Nye bevis: Livets byggesteiner kan komme fra verdensrommet

Hvordan ble livet på jorden til? Dette er kanskje et av de største mysteriene noensinne.

Èn av teoriene går ut på at de nødvendige «byggesteinene» kom fra verdensrommet.

Og nå gir en ny studie tyngde til denne teorien.

Det er japanske forskere som har gjort et overraskende funn. De har studert meteoritter, og inne i disse steinene har de funnet fire viktige ingredienser som må til for å skape liv.

Den nye studien er publisert i Nature Communications.

Milliarder av år gamle

Forskerne har analysert tre karbonrike meteoritter:

Murchison-meteoritten som landet i Australia i 1969, Murray-meteoritten som landet i USA i 1950 og Tagish Lake-meteoritten som landet i Canada i år 2000.

Alle disse steinene har truffet jorden i nyere tid, men forskerne mener likevel de er svært gamle. De massive steinene kan nemlig ha eksistert i verdensrommet til og med før solsystemet vårt ble til. Og det skjedde for 4,6 milliarder år siden.

I disse tre meteorittene har man nå funnet de nødvendige stoffene som kan lage DNA og RNA.

«Et bemerkelsesverdig funn»

For at DNA og RNA skal dannes, er to typer organiske forbindelser nødvendige. Dette kalles nukleobaser, og de består av pyrimidiner og puriner.

Pyrimidiner inkluderer stoffer som cytosin, uracil og tymin. Puriner inkluderer stoffene guanin og adenin.

Fra tidligere studier har man funnet puriner og uracil i meteoritter, men aldri cytosin og tymin.

Før nå.

Yasuhiro Oba ved Hokkaido University kaller det et bemerkelsesverdig funn.

– Dette betyr at slike nukleobaser kan ha kommet hit før livet på jorden begynte. De kan ha spilt en rolle for vekst av genetiske funksjoner, sier forskeren i en pressemelding.

Mener det er umulig å finne svar

Hans E.F. Amundsen er geolog og har selv forsket på organiske forbindelser i meteoritter.

Han mener funnene er interessante, men tror likevel vi er langt unna en fasit. For selv om man har byggeklossene, mener geologen det nærmest vil være håpløst å finne ut hvordan livet på planeten vår oppstod.

– Vi vet jo ikke sikkert når det oppstod en gang. Det vet man ikke sikkert før man finner fossiler av ting som ligner på noe som kunne bite deg i fingeren. Man har indikasjoner, men man vet ikke, sier han til NRK.

Ifølge geologen er det derfor svært vanskelig å vite om livet oppstod på planeten vår, eller om det ankom Jorda fra et annet sted i solsystemet.

Det man med sikkerhet kan si er at karbonrike kondritter (en type meteoritt) inneholder organiske forbindelser som kan fungere som byggeklosser for liv.

– Jorda ble i utgangspunktet til av støv fra samme materiale da karbonrike kondritter klumpet seg sammen og vokste til planeter. Så da Jorda ble dannet, inneholdt den de samme stoffene som disse meteorittene gjør, forklarer Amundsen.

Men hvordan kan det ha seg at disse organiske forbindelsene, som er så viktige for alt liv, oppstod i utgangspunktet?

For lenge, lenge siden

Om lag 18 milliarder kilometer fra jorden ligger grensen mellom solsystemet og det såkalte interstellare rom – rommet mellom stjernene.

Ifølge Yasuhiro Oba skal disse organiske forbindelsene ha blitt til ved fotokjemiske reaksjoner på svevende steiner langt ute i universet.

Dette skal ha skjedd lenge før disse byggesteinene ble innlemmet i asteroider og dannelsen av vårt eget solsystem.

Men kanskje ved å haike med meteoritter, som ofte traff jorden under dens tidlige dannelse, kan disse organiske forbindelsene ha vært det som skulle til for å starte utviklingen av liv, skriver forskerne.

For å få bedre svar skal også prøver fra to asteroider, kalt Ryugu og Bennu, analyseres. Innholdet i disse vil muligens kunne styrke teorien ytterligere.