Ville klimaløsninger: Solenergi fra verdensrommet

Ideen er ikke ny, men en av dem som prøver å gjøre dette til en realitet i en ikke altfor fjern fremtid, er Dr. Sanjay Vijendran. Han leder SOLARIS-initiativet til European Space Agency (ESA)

NRK møtte ham på toget på vei fra Nederland for å delta på klimafestivalen «Varmere, Våtere, Villere», som gikk av stabelen i Bergen i midten av mars.

– Nå som jeg jobber med klimaet og prøver å finne løsninger for å redusere klimaendringene, er det enda viktigere å gå foran med et godt eksempel, sier Vijendran.

Mesteparten av karrieren har fysikeren brukt på å utforske Mars.

Men for tre-fire år siden begynte han å tenke på hvordan verdensrommet kan bidra til å dempe klimaendringene.

– Etter å ha diskutert med mine kolleger i ESA, kom vi frem til at rombasert solenergi har et enormt potensial.

«Spaca» klimaløsning

Et viktig steg for å nå klimamålene er nemlig å ta i bruk fornybar energi som sol, vind, vannkraft og geotermisk energi. Dette reduserer avhengigheten av fossile brensler som olje, kull og gass.

Det er her Vijendran og ESA mener solenergi fra verdensrommet spiller en viktig rolle.

– Når du tenker på det, er det å sette solfarmer i verdensrommet virkelig den ideelle måten å fange opp noe av solenergien på. Fordi det ikke er dag og natt i rommet, og ingen skyer som blokkerer sollyset – er det der den er mest tilgjengelig, sier Vijendran.

Ifølge Vijendran vil dette gi oss en kilde til konstant pålitelig ren energi som kan leveres til jorden.

Kvadratkilometer i rommet

Men hvordan går man egentlig frem for å høste energi i verdensrommet, lurer du sikkert på?

Det er akkurat den nøtten ESA jobber med å knekke. Det samme gjør Nasa og flere land og private aktører.

Først må solcellepanelene plasseres i verdensrommet. Mange av dem.

For akkurat som på jorda, trenger man flere hundre kvadratkilometer med paneler for å generere mye strøm. Men til forskjell fra på jorda, må man ikke bygge på begrensede landarealer.

– Vi snakker altså om enorme strukturer sammenlignet med alt vi noensinne har bygget i verdensrommet før, og dette er en av de store utfordringene, sier Vijendran.

En idé er, veldig enkelt forklart, at millioner av individuelle solcellepanel blir produsert på jorda. De blir så skutt opp med raketter og anleggene blir satt sammen av roboter i verdensrommet.

Det kan høres ut som noe plukket rett ut av Dune eller Star Wars. Vijendran står på at det er mulig.

– Selv om det ville kreve at vi sender mye materiale opp dit, er noe vi ser for oss å få til etter hvert, sier han.

Og tross alt har vi jo sendt både satellitter, romskip og mennesker ut i verdensrommet.

Men hvordan skal vi sende energi den andre veien?

«Trådløs strømstråle»

Her vil ESA ta i bruk en teknologi som Nikola Tesla så for seg allerede på 1800-tallet. Nemlig «trådløs strømstråle».

– Dette er i hovedsak å konvertere elektrisiteten til radiobølger, lik det vi bruker for satellittkommunikasjon, og sende det gjennom en veldig stor antenne. Slik kan du fokusere den ned til jorda, og motta all den kraften du sendte fra verdensrommet med en veldig stor mottaker på bakken, sier Vijendran.

Kanskje går dine tanker igjen til sci-fi-filmer, med enorme superlasere som peker truende mot jorda.

Vijendran er vant til denne typen reaksjonen. Men han forsikrer om at dette er trygt.

– Sikkerhet er definitivt viktigst, understreker han.

ESA ser blant annet for seg at energien vil bli sanket på et avstengt område hvor det ikke bor mennesker.

– Men energinivåene er ikke så høye at de kunne skadet levende vesener ved å svi eller brenne noe. Vi snakker om rundt en fjerdedel av kraften fra solstråler midt på dagen. Så dyr og fugler kan være i strålen, men de vil kjenne litt varme. Som å være ute i solen, forklarer Vijendran.

De store spørsmålene

Norsk romsenter tror heller ikke vi trenger å frykte teknologien.

– Kunne for eksempel Nord-Korea hacket seg inn på dette og sendt en stor laser?

– Nei, nei, nei. Jeg har jobbet med lasere i min tidligere karriere. Det kan jeg si med nokså stor sikkerhet, sier administrerende direktør Christian Hauglie-Hanssen.

Det er likevel ikke mangel på utfordringer, også utover den rent praktiske driften. Kanskje først og fremst kostnader og lønnsomhet, påpeker Hauglie-Hanssen.

En NASA-rapport fant at ordningen er gjennomførbar innen 2050, men vil koste mellom 12 og 80 ganger så mye som bakkebaserte fornybare energikilder.

Romfart er med andre ord dyrt.

– Det er 30-40-50 øre kilowattimen i produksjonskostnad, som er break-even for at det skulle være lønnsomt, Hauglie-Hanssen.

– Men greier man å gjøre det billigere sånn at det kan være bærekraftig? Oppskytning til verdensrommet blir billigere og billigere. Det er et viktig kostelement, for solpanelene vil være forferdelig store, sier han.

En annen utfordring er energien som trengs for å drifte dette. For ikke å snakke om hvordan en anspent verden skal regulere energiproduksjon i verdensrommet.

Det betyr bare at det haster å ta tak i de store spørsmålene, mener Vijendran.

– Dette er en del av arbeidet vi må gjøre fremover. Å finne ut akkurat hvordan vi skal bygge og operere disse tingene, og hvordan styringssystemet vil være.

Skal Norge bidra?

Mens rombasert solkraft fortsatt er på forskings- og utviklingsstadie, knuses dystre klimarekorder en etter en. Verden er langt på overtid med å kutte enorme utslipp.

Er det et sidespor å bruke tid på eksperimentell teknologi nå?

– Produksjonen av fornybar energi med de verktøyene vi har i dag burde skaleres opp så mye som mulig, sier Vijendran tydelig.

Samtidig mener han vi må investere i ny teknologi om samfunnet skal helt utslippsfritt, som er målet på sikt.

– Men dessverre, investeres det ikke nok i en av de mest lovende teknologiene – nemlig solkraft i verdensrommet, sier han.

Kina, USA og Japan er blant de som planlegger tester av teknologien i årene fremover. Ifølge Hauglie-Hanssen kan det også bli aktuelt for Norge å legge penger på bordet via medlemskapet i ESA.

– Dette er veldig spennende, sier han.

– Så er det snakk om å gjøre dette til en lønnsom investering på linje med andre energiinvesteringer som vi skal gjøre. Da er det fornuftig å holde følge med hva man driver med, og se om det er grunnlag for Norge og Norsk romsenter å plassere penger inn i dette.