubbrud og Karsten Haugen er spent på om Ap mister makten i kommunen. PÅ SIDELINJEN: Sidsel Sandum Bakken, med sønnen Magnus, og Lars Petter Brendhaugen med sønnen Torjus, på fotballfritidsordningen. De to voksne forteller at skolesaken er altoverskyggende og at de merker et stort engasjement i bygda. -Det er samtaleemne over alt, særlig på sosiale medier, sier de to.

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

Senterpartiets nasjonale vekst handler om enkeltsaker, men like mye om at alle enkeltsakene har gitt partiet et selvforsterkende eierskap til et nasjonalt opprør.

De står plutselig side om side. Ulvemotstandere i innlandet, høyskoledemonstranter på Nesna, sykehusaktivister på Helgeland og de som kjemper for Finnmark eller mot forsvarsnedleggelser i Troms.

Avmakten kanaliseres gjennom Senterpartiet.

Nå vokser de langt utenfor bondestanden. Både der de taler småbønder og kapitalsterke storbønders sak. Der de lener seg til venstre og høyre.

Det er ikke et økonomisk klassespørsmål, men nærmest et verdispørsmål.

Ny skillelinje

Ved første øyekast skyldes distriktsopprøret at sentrum-periferi er en viktigere motsetning enn høyre-venstre. Senterpartiet treffer tidsånden med elitemotstand, Ap gjør det ikke med skolematløfte.

Det er ikke en fullverdig analyse.

En ny skillelinje vokser frem, ikke bare i Norge. Det snakkes om at identitetspolitikk tidvis overtar for økonomisk politikk. Høyre-venstre-aksens inndeling etter skattespørsmål og rammer for offentlig ansvar (som matpakke) holder ikke lenger.

GAL-TAN-aksen skiller mellom partier som er Grønne, Alternative og Liberale – spesielt når det gjelder globalisering, på den ene siden (GAL). Og partier som er Tradisjonelle, Autoritære og Nasjonalt orienterte på den andre siden (TAN).

Motpolene blir MDG og Venstre på den ene siden, og KrF, Frp og Sp på den andre.

GAL-TAN-aksen kritiseres for å ha for stort innslag av «god» mot «ond» og å passe bedre inn i topartisystem. Noen kaller det en modernitetsskala, det er ikke nødvendigvis så beskrivende.

I en valgkamp hvor kontrastene har økt, viser modellen oss hvordan Sp er godt posisjonert i spørsmål om tradisjon og nasjonal. MDG har bedre utgangspunkt enn andre partier på grønne og alternative løsninger.

Når Frp forsøker en innvandringsinnspurt, appellerer de mer til TAN-verdier, enn økonomiske høyrestandpunkt. Når MDG og Frp begge mener å ha noe å tjene på bompengedebatten, viser det at begge ytterfløyene på GAL-TAN-skalaen mobiliserer som følge av polariseringen.

I sum viser det også noe annet:

Når den mer verdibaserte GAL-TAN-aksen får dominere, sliter styringspartiene. Spesielt Arbeiderpartiet og Høyre.

Sagene Kaffebrenneri

-Vi tenkte på fremtiden, svarer (f.v.) Malin, Eva og Martin om hva som var viktigst for dem da de forhåndsstemte på Sagene denne uken.

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

Sagene: Urbant radikalt

Flere ganger i timen, hele døgnet, hele uken, tar Norges nest mest trafikkerte bussrute en dobbeltsving rundt ærverdige Sagene kirke.

Sagene

BUSS OG BLOMST: 37-bussen kjører døgnet rundt forbi de kommunale blomsterkassene som kan adopteres. HAR STEMT: Kristine Rånås og Leif-Inge Torsheim har forhåndsstemt. MDG-BYDEL: På Sagene fikk MDG 8,8 prosent ved stortingsvalget i 2017, i hele Oslo var resultatet 6,0 prosent.

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

I bydelen bor det langt flere unge voksne, enn ellers i Oslo. Det er en av de bydelene litt utenfor sentrumskjernen hvor summen av MDG og Rødt ble over 10 prosent ved stortingsvalget for to år siden.

Sagene er grønnere og rødere enn Oslo. Oslo annerledes enn Norge.

At unge, høyt utdannede, urbane velgere stemmer radikalt, så vi også ved valget i Danmark før sommeren.

