Realistisk at 4 av 10 må jobbe innan helse og omsorg

Hopp til innhold

– Det er ikkje greitt at vi må flytte for å få hjelp. Vi har betalt skatt vi også, seier Arnhild Barmen (78).

Pensjonisten studerer hagen utanfor heimen ho elskar. Her på øya Barmen har ho budd så godt som heile livet. Ho har vore enke i fleire år, og har ingen barn.

For 50 år sidan budde det 162 menneske på øya ytst i Stad kommune i Nordfjord. No er det 33 att.

Det blir stadig fleire eldre som treng pleie og omsorg, og allereie i dag manglar det tusenvis av sjukepleiarar, legar og hjelpepleiarar.

Likevel lovar politikarane at eldreomsorga skal ha endå høgare kvalitet, og endå meir personleg valfridom i framtida.

Men alt har ein kostnad.

Kommunane sin interesseorganisasjon, KS, seier at det ikkje er realistisk å innfri alle løfta.

Vil vere heime på øya si

Arnhild merkar alderen, aller mest er det synet som skapar trøbbel.

Når heimetenesta kjem for å vaske huset hennar ein gong i månaden, reiser to tilsette med den vesle batteriferja. Då skundar dei seg i ein time, for å rekke ferja tilbake i tide. Slik blir eldreomsorga effektiv nok.

Arnhild veit at det ville vore lettare om ho flytta til fastlandet, men hjartet hennar er på øya.

– Eg har vore her alltid, eg kjenner folk. Eg har det godt her, og alle er hjelpsame med meg.

Skatterekning på 95.000 kroner

NRK har gått gjennom programløfta til alle partia på Stortinget.

Her vert det lova at folk skal få bu heime så lenge dei ynskjer det, og at dei skal få byte heimetenester om dei ikkje er nøgde. Også sjukeheimane skal eldre ha byterett på.

I tillegg lovar politikarane faste team av helsearbeidarar, for best personleg oppfølging.

– Det er veldig viktig å vere klar over konsekvensane av desse løfta. Politikarane må vere ærlege om kva dei blir, seier SSB-forskar Erling Holmøy.

Sentrale løfter for eldreomsorga etter valet:

Utdrag frå ulike parti sine valløfte innan eldreomsorg i 2021.

Ap:

Heimeteneste-reform for å gjere det best mogleg å bu heime så lenge ein kan og ynskjer det.
Sette krav til at kommunale tilbod heng saman på ein slik måte at eldre får meir fridom til kor dei vil reise med offentleg transport, kva slags mat dei ynskjer og når og korleis dei tek imot heimetenester.
Ansvaret for eldre skal varetakast av mindre faste team, brukarane skal få påverke tilbodet meir.

Høgre:

Innføre byterett for eldre som bur på sjukeheim, eller tek imot heimehjelpstenester i tilfelle dei ikkje er nøgde med tilbodet dei får.
Fleire eldre skal få bu heime lenger.
Faste team som sikrar større fleksibilitet og færre pleiarar å halde seg til for eldre og pårørande.
Gjennomføre kvalitetsreforma «Leve heile livet» i alle landets kommunar.

Senterpartiet:

Eldre må få bu i eigen bustad lengst mogleg om dei kan og vil.
EI behovsstyrt eldreomsorg med tillitsbasert lokal leiing.
Sikre eit dagsaktivitet-tilbod for alle med behov for det.

Framstegspartiet:

Fritt brukarval på heimehjelp og sjukeheim.
Eldre må sjølv få bestemme når dei skal stå topp, legge seg, kva dei skal ete, og så langt som råd få leve livet slik dei sjølv ynskjer det.
Eldre skal sjølv velje kven som skal gi pleie, og kva eldreheim dei vil bu på.
Om ein vil ta mot pleie frå familiemedlemmer eller andre, skal det offentlege betale.

Sosialistisk Venstreparti:

Ha meir valfridom. Eldre som treng offentlege tenester, bør ha meir innverknad over kva tida skal brukast til, og når dei vil ha hjelp.
Sikre finansieringa av fleire sjukeheimsplassar, og i samarbeid med tilsette innføre kvalitets- og kompetansebaserte bemanningsnormer i eldreomsorg.
at eldre som bur heime, skal få tilstrekkelege heimetenester. SV vil sikre oppbemanning i heimetenesta i kommunane og leggje til rette for at eldre kan bu heime og ha eit aktivt og sjølvstendig liv.
Ha fleire dagaktivitetsplassar for at einslege eldre får eit sosialt liv.

Venstre:

Vi vil støtte opp om nye, varierte buformer som legg opp til sosialt fellesskap og aktivitet i kvardagen.
Vi vil satse på heimetrening.
Alle som ynskjer det, skal ha eigne rom på sjukeheim. Der personar med behov for helsehjelp vil bu saman, vil vi legge til rette for det.
Gi eldre større fridom og sjølvråderett i kvardagen.

