Unge som er stressa mener de ser eldre ut

Du våkner opp, går på badet og ser deg i speilet – men vent nå litt ... Personen som stirrer tilbake er definitivt både eldre og hakket mer sliten enn deg.

Dette kunne vært en scene fra en dårlig science fiction-film, men det er det ikke. Dette er et fenomen unge folk i økende grad føler og kjenner på.

Det mener i alle fall Shevaun Neupert som er professor i psykologi. Hun står bak en ny studie som har sett på hva stress blant unge kan føre til.

– Forskere ser nå en økning av stress blant unge voksne, sammenlignet med det tidligere generasjoner opplevde, sier Neupert i en pressemelding.

Lenger ned i saken får du tips om hvordan du best kan takle stress på egen hånd.

Stress, kontroll og utseende

Fra tidligere forskning mener man å vite at det er en sammenheng mellom kronisk stress og raskere aldring. Virkningen er i hovedsak dokumentert blant godt voksne mennesker.

Men Neupert og hennes kolleger ville se om effekten var den samme blant den yngre befolkninga.

– Å ha en dypere forståelse av dette fenomenet på tvers av alle aldersgrupper kan hjelpe oss med å utvikle metoder som beskytter vår mentale og fysiske velvære, sier forskeren.

I den nye studien samlet de inn data fra 107 personer. Alle var i alderen 18–36 år og ble rekruttert fra et kurs i psykologi.

Deltakerne måtte først svare på en rekke spørsmål om egen helse og eget opphav. Deretter avga de detaljerte daglige rapporter i ei drøy uke. Dette ble gjort via et spørreskjema på e-post.

Her ble de spurt om stressnivå. De måtte selv vurdere hvor gamle de følte seg og hvordan de så ut. I tillegg ble deltakerne bedt om å vurdere hvor god kontroll de hadde over eget liv.

Ifølge resultatene, rapporterte alle deltakerne at de både følte seg eldre og så dårligere ut på dager med mye stress. Men dette var mest tydelig på dager der de også fortalte at de hadde mistet kontroll over eget liv.

Prestere under stress og press

De fleste av oss tåler stress godt, men dersom vi er utsatt for mye over lang tid, kan det medføre helseproblemer.

Likevel må vi ofte prestere selv om vi føler oss litt stressa. For eksempel på skole eller i jobbsammenheng.

Derfor har vi spurt Marte Trøgstad om det finnes noen enkle og gode tips til å håndtere dette på egen hånd. Hun er fysioterapeut og jobber i Avonova Bedriftshelsetjeneste.

Trøgstad sier man først og fremst bør kartlegge hva det er som gjør at man blir stressa.

– Det er sjeldent en standardløsning på dette, men en identifisering og bevisstgjøring rundt hva som skaper stress til det enkelte individet er en god start.

Hun har også noen tips som kan gjøre det enklere å mestre stresset.

Dette kan du ha fokus på

Fysioterapeuten sier det er viktig å ha fokus på det man selv faktisk kan gjøre noe med. Hun kaller det indre og ytre risikofaktorer.

Indre risikofaktorer kan være vanskeligheter med å si nei, ignorere egne behov og kroppens varselsignal. Det kan være å for eksempel ha for høye eller urealistiske krav til arbeidet, samt ambisjoner og mål om anerkjennelse.

Ytre risikofaktorer kan være tidspress, deadlines, det å mangle selvbestemmelsesrett, stort ansvar eller dårlig arbeidsmiljø.

– Her vil også bevisstgjøring rundt tankens kraft være sentral – det å være bevisst på hvordan man tenker rundt utfordringene man står i. Dersom man i utgangspunktet er negativt innstilt, vil terskelen for at det blir positivt være mye høyere, sier Trøgstad.

Her er andre tips hun mener kan hjelpe:

• Være i fysisk aktivitet og bruke kroppen, men sørg også for å få nok hvile og restitusjon.
• Dersom man kan unngå å jobbe rett før leggetid, anbefales det.
• Det å jobbe med å være til stede her og nå kan være et hjelpemiddel til å håndtere stress og redusere stress over tid.
• Pusteøvelser og avspenning er et annet tips. Når man er stresset er pusten ofte overfladisk øverst i brystet. Dette aktiverer det sympatiske nervesystemet. I mange situasjoner er stress nyttig for oss, men dersom man blir gående med «stresspust» over lengre tid, minnes kroppen hele tiden på at den skal være stresset.
• Forsøk å puste i en beroligende rytme, som vil si fire sekunder på innpust etterfulgt av seks sekunder på utpust. Her kan det være individuelle forskjeller på hva som oppleves beroligende, men prinsippet er at utpusten skal være lengre enn innpusten.
• Ta en samtale med din nærmeste leder rundt det du opplever som stress på jobb. Det er viktig at leder får tilbakemeldinger på at ansatte opplever stress i utførelse av arbeidsoppgaver.

Viktig for nye generasjoner

Ifølge forsker Shevaun Neupert, er den nye studien viktig for kommende generasjoner.

– Vi vet at det å oppleve kronisk stress over tid kan ha negative effekter. Og folk rapporterer nå å oppleve økte nivåer av stress i overgangen mellom ung og voksen. Dersom unge folk allerede opplever høye nivåer av stress, vil det være viktig å følge med på markørene vi bruker for å vurdere stressrelatert fysisk og psykisk helse.

Forskerne gjør oppmerksom på at denne studien kun kan si noe om sammenheng, den kan derimot ikke si noe om årsaken til at det er slik.

De bemerker også at den nye forskninga ikke representerer alle grupper i samfunnet. Det at deltagerne selv rapporterer om hva de føler og ser, vil gjøre at stress kan oppfattes ulikt fra person til person.

– Men dette forteller oss at fenomenet stress, som får folk til å føle seg eldre, ikke er begrenset til kun voksne – det skjer også med unge mennesker, avslutter Neupert.