Valgvinnerne

Er det en parodi? En karikatur? Selvironi? Et klart statement står hjemmemekket, miljøvennlig økologisk, sunn, frisk og grønn og balanserer på et stativ. En dynamolignende mekanisme som gjør at bevegelsesenergien går brutalt ut over jordbær og bananer på innsiden av en smoothiemaskin. Vannet kommer, i likhet med 14.000 velgere, fra SV på nabostanden. Smoothien er ikke bare kortreist, den er laget på en sykkel som ikke har rikket seg en meter.

– Vil du ha en selvtråkket smoothie laget av nesten kastede bær?

Elisabeth Finne (68) deler ut småbeger til alle som vil ha.

• Se billedreportasje fra Trondheim:

Henter velgere fra alle partier

Det er stadig flere som vil gi sin stemme til Miljøpartiet De Grønne (MDG). Partiet kan få nær ti ganger så mange innvalgte representanter enn dagens 18 i norske by- og kommunestyrer. Partiet kan bli representert i de to viktigste bykommunene i hvert eneste fylke. På enkelte målinger i Oslo, Bergen og Trondheim har partiet vært tredje størst.

På Norstats kommunebarometer utarbeidet for NRK i dag, er partiet ikke ute og sykler. Det går frem 2,7 prosentpoeng til 6,5 prosents oppslutning, til landets fjerde største parti.

MDG henter velgere fra alle partier, bortsett fra Frp:

85.000 velgere fra den usikre gruppen førstegangsvelgere/hjemmesittere som ikke stemte i 2011. 14.000 SV-velgere (14,1 prosent av dem som stemte SV for fire år siden), 15.000 Venstre-velgere (9,9 prosent) og 27.500 Ap-velgere (3,6 prosent).

Blir målingen valgresultatet, øker MDGs oppslutning med 5,6 prosentpoeng på fire år. Med de trendene vi ser på flere målinger, blir MDG valgvinner.

Viktig valg for partiet

Det nasjonale gjennombruddet i 2013, Rasmus Hanssons stemme i stortingssalen, har gjort at partiet denne høsten for alvor blir et nasjonalt parti. Det vil sikre representasjon i kommunestyrer og lokalaviser hver eneste dag frem mot 2017. Derfor er dette valget viktig for MDG, som fortsatt er et ungt og på enkelte områder uerfarent politisk parti.

På veien mot 2017 kan et eventyrlig resultat i årets lokalvalg bli en anledning for partiet til å vise velgerne hva blokkuavhengigheten betyr i praksis. Selv mener partiet at forskjellen på egen blokkuavhengighet og Sp/KrF/Venstres sentrumsdefinisjon er klar: Sentrumspartiene plasserer seg på en høyre-venstre-akse, går med på et premiss.

MDG vil ikke det, men vil samarbeide med alle som gir dem gjennomslag. Så langt viser partiet seg mest røde. Kanskje naturlig, når de ofte er i opposisjon til et blått styre.

Får vi en endring på det nå? Lite tyder på det så langt i valgkampen. Både i Oslo og Bergen har MDG vært i tydelig opposisjon til dagens borgerlige styre. I Oslo er E18-saken alene god nok grunn til at veien for De Grønne kan bli kortest til de rød.*

Springende, samlende, ambisiøs og uferdig

MDG har et partiprogram hvor den grønne tråden er fremhevet. Samtidig er det vanskelig å finne enn en slags ideologisk rød (ikke i politisk forstand) tråd. Derfor forenes tidligere eller potensielle SV-ere som ikke skremmes av nei til sexkjøpsloven, tidligere eller potensielle Ap-velgere som ikke skremmes av lokal valuta, i tillegg til tidligere eller potensielle Høyre-velgere som ikke skremmes av en tanke om mindre privat forbruk.

Hvordan nasjonale mål for livskvalitet og økologisk bærekraft skal få plass i statsbudsjettet, virker noe uferdig tenkt av partiet.

