NRK Meny
Normal

Tror historiens sjette masseutryddelse er på vei

Dagens utryddelsesrate ligger skyhøyt over gjennomsnittet. – Synes egentlig de har tegna et lyst bilde av situasjonen, sier Petter Bøckman.

Bengalsk tiger

Den bengalske tigeren er den mest mannsterke tigerarten med sine snaut 2000 dyr, men er like fullt et utrydningstrua dyr.

Foto: PRAKASH HATVALNE / Ap

Flere og flere dyrearter får status som utryddingstrua. Nå advarer forskere om at Jorda kan stå ved terskelen til en ny masseutryddelse - den sjette i rekka.

– Beveger oss inn i en masseutryddelsesepoke

I løpet av 3,5 milliarder år estimerer forskere at fire milliarder dyrearter har utvikla seg på Jorda. Mer enn 99% av disse artene er borte nå. Utryddelse er med andre ord ikke noe ukjent fenomen, men bare fem ganger tidligere har arter blitt utrydda i et omfang som gjør at vi karakteriserer hendelsa som en masseutryddelse.

I en rapport publisert i Nature sammenligner paleobiologer ståa for utrydningstrua arter i dag, med det vi vet om situasjonen gjennom de siste 540 millioner åra.

– Hvis vi bare ser på kritisk trua dyrearter og regner med at de vil forsvinne i løpet av en tusenårsperiode forteller det oss at vi beveger oss inn i en masseutryddelsesepoke, sier Anthony Barnosky som er hovedforfatter av rapporten til ScienceDaily.

Med kritisk trua dyrearter menes de som har minst 50% sjanse til å dø ut i løpet av tre av deres generasjoner.

Barnosky tror historiens sjette masseutryddelse kan komme i løpet av 300 til 2200 år, noe som er forsvinnende lite i dette perspektivet.

– Har gjort matteleksa si

– Dette er plausibelt nok, og disse forskerne er ikke de første som sier det. Forskjellen er at denne gjengen har gjort matteleksa si, sier zoolog Petter Bøckman til NRK.no.

Gruppa til Barnosky tok utgangspunkt i pattedyr siden de er godt representert i fossildatabasen over de siste 65 millioner åra. Biologer anslår at 80 av 5570 pattedyrarter har blitt utrydda i løpet av de 500 siste åra.

Forskergruppa har estimert at den gjennomsnittlige utryddelsesraten for pattedyr bare er på to arter per million år, langt mindre enn det vi opplever nå.

– Jeg synes faktisk de har tegna et ganske lyst bilde av situasjonen, sier Bøckman.

– De snakker om at det kommer til å ta alt fra et par hundre til et par tusen år med samme rate av utdøen som nå før vi får en total utdøen tilsvarende The big five.

De fem forrige masseutryddelsene kan ikke mennesker holdes ansvarlige for, av den enkle grunn at vi ikke fantes enda. Denne eventuelle masseutryddelsen er derimot en annen sak.

– Denne vil være vår skyld. Mennesket har utryddet dyr med eller uten vilje siden vi kunne slå to steiner mot hverandre og lage en skarp kant. Vi legger beslag på land, sprer uønskede organismer, og spiser mat som må dyrkes et eller annet sted.

Tasmansk djevel

Den tasmanske djevelen finnes bare i Tasmania, og står nå i fare for å bli utrydda.

Foto: TIM WIMBORNE / Reuters

Kan forhindres

Barnosky tror uansett ikke det er for sent å snu trenden, men at det er en lang rekke trusler som må tas seriøst. Han nevner fragmentasjon av habitat, sykdom, global oppvarming og arter som invaderer andre arters områder på en ødeleggende måte.

– Det er veldig viktig at vi bidrar med ressurser til artsbevaring så vi slipper å være den arten som forårsaker en masseutryddelse.

Bøckmann har heller ikke mista trua:

– Vi har forhindret en hel del allerede. Legg merke til at tigeren og nesehornene ikke er utrydda, på tross av at en del av den kinesiske mafiaen gikk inn for akurat dette for å øke prisen på deres lager av nesehornhorn. Vi kan bevare dyr når vi går inn for det.