Meteoren som satte fyr på Barentshavet

Vi starter denne historien med en tenkt tidsreise:

Du går gjennom en portal som tar deg 142 millioner år tilbake i tid. Når du kommer ut på den andre siden, står du i et flatt landskap med utsyn mot havet. Rundt deg vokser det mose og høye, irrgrønne bregner. Det finnes ikke trær. Du står på et Finnmark i støpeskjeen.

Midt i denne vakre scenen blir du oppmerksom på et skarpt lys høyt på himmelen. Lyspunktet vokser i størrelse og etterlater seg en hvit stripe mot den blå himmelen, før den forsvinner i havet langt der ute. Like etter blaffer horisonten opp i et intenst lys som i noen sekunder flimrer over himmelen mot nord. Etter noen minutter brytes stillheten av kraftig vind, etterfulgt av et enormt smell.

Noen minutter senere endrer havet karakter. En gigantisk bølge kommer i stor hastighet mot utkikkspunktet der du befinner deg.Du har vært vitne til en de største naturkatastrofene som har rammet den nordlige halvkule. Det er på tide å returnere til 2020 ...

• Dagen da dinosaurene døde

Tsunami

Meteoren er i ettertid modellert til å være rundt 1,6 kilometer i diameter, og den påfølgende tsunamien som traff finnmarkskysten kan ha vært flere hundre meter høy, forteller Sylfest Glimsdal, seniorspesialist ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).

– Til å begynne med var det bare en kjempesplash. Meteoren traff havet med en hastighet på rundt 20 kilometer i sekundet. Etter hvert begynte det å danne seg noe vi kan kalle en bølge som bredte seg utover og ble registrert over hele verden i større og mindre grad, sier han.

Havbunnen brant

Meteoren antente havbunnen. Forskere ved Universitetet i Oslo har beregnet at 30 millioner kubikkmeter olje brant i 20 minutter før havet returnerte og slokket brannen. Mjølnir-krateret er anslått til å være 40 kilometer i diameter, og er et fiktivt navn med slektskap til guden Tor's hammer.

– Vi ser virkningen av sammenstøtet så langt ned som fire kilometer under havbunnen, hvor bergartene er påvirket av nedslaget, sier Morten Smelror, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Brannen på havbunnen ført til at enorme mengder sot ble spredt ut i atmosfæren. Man har funnet sotrester fra denne brannen så langt unna som i Sibir.

– Når vannet returnerte, kom det samtidig inn mye materiale som hadde blitt omrørt i denne hendelsen. Det dreier seg om en type alger som fikk en eksplosiv vekst. Disse algene kan reprodusere seg selv i løpet av et døgn eller to. De utgjorde like mye organisk materiale som det som gikk tapt i brannen på havbunnen, sier Smelror.

Undersjøiske ras

Naturkatastrofen for 142 millioner år siden fascinerer forskerne, og tsunamien den gang kan bidra til å gi svar på hvordan dagens tsunamier oppfører seg. Nylig oppdaget geologer ved Universitetet i Oslo undersjøiske ras ved Loppahøyden, som ligger 20 mil nordvest for Hammerfest. Forskerne tror disse rasene ble utløst av meteoren som traff Barentshavet på et punkt som befinner seg flere hundre kilometer lenger øst.

– Dette kan brukes som modeller for å finne konsekvenser av andre tsunamier, flom og bølger. Vi ser at det får ringvirkninger som går veldig langt. Når man kjenner til den geologiske historien, kan man få bedre forståelse for hva som skjer framover i tid. Vi har med andre ord en modell som vi har funnet bevisene på, sier Henning Dypvik, professor i sedimentiologi ved institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.

Det er ikke gjort beregninger av hvor mye energi som ble utløst da meteoren traff Barentshavet. Til sammenligning er det beregnet at en like stor meteor som traff Grønland for 13 000 år siden, hadde samme sprengkraft som 700 atombomber, ifølge Illustrert Vitenskap.