MDGs radikale miljøpolitikk er hatet av mange, men elsket av unge, urbane som tar på sykkelhjelm om morgenen og deler bil de helgene det trengs.

Parker, lekeplasser og røde sykkelfelt, er grønne løsninger som passer inn.

Oslo har lenge vært blå i vest og rød i øst. MDG står sterkere i indre by, enn i Groruddalen. Der gjør Rødt det bedre og bompengemotstanden er større.

I indre by lever folk annerledes og har gode kollektivløsninger som reelt alternativ. Derfor slår ikke bompengeopprøret like stort rot i Oslo, som i Bergen.

MDG og Senterpartiet klarer begge å hente velgere fra både rød og blå side, men det er vel så interessant å se de to partiene som radikale ytterpartier på GAL-TAN-aksen.

Identitetspolitikkens logikk

Identitetspolitikkens gruppelogikk handler om hvordan enkeltgrupper behandles av storsamfunnet. Homofile, innvandrers rettigheter eller kvinnesak, brukes som eksempler. Kritikken er ofte at de færreste tilhører én slik gruppe. Likevel:

Gruppelogikken gjør at et mindre «vi» vet hvor skoen trykker, et større «dem» ser ikke det samme.

Vi ser spor av samme logikk i valgkampen.

De på Otta som er avhengig av bil mellom butikken og barnehagen, selv om det bare tar tre minutter, ser verden annerledes enn de på Sagene som har buss utenfor døren. Det er (minst) en Facebook-gruppe for begge «verdener».

Verden har nok alltid vært ulik i Sel, på Sagene og i Sarpsborg. Men årets valgkamp, tidsåndens retorikk, og sosiale mediers publiseringsrevolusjon gjør at polarisering og opplevd avstand øker.

I større grad enn før sitter vi på tvers av aldersgrupper, bosted, inntekt og facebook-grupper på hver vår tue og beskriver vårt felles samfunn.

Sarpsborg Randen

De karakteristiske arbeiderboligene Tarris mellom jernbanen og Borregaard fabrikker ligger rett ved arnestedet for Sarpsborg by. Hele området legges i grus hvis dobbeltsporet Inter City skal bygges gjennom sentrum, slik kommunen og Stortinget har vedtatt. Beboer Anne Berit Randen (med hunden Teodor) mener det er trist om området ikke bevares.

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

Sarpsborg: Opprør gir jernbanelister

sarp corvette

CORVETTE: Gudmund Bolsgård, Jon Gratso og Frank Webjørnsen er bilfrelst, men mest mot toglinjen. -Vi har til gode å snakke med noen i byen her som mener det er en god ide å ha jernbanen og godstog gjennom sentrum, sier de.

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

Høyst virkelige guttedrømmer stod på stolt rekke og historisk rad sortert etter årgang. Selv ikke blant Corvette-samlere i Sarpsborg var det bompenger som engasjerte mest. De fleste var faktisk enda mer opptatt av at den vedtatte togtraseen mellom Sarpsborg, Fredrikstad og Halden ikke bør bygges. De tre kommunestyrene og fylkestinget, alle med sterk Ap-representasjon har vedtatt dette.

For å komme innom Fredrikstad, skal toget fortsette i en S-formet linje gjennom Sarpsborg sentrum videre til Fredrikstad. De to byene vokser i praksis sammen, og det mobiliseres stort i Sarpsborg for en «rett linje» med en stasjon utenfor dagens to bysentrum.

Rett Linje

EN SAK: Per Olaf Totner leder «Det rette parti» som ønsker omkamp om jernbanetraseen.

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

Den folkelige motstanden har avstedkommet hele to nye protestlister. «Det Rette Parti» med en tidligere Høyre-profil på topp og «Sammen For Sarpsborg» med en tidligere Ap-profil på topp. Til sammen kan de to partiene få seks mandat.

Nye aktører får makt fordi gamle partier ikke fyller store velgergruppers behov. De bidrar til ny dynamikk og vil flere steder gjøre det vanskelig å danne flertall.

Fellesnevneren

En samlet lærdom og konsekvens av høstens valg er at de store partiene taper, fordi årets valg har krevd nye svar langs nye skillelinjer.

Styring er ikke et argument i seg selv, når folket ikke vil ha endringene som foreslås.

Bompengene ble det ultimate eksempelet på at det å påtvinge noen å endre vanene er svært vanskelig. Og frem for alt:

Når politikken bli personlig, blir engasjementet deretter.