Da det gjeldende stortingsvalgsprogrammet ble vedtatt i 2013, behandlet landsmøtet en dissens på nær hele det finanspolitiske kapittelet. Partiet er med andre ord ikke eldre enn at mye av veien blir til mens man går. Hvor partiet går i sin programprosess frem mot 2017, blir derfor spennende å følge. Medlemsmassen vil være veldig annerledes og ikke minst større i 2017 enn den var i 2013.

Treffer en stemning

Når partiet tiltrekker seg velgere på grunn av, ikke bare på tross av, sin politikk, er det fordi de treffer en politisk stemning de etablerte partiene ikke klarte å ta opp i seg på en god nok måte.

Miljøpartiets forbrukskritikk skjer samtidig med trender som delekultur (blant annet ved tjenester som Airbnb og Über). De snakker miljø og klima i en tid med økende vilje til å sykle til jobben og hvor bevisstheten rundt byplanlegging er større enn tidligere.

De etablerte partiene, særlig de største, blir stort sett målt på evnen til å gi relevante, riktige og troverdige svar. Andre partier, som Miljøpartiet De Grønne, kan klare å bli hyllet for sin evne til å stille spørsmål. Det er en demokratisk funksjon i det også. Og da tilgir velgergruppen dersom "resten av pakka" ikke er like gjennomarbeidet eller styringsklar som Ap og Høyre må levere.

Da SV ble til som en reaksjon på Aps utenrikspolitikk, var det ikke fordi de nødvendigvis hadde en løsning for verdensfred. Når MDG nå av enkelte hylles for sin grønn skifte-politikk, er det ikke nødvendigvis alle velgerne som mener partiet har svaret på alt. Men de stiller spørsmål som mange mener må bli stilt. De har en inngang til en problemstilling fri for resonnementer tuftet på et behov for at gamle resonnement ikke må ha en viss fortsatt gyldighet. Miljøpartiet er ikke bundet av kompromiss, pragmatisme, prøvd-før-retorikk og kan-ikke-prøve-før-vi-vet-mer-holdning.

Sett utenfra virker det som partiet også er veldig selvbevisste rundt sin rolle som urokråke i miljøets tjeneste i norsk politikk. At rollen med "å flytte debatten" sees på som vel så vesentlig måloppnåelse som klare, konkrete politiske gjennomslag.

• LES MER: Det grønne (ord)skiftet
• LES MER: Stiller med rekordmange valglister

Flere grønne byhager og mindre rødt kjøtt

Helt siden 2008 har Trondheim tatt viktige miljøsteg. Mindre bilbruk. Mye mer sykkel. Energieffektive bygg. Alt applaudert av alle partiene i den rødgrønne familien MDG har vært en del av under Rita Otterviks (Ap) rødgrønne styre fra 2003.

I Trondheim er MDG godt etablert i partifloraen og folks bevissthet. Født i 1987 da Jan Bojer Vindheim gikk i bresjen. Maktparti siden 2003, med miljøsak og kulturfokus. Nå med varaordfører-muligheter og en nasjonal talskvinne som frontfigur. Hva står igjen etter dem?

– Det er viktig at det kan spises.

Sofie Wilhelmine Andersen rekker frem en neve selvplantede blåbær. I den andre hånden har hun en grønn vannkanne. Hun er innom Kneiken Felleshage, som hun tok initiativet til. Melder man seg inn i foreningen, har man tilgang til en hageflekk og et fellesskap.

Prosjektet er støttet av Trondheim kommune, og fremheves av Miljøpartiet, samarbeidspartnere og motstandere som et av de mest konkrete enkeltvedtakene som aldri hadde blitt vedtatt uten MDG. Miljøpartiet går nå til valg på at det skal etableres lignende urbane hager i hver eneste bydel i Trondheim. I tillegg vil de ha minst én kjøttfri dag i alle kommunale kantiner og storkjøkken.

– Uaktuelt å ta fra bestemor kjøttkakene på demensavdelingen, sier motstanderne.

Men smoothie kan alle få hele uken.

• #kommentatorpåtur fra Sandefjord, Stokke og Andebu: De som vil bli spist
• #kommentatorpåtur fra Saltdal: Saltdal, Paris, New York