Oppdrag makt

Det er den 808. dagen han styrer Ap-skuta. Klokken er litt over 9, og Jonas Gahr Støre står i et svært så romslig styrhus og snakker fisk.

– Jeg fisker jo litt makrell selv om sommeren, altså.

Det er noen uker siden han selv prøvde fiskelykken i havrommet utenfor sørlandskysten. Nå inviterer han seg om bord på tokt til en fisker med 2223 tonn båt som drar dit havet er som svartest, bølgene som høyest og makrellfisket uendelig mer effektivt.

Tidlig i form

Når meningsmålerne har ekkoloddet over velgermassen, ligger Støre ganske godt an for tiden. August ble første måned siden november med et snitt på målingene på over 35 prosent. Samtidig har det vært ikke-sosialistisk flertall ved snittet av målingene åtte av de ni siste månedene.

Arbeiderpartiet må uansett løse følgende oppgaver i løpet av det drøye året før valget:

• Støre må samle partiet internt i krevende avklaringer. For eksempel om oljeutvinning og skattepolitikk.

• Partiet må utad synliggjøre sine politiske svar, begrunnelse, problembeskrivelse og løsninger.

• Ap må holde en oppslutning som kan sikre valgseier.

Dette kan partiet så langt det er mulig, kontrollere selv. De har langt mindre kontroll over:

• Om dagens fire samarbeidspartier holder sammen og/eller beholder flertallet.
• Hvilke parti som kan og vil samarbeide med Ap for å få flertall.

Hvilke saker som dominerer valgkampen, er også utenfor Aps kontroll. En valgkamp preget av miljøkamp eller innvandring, saker hvor Ap er delt, vil fortone seg annerledes for partiet enn en valgkamp hvor velgerne er opptatt av arbeidsledigheten.

Trenger tydelige og forståelige skiller

Ap vil de neste månedene vise oss det nye partiprogrammet. Målet er at det skal oppfattes som modigere, klarere og bedre prioritert enn det inneværende, som ble utformet fra regjeringsposisjon.

Frem til Ap-landsmøtet må Støre også klare å samle partiet blant annet om oljepolitikk og skattepolitikk. I begge disse saksfeltene vil det være mindre partier med mer radikale løsninger. Da blir det vanskeligere bare å lene seg på at Ap er uenig med regjeringen, når andre alternativer er mye mer og mye tydeligere uenige med regjeringen.

Kampen for eller mot oljeleting utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja tilspisser seg. Oljetilhengerne peker på krisen i næringen og økt ledighet. Miljøbevegelsen på Paris-avtale og klimamål. For en Ap-leder er forholdet til LO, som ønsker utbygging, viktig. Både LO og AUF, som er totalt uenige i dette spørsmålet, er i sentralstyret som foreslår partiprogram. Hvordan navigerer Støre?

Skattepolitikken er en tydelig skille-sak mot dagens regjering. Aps alternative nivå og innretninger er relevant å få avklart. Partiets skatteopplegg i høstens alternative budsjett blir en pekepinn, men Ap må være forberedt på et hardkjør om hvor mye av regjeringens skatteletter man ser for seg å reversere i løpet av hele neste periode.

I tillegg er det en lang rekke små og store saker Ap må avklare. Barnetrygdens stilling, et alternativ til kontantstøtten, kommunereform, innvandring. Arbeid, helse, kunnskap som Støre selv er opptatt av. Teknologi og havrom.

Ap trenger både en overbyggende himmel og helt jordnære steg å kommunisere om. Som synliggjør alternativ bedre enn «for lite, for sent» og treffer mer forståelig enn «er krisen nasjonal eller regional».

Både Støre og statsminister Erna Solberg snakker om trygghet og arbeidsplasser. Hun om omstilling, han om å bygge Norge på nytt. Men velgerne trenger også å forstå hva som står på spill.

Støre må fremstå som bedre egnet regjeringssjef enn Solberg. Ap som et parti med mer troverdige løsninger enn Høyre. Det er de velgerne som like gjerne kan stemme Ap som Høyre, som må overbevises. Denne velgergruppen sitter med nøkkelen til hvilken statsminister vi får etter valget.

Vestlandsturné

Denne uken har Støre trålet Vestlandet og besøkt elleve bedrifter i fire fylker på tre dager. Han får se Nordfjord fra sitt mest grønne og frodige fra sin grå leiebil. Sommerregnet har testet vestlendingens tålmodighet. Naturen gir fargesterkt tilbake med motlys i grønt, vått gress som danser i noen soltimer. Ap-lederen vil besøke arbeidsplasser for å få innspill, stille spørsmål og gi noen svar.

Fortsatt kan svarene av og til begynne med «Vi skal se på det med åpent sinn», «Vi har et pragmatisk forhold til», og «Ap skal være ansvarlige og gjenkjennelige».

Frem til Aps landsmøte helgen etter påske, må svarene bli klarere. Ikke bare hva Ap vil gjøre, og hvor de vil, men også hvordan de vil nå målene. Hvorfor trenger vi et regjeringsskifte, og hva får vi i stedet? Det fortjener og forventer velgerne svar på.

Styrer ikke alt selv

Ap-lederen tar frem iphonen sin og lener seg mot en power point-presentasjon. Når kulepunktet om permitteringsreglene er foreviget, setter han begge albuene på knærne og lener haken på håndflaten og lytter. Veldig. På en bedriftseier og seks fagforeninger som sier at endringen i regelverket burde kommet tidligere, slik Ap lenge krevde av regjeringen.

Støre lyser opp over en bekreftelse på at han ikke har sagt for lite for sent for mye.

– Dette er trist og bra å høre. Trist at dere har rett, bra at det har gitt resultater, gestikulerer han.

Han er på Scana, en industribedrift i Volda med gutter på gølvet og kalenderpiker på veggen. Han vises rundt i produksjonshallen, hvor avanserte girsystemer for skipsmotorer nå er på vei til andre kunder enn oljerelatert virksomhet.

Selv med et valgresultat over 35 prosent, er ikke Støre garantert noen ting, selv om det normale de siste tre tiårene har vært at regjeringer ikke gjenvelges. Han stiller ikke med noe avklart flertall. Han er trolig avhengig av et SV over eller Venstre under sperregrensen. Han kan måtte støtte seg på MDG og/eller Rødt. Han kan håpe på, men bare svært indirekte påvirke, at KrF vil bytte side.

Jonas Gahr Støre er Aps syvende partileder etter krigen, fem av hans seks forgjengere har vært statsminister. Neste år er mest sannsynlig den eneste sjansen han får. De færreste tror Ap vil kunne satse på ham for perioden 2021-2025 om han taper kampen mot Erna Solberg neste år. Han har dårligere tid enn henne til å finne vinnerformelen.

Solberg overtok partiet i 2004, tapte valg i 2005, forankret et politisk prosjekt i partiet med talen «Mennesker ikke milliarder» i 2006, tapte et valg i 2009 og ble statsminister i 2013. Den organisatoriske og politiske utviklingen som må skje i et parti som taper valg og bytter partileder har måttet skje forholdsvis raskt under Støre, selv om mange føler det har gått sakte.

Ett år er som kjent lenge i politikken, men Støre har bare tiden og veien.