Miljøpartiet Dei Grøne:

Innføre ei tidskontoordning for heimetenester til eldre og uføre slik at dei i større grad kan styre sin eigen kvardag ut frå eigne behov.
I større grad legge vekt på mat som medisin og tilsette fleire kliniske ernæringsfysiologar ved sjukeheimar, heimetenester og helsestasjonar
Etablere fleire hospice som gir eit godt og verdig tilbod til døyande.
Legge til rette for at folk kan få døy heime om dei ynskjer det gjennom god, kommunal tilrettelegging for ein verdig omsorg for døyande
Auke bruken av musikk-, sanse- og kunstterapi på sjukeheimane.

Kristeleg Folkeparti:

Syte for at eldre i institusjonar får moglegheita til å leve eit mest mogleg normalt liv, med normal døgnrytme, sosial kontakt og moglegheit til å kome seg ut i frisk luft.
Gi ektepar moglegheit til å bu på same sjukeheim, sjølv om den eine ikkje har like store behov for pleie
Gjennomføre ei avlastings-reform, der fastlegen kan pålegge kommunen å gi avlasting til pårørande, og pålegget vert følgt av midlar frå folketrygda.
Gjennomføre ein økonomisk forpliktande opptrappingsplan for bemanning i eldreomsorga, og utvikle ei rettleiande minstenorm for bemanning og kompetanse i sjukeheim og heimetenester.

Raudt:

Auke dekningsgraden av sjukeheimsplassar og omsorgsbustadar med heildøgnsbemanning.
Auke grunnbemanninga på dagens sjukeheim og i heimebaserte tenester.
At eldre som ynskjer det, må få moglegheit til å bu heime så lenge dei kan og vil. At dei får eit offentleg gratistilbod, og den praktiske hjelpa som trengst til å klare det.

SSB har rekna på kva auken i velferdstenester vil koste framover.

Gjennom åra er det slik at Noreg med små steg har auka kvaliteten på helse og omsorgstenestene.

Samstundes vil talet eldre over 70 år vekse frå 634.000 i dag, til 1,3 millionar i 2060.

Om også auken i kvaliteten på tenestene held fram, vil vi i ytste fall mangle 95 000 kroner per innbyggar, konkluderer SSB.

SSB varslar at folk må kutte i privat forbruk, jobbe meir, og ha mindre fritid for å klare å betale. Elles må staten nedprioritere andre offentlege ytingar.

Men det handlar ikkje berre om pengar.

Stadig fleire må jobbe innan helse og omsorg

Omsorga er også eit spørsmål om talet på hender.

I dag arbeider 14 prosent av alle årsverk i samfunnet innan helse og omsorg. I 2060 kan andelen bli nær 40 prosent, om veksten i ytingane held fram, varslar SSB.

Det vil vere nærmare ein million årsverk.

Kanskje blir eldre friskare i dag, og kanskje vil familiane hjelpe meir til med dei eldste. Politikarane kan bremse veksten i ytingar.

Men uansett bør ein førebu seg på at andelen innan helse og omsorg vil vekse mot 25 prosent av alle årsverk.

Om det offentlege ikkje klarar oppgåva, kan veksten i eldreomsorga kome uansett. Mange med god økonomi kan heller skaffe seg tenestene privat, meiner SSB-forskaren.

(Tabellen viser utviklinga i talet personar over 65 år i Noreg, kjelde: SSB)

Kommunane: – Vi manglar tusenvis

Ein fersk rapport frå KS viser at nesten ni av ti kommunar alt i dag ser det som svært eller ganske utfordrande å skaffe nok sjukepleiarar. I tillegg manglar landet hjelpepleiarar, fastlegar og bioingeniørar.

Problemet er størst i Utkant-Noreg, men også byområda strevar meir og meir.

Ei undersøking NRK har gjort viser at ein av tre kommunedirektørar ikkje er sikre på om dei kan gi omsorg i heimen til alle som ynskjer det om tjue år.

Dei mest sentrale kommunane svarar at dei skal klare det. Distriktskommunane er i tvil.

Helge Eide er direktør for interessepolitikk i KS.

– Vi er bekymra for at regjering og Storting lovar meir omfattande velferdstenester frå kommunane, men utan realistiske moglegheiter til å innfri løfta, seier han.

Innan eldreomsorg er ni av ti tilsette kvinner, mange jobbar deltid.

Om ingenting skjer med kjønnsbalansen, vil vi trenge ein svært stor andel av kvinner i arbeidsfør alder her til lands i desse tenestene, trur KS.

– Men vi trur rett og slett ikkje at så mange kvinner vil dette, seier Eide.

Så kvifor lovar politikarane endå betre tenester til eldre likevel?

Solberg: – Stikkordet er teknologi

Betre eldreomsorg er eit sentralt valløfte for statsminister Erna Solberg (H).

