Therése Selvaag Smerud og Johannes Selvaag har bodd i Oslo i rundt 15 år. Nå flytter de.
Det yrende livet de var vant til i hovedstaden, tok brått og plutselig slutt den 12. mars 2020.
Samtidig så de at familie og venner på mindre steder, levde et mer vanlig liv, særlig utover i pandemien.
– I Oslo var alt stengt, men samtidig var det masse folk over alt. Det føltes etter hvert kvelende, sier Therése.
En studie utført av OsloMet slår fast at folk i store byer har slitt mer enn folk på bygda (i bred forstand – omfatter også mindre byer) under pandemien.
Rundt halvparten av de spurte rapporterer om emosjonelt stress.
Samtidig pågår det en rekordflytting ut av Oslo: Aldri før har så mange forlatt hovedstaden til fordel for mindre steder.
Bedre på landet
Paret er ikke de eneste som har følt på negativiteten en nedstengt storby kan gi.
Undersøkelsen fra OsloMet viser at folk i storbyer har trivdes dårligere enn folk utenfor de store byene under koronaen.
Rundt halvparten av de spurte i storbyene meldte om emosjonelt stress. Til vanlig ligger nivået på én av fem.
– De som bor på landsbygda rapporterer om bedre livskvalitet og mindre ensomhet enn de som bor i de store byene, forklarer professor Amy Østertun Geirdal, som har ledet arbeidet med studien.
Hun sier at de tror det har en sammenheng med at korona-innstrammingene har vært mer merkbare og vedvarende i de store byene. Andre områder har knapt hatt smitte, og dermed også færre inngripende tiltak.
Østertun Geirdal tror imidlertid at svarene vil endre seg når byene åpner opp igjen, og at ikke alle som har rapportert om stress har behov for profesjonell hjelp.
Hun tror heller at det er et uttrykk for situasjonen folk står i nå, og at sosial distanse har en betydningsfull påvirkning på mental helse.
Flytter til barndomsbyen
I Oslo jobbet Therése Selvaag Smerud som produsent og koordinator på et kulturhus. De stengte aldri helt ned, og gikk raskt over til digitale produksjoner. Likevel endra livet seg totalt over natta.
– Arbeidsdagen forandra seg. Fra hundrevis av folk innom, til kanskje fem, forklarer hun.
Også for mannen hennes, Johannes Selvaag, som jobber med film, endra livet seg da koronaen slo til.
Paret har datteren Tora (1,5), og et nytt barn er ventet i mai.
En drøm begynte å gjøre seg gjeldende. Noe de hadde tenkt på lenge. Et liv utenfor Oslo, kanskje tilbake til Johannes' barndomsby Lillehammer?
Med koronaen som det siste «puffet» tok de avgjørelsen. Johannes søkte, og fikk jobben som teknisk leder, på filmskolen på Lillehammer. Therése skal forsøke å finne seg en jobb mens hun er i permisjon.
– Det var mange grunner til at vi ville flytte. Å bo i Oslo i en liten leilighet med to barn er ikke så fristende. Ikke alle har råd til store hus i hovedstaden, sier hun.
Rekordflytting ut av Oslo
Mange gjør nå som Therése og Johannes, og vender hovedstaden ryggen. Knut Vareide i Telemarksforskning har fulgt flyttestrømmene i Norge, og også inn og ut av Oslo, i årevis.
Aldri før har han sett slike tall som siste kvartal 2020: Rekordmange flyttet ut av hovedstaden.
– Like mange flytter til byen som tidligere. Endringen er at så mange flere flytter ut, sier han, og legger til at han ikke har funnet noen annen årsak til endringen enn pandemien.
Vareide har også studert hvor de som flytter ut, ender opp. Han forklarer at de flytter litt «overalt».
Særlig ser man en økt tilflytting til byene i Østfold og Vestfold. Men også på Vestlandet ser man en endring, ved at områder som Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal får redusert nettoutflytting.
– Folk flytter både til mindre byer og tettsteder. Det tydeligste er byer i Vestfold, som Sandefjord og Tønsberg. Men vi ser også et byks i typiske hyttekommuner som Hemsedal. Så mange flytter kanskje dit de kommer fra. Eller til hytta.
Trivsel i småbyen
I Lillehammer har familien på snart fire funnet seg godt til rette.
De flyttet rundt påske. Paret beskriver det som et «før og etter», med overgang til stort hus, hage, natur og luft.
– Vi ser veldig lyst på framtiden her nå. Det føles bra, og mer avslappet her. Jeg synes kanskje folk var litt vel avslappet, men det er jo ikke så rart, det er jo knapt smitte her. Det er kanskje derfor folk flytter også, ler Therése.
Tanja er den einaste jenta på biletet som har flytta heim
Nær ein av tre norske kommunar hadde 20 eller færre fødslar i fjor.
Forskning viser at koronalivet er bedre i distriktet: – Det ble kvelende å være i Oslo
De drømte om mer luft og natur, og mindre nedstengt by. En ny studie slår fast at folk i storbyen har slitt mest.
Dei fleste bygdeungdom er som Truls. Dei vil bu, leve og døy på bygda.
Det er ikkje slik at alle bygdeungdommar vil flytte til byen. Fleirtalet vil helst bli buande på bygda, viser ei fersk undersøking. Men dei stiller nokre krav.
Legestudenten Marja er like viktig for helsen som for et truet språk
Marja-Elina Varsi har gjort som tusenvis av andre samer: Flyttet fra bygda til byen. Nå håper ordføreren i hjemkommunen at hun kommer tilbake.
Sunniva jobber med finans for San Francisco-selskap fra øy med 400 innbyggere
Hun begynte med hjemmekontor hos foreldrene da pandemien brøt ut. Nå har Sunniva Antonsen Remmen (26) kjøpt seg hus på Træna.
SSB mener Mathildes (20) hjemkommune skal vokse – forsker mener det er en grov bom
SSB spår vekst i folketallet i Hamarøy og mange andre kommuner i distriktene de neste 20 årene. Forsker mener SSB tar systematisk feil og mener de vil få en mye større nedgang.
Anna og Piotr har vore med på å berge folketalet på bygda, men no snur det
No stansar innvandringa opp, og det kan få alvorlege følgjer for distriktskommunar.
Sara og Joachim måtte gi opp å bygge nytt: – Har pusset opp for 5 millioner
I en av kommunene der det bygges færrest boliger, fikk Sara og Joachim knapt lån til å kjøpe et gammelt, forfallent hus.
Berre ti søkte på departementsjobbar som var meint for folk frå distrikta
Det kom færre søkarar enn normalt då Næringsdepartementet gjorde det mogleg å søka på departementsjobb,