Høgre lovar mellom anna at eldre skal få byterett på sjukeheimar eller heimehjelpstenester, om ein ikkje er nøgde. Fleire eldre skal få bu heime lenger.

Statsministeren meiner ny teknologi vil forandre eldreomsorga.

– Vi kan auke tilbodet av tenester utan at vi nødvendigvis aukar personellbruken, seier ho.

Statsministeren viser til døme som plaster som målar feberen digitalt, som helsepersonell langt unna kan lese av.

– Vi må bruke arbeidskrafta på å ha fleire varme hender nær folk, i staden for dei andre tiltaka som vi til dømes kan bruke teknologi på.

– Kan dagens unge frykte ei stor ubetalt skatterekning?

– Om vi no ikkje skjønar at på kort sikt er det viktigaste å skape arbeidsplassar i privat sektor som kan finansiere, då vil vi få ei stor ubetalt skatterekning. Vi må ha nok verksemder som har overskot og tilsetjingar til at vi har skatteinntekter.

Støre: – Vi må få fleire i jobb

AP-leiar Jonas Gahr Støre meiner det er realistisk å auke kvaliteten på eldreomsorga.

Partiet lovar at dei eldre skal få påverke tilbodet sitt meir, mindre faste team skal ha ansvar for kvar enkelt.

– Stikkordet er arbeid. Når vi skal dele på rekninga for trygg eldreomsorg og helse, er det viktig at fleire delar på rekninga enn i dag. Det er heilt rett at vi kan mangle viktige fagarbeidarar, men svaret på det er at vi innrettar utdanningane våre betre, slik at vi kan rekruttere fleire unge og få fleire inn i jobb.

– Er det rett av oss å halde fram med å auke velferda?

– Det er ein suksess at folk i Noreg lever lenger, folk skal vere trygge på ei god heimeteneste, og det vil gjelde dei fleste. Vi vil satse meir fordi folk ynskjer å bu heime, men også tryggleik for heildøgns omsorg. Å gå på tvers av det er i strid med det vi står for som eit solidarisk samfunn.

– Urealistisk, seier KS?

– Det seier dei ut frå dei føresetnadane som er i dag, derfor må vi endre politikken. Eg er sikker på at med ny teknologi så kan vi greie det.

Stolar ikkje på politikarane

– No lovar dei, men det er ikkje sikkert dei held løfta. Eg har eigentleg ikkje noko håp om at eg får bu her, seier Arnhild Barmen.

På Barmen er det naboane som støttar ho med oppgåver i heimen. Arnhild insisterer på å betale, sjølv om dei seier det ikkje er naudsynt.

Hanne Marie Utvær er i gang med å slå plenen. Ho plar å ringe Arnhild for å høyre om alt står bra til.

Ho spør seg:

– Kanskje blir samfunnet slik at stadig fleire må jobbe dugnad for å få eldreomsorga til?

Kva meiner partia om:

Eldrebølga?

Denne saka er ein del av «Den store folkevandringa», eit samarbeidsprosjekt mellom lokalaviser organisert i Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkande journalistikk (SUJO) og NRK.

Tanja er den einaste jenta på biletet som har flytta heim

Nær ein av tre norske kommunar hadde 20 eller færre fødslar i fjor.

Les saken

Familien Selvaag flyttet fra Oslo til Lillehammer.

Forskning viser at koronalivet er bedre i distriktet: – Det ble kvelende å være i Oslo

De drømte om mer luft og natur, og mindre nedstengt by. En ny studie slår fast at folk i storbyen har slitt mest.

Les saken

Truls Bernhardsen vil helst bli buande i Kariel i Finnmark

Dei fleste bygdeungdom er som Truls. Dei vil bu, leve og døy på bygda.

Det er ikkje slik at alle bygdeungdommar vil flytte til byen. Fleirtalet vil helst bli buande på bygda, viser ei fersk undersøking. Men dei stiller nokre krav.

Les saken

Legestudenten Marja er like viktig for helsen som for et truet språk

Marja-Elina Varsi har gjort som tusenvis av andre samer: Flyttet fra bygda til byen. Nå håper ordføreren i hjemkommunen at hun kommer tilbake.

Les saken

Sunniva Antonsen Remmen (26) er finansanalytiker og jobber fra Træna, hvor hun er fra.

Sunniva jobber med finans for San Francisco-selskap fra øy med 400 innbyggere

Hun begynte med hjemmekontor hos foreldrene da pandemien brøt ut. Nå har Sunniva Antonsen Remmen (26) kjøpt seg hus på Træna.

Les saken

Mathilde Leivseth, den store folkevandringa, hamarøy, befolkningsfremskriving, telemarksforskning, ssb.

SSB mener Mathildes (20) hjemkommune skal vokse – forsker mener det er en grov bom

SSB spår vekst i folketallet i Hamarøy og mange andre kommuner i distriktene de neste 20 årene. Forsker mener SSB tar systematisk feil og mener de vil få en mye større nedgang.

